Gi meg noen B2B-bedrifter!

  • 20.10.2017 kl. 21:49

 

 

Nå har det vært stille fra meg i et par dager. For å være ærlig er formen ganske dritt, både psykisk og fysisk. Jeg har følt at jeg har brygget på en aldri så liten influensa eller forkjølelse, hatt behov for mer søvn enn vanlig og ikke minst følt meg tom. Jeg gjør alt, men samtidig ingenting. 

I dag har vi fått utlevert vår andre gruppeeksamen, denne gang i faget Salg og relasjonsbygging. Oppgaven går forresten ut på å måtte snakke med en bedrift, og derfor kikker vi i gruppen litt rundt på nettet etter potensielle bedrifter vi kan kontakte. Om dere har noen tips til bedrifter i Norge som driver med business to business-salg, si ifra! Det vil si en bedrift som selger varer eller tjenester til andre bedrifter. Jeg trenger så mange tips jeg kan få, så kan vi vurdere hver enkelt og begynne å kontakte dem asap :-) 

 

 

Så sliten

  • 17.10.2017 kl. 18:42

 

Jeg blir aldri lei av den fine storbyutsikten! Er veldig takknemlig for at vi har leilighet så høyt oppe, og en vinduskarm å sitte i. 

 

I dag er jeg sliten. Gjennom hele dagen har jeg hatt en sinnsykt vond og dunkende hodepine, akkurat som nå. Det kan være fordi jeg i går leste veldig mye pensum, fordi jeg i dag har vært hos psykolog der jeg fikk vite endelig diagnose og i tillegg dro på forelesning rett etterpå. Jeg dro riktignok fra forelesninga før tredje og siste økt startet, nettopp fordi jeg hadde så vondt i hodet. Da jeg kom hjem laget jeg en skikkelig norsk middag. Kjøttkaker i brunsaus! Det var ganske tidskrevende ettersom det var første gang jeg laget det selv, og ikke minst fordi vi kun har to kokeplater og det måtte litt ekstra planlegging til... 

I kveld skal jeg ikke gjøre annet enn å ta det helt med ro, bortsett fra at jeg og samboeren har veldig veldig lyst på brownies. Heldigvis for oss har vi kjøpt inn brownies-mix fra Toro og nesten nettopp begynt å se Stranger Things på Netflix. Herregud, den er så spennende, W-A-T-C-H I-T! Vi har tre episoder igjen, og heldigvis kommer det mer om bare 10 dager. Så i kveld blir det serie og kake, perfekt! Det er akkurat det jeg trenger før det er på'an igjen med forelesning imorgen. 

 

 

Et innblikk i mitt studentliv - søndag, time for time

  • 15.10.2017 kl. 23:23

 

For å gi dere et bedre innblikk i min studenthverdag, har jeg valgt å vise dere innholdet i denne søndagen - time for time. Nå lurer du sikkert på hvorfor i alle dager jeg har valgt en søndag av alle dager i uken. Jo, det skal jeg selvfølgelig forklare! Dagen beskriver enkelt og greit ganske spesifikt hvordan det er å studere, og hvordan jeg gjør noe studierelevant ut av søndager. Jeg kunne også valgt for eksempel en onsdag der jeg fysisk er på skolen, men forelesningene er tross alt ikke det som alene avgjør studenthverdagen min! 

 

 

11:00 - Rise and shine, sleeping beauty! Haha, neida. Jeg følte meg som et vrak da jeg våkna. Det er ikke vanlig hverdagskost for meg å våkne opp opplagt med et smil om munnen, og i dag er intet unntak. Litt skuffet var jeg også over at jeg ikke stod opp klokken 9, som jeg i utgangspunktet hadde tenkt. 

12:00 - Nå er det på tide med litt (veldig mye) husarbeid, for det er jo tross alt søndag! Jeg og sikkert mange andre ser på søndager som den gyldne mulighet til å shine hjemmet, og jeg er vel ikke den eneste studenten som er helt fersk på å bo alene. En av de diggeste følelsene jeg vet om er å ha det rent og ryddig rundt meg etter et par timer med skrubbing og vasking! 

14:00 - Siste eksamensinnspurt! Klassen min har i rundt en måned holdt på med vår aller første eksamen, nemlig en gruppeeksamen i faget Forhandling og påvirkning. Klokken 14 møttes jeg og eksamengruppa for å ferdigstille og levere inn oppgaven. Vi satt til sammen i tre timer, og sa oss til slutt fornøyd med resultatet. FOR en herlig følelse dette var! Jeg har jobbet veldig hardt og dedikert mange timer til denne oppgaven. Å vite at den er ute av verden er fantastisk med stor F. 

 

 

18:00 - Middagen er klar! Det ble så enkelt som kylling- og pastagryte fra Findus fra frossenavdelinga på Coop Extra. Denne er faktisk veldig god, og det var i tillegg tilbud på disse her i forrige uke. Gjett om jeg og samboeren var rask med å komme oss av gårde til butikken! Studentøkonomien er ikke enkel, så her er det bare å trø til om et godt tilbud dukker opp. 

19:00 - Er det noe jeg er avhengig av, så er det å ha god orden. Jeg elsker å planlegge, lage lister og ikke minst gjøre det hele litt kreativt. Derfor har jeg ei bok dedikert til nettopp det! Jeg har i dag gjort ferdig neste ukes plan. Det er absolutt noe jeg vil anbefale alle studenter å gjøre, for det er så mye lettere å følge med og huske det du skal gjøre. Det er kanskje ikke nødvendig å gjøre like mye ut av det som jeg gjør, men om du har lyst; søk opp "Bullet Journal" på Pinterest, og jeg kan love deg at du blir inspirert! 

Dette ukesoppsettet ble jeg sånn passe fornøyd med, bortsett fra at jeg selvfølgelig presterte i å skrive thursday som tirsdag og tuesday som torsdag... Engelsk? No problem! 

 

Slenger også med et bilde av forelesningsplanen jeg har laget! 

 

20:00 - Nå som jeg har full oversikt over neste uke, kan jeg begynne å se på forelesningsplanene til hvert fag. Dermed kan jeg også begynne å lese pensum. Jo tidligere, jo bedre! Jeg har begynt å lese pensumet til det vanskeligste faget etter min mening, nemlig Marked og samfunn. Her er det tre kapitler i boka "Markedsøkonomiens utvikling", og det er langt ifra den mest spennende boka jeg har lest i... Men da er det ingenting annet å gjøre enn å bare komme i gang, da slipper jeg å bruke hele tirsdag ettermiddag og kveld på å lese. 

 

23:00 - Etter dette blogginnlegget skal resten av denne kvelden skal gå til èn ting, og KUN èn ting: å slappe av. Jeg vet ikke om det bare er meg, men på søndager føler jeg et ekstra stort behov for å spise usunt. Da kan jeg være ekstra takknemlig for at jeg og samboeren i går ikke spiste potetgullet i skuffa som ligger og venter på oss! 

 

 

Weeknd

  • 14.10.2017 kl. 15:17

 

Tusen takk for responsen på gårdagens innlegg! Hver gang jeg skriver slike innlegg er jeg livredd etter å ha publisert det, og forventer masse hat og motgang. Det har utrolig nok aldri skjedd når jeg har skrevet slike innlegg, og faktisk er det sjeldent jeg får slemme kommentarer i det hele tatt! Det er jeg glad for, og jeg tror ikke jeg hadde taklet det heller. Når jeg først snakker om kommentarer, så legger jeg merke til at når jeg kommenterer tilbake til dere her på bloggen, blir emojis gjort om til masse spørsmålstegn???? Hahaha. Det er altså IKKE meningen at det skal stå spørsmålstegn bak kommentarene mine! 

 

 

I dag er det lørdag, og jeg har sovet veldig mye de siste dagene. Jeg har bestandig på alarm for å ikke sove for lenge, og i dag var det såvidt jeg klarte å komme meg opp klokken 10:30. What's going on?! Uansett, i dag blir en skikkelig rolig dag. Jeg holder på å skrive et blogginnlegg i oppgave til en blogger-jobb via skolen, jeg og samboeren min skal lage hjemmelaget pizza i ettermiddag og gomle pizza, potetgull og sjokolade med gooood samvittighet mens vi ser Harry Potter. Forresten har både tantebarnet mitt, mamma og den andre bestemoren til tantebarnet mitt bursdag i dag! Syntes det er ganske spesielt, at på begge deres bursdager fikk de sitt første barnebarn i gave. 

 

Dagens smoothie, her-re-gud jeg elsker smoothie! 

 

Ha en flott dag videre alle sammen! For øyeblikket sitter jeg i senga og skriver på upubliserte blogginnlegg med litt The Weeknd (haha fordi det er helg, neida) på ørene. Jeg bare ser veldig veldig mye fram til mat senere idag, for sulten begynner å snike seg innpå. La tiden gå fort! 

 

Du ser jo ikke psykisk syk ut du da

  • 13.10.2017 kl. 18:31

 

I forbindelse med at det nylig var verdensdagen for psykisk helse, vil jeg skrive et innlegg som viser et scenario som av og til hender i min hverdag som psykisk syk. I tillegg vil jeg snakke om hvor lite synlig psykisk sykdom kan være. 

 

Jeg står inne på badet og gråter. Av sinne, redsel og selvhat. Jeg fokuserer ikke på noe annet enn at jeg fortjener det verste. Så skjærer jeg meg selv. Fire sår har jeg nå påført armen min. De begynner først å svi etter en liten stund. Jeg står foran speilet og ser på refleksjonen av meg selv, hvordan havnet jeg her? Jeg er forvirra, frustrert og full av anger. Hva er det jeg har gjort med meg selv? Sårene svir og verker, jeg skammer meg over dem. Men mest av alt skammer jeg meg over meg selv. 

De første sekundene etter jeg har påført meg selv skade, er jeg ikke der. Ikke til stede. Selv om jeg ser på meg selv i speilet og tenker "hva har jeg gjort nå?", er jeg likevel ikke til stede. Følelsen er rar. Samtidig som jeg er roligere, er jeg i stor grad fylt av anger. Det er ikke akkurat sånn at jeg tenker "Ja Maria, dette fortjente du virkelig", slik jeg gjør de sekundene før skaden er gjort. Så blir jeg redd. Redd for at andre skal legge merke til sårene, spørre spørsmål, be meg om å slutte med det eller bare stirre. Stirre og tenke "herregud, jævla emo". 

Emo. Det ble jeg ikke akkurat sjeldent kalt for tidligere. Kanskje mest på grunn av den sorte stilen min. Kanskje også på grunn av at jeg var deprimert. Vel, kanskje også fordi jeg skadet meg selv. På den tiden var jeg ikke redd for å vise fram sårene mine. Noen ganger gjorde jeg det også med vilje. Kanskje jeg ville at andre skulle se at jeg hadde det fælt. Eller kanskje jeg ville være kul. Hva er så kult med å skade seg selv? Det er ikke kult. 

 

 

Det er stor kontrast fra nå og da. Jeg vil ikke at hele verden skal se mine sår. Jeg nekter å inspirere andre mennesker til å gjøre det samme. Det er ikke en trend å skade seg selv. Det er ikke kult eller edgy. Men jeg vil derimot at hele verden skal forstå. Forstå at psykiske problemer ikke alltid vises på utsiden. Noen ganger vises det med et sår eller et arr, eller ti, eller et slitent ansikt. Noen ganger vises det ikke i det hele tatt. Om noen sier at de er psykisk syke, ikke si imot. På grunn av at jeg ikke ser fysisk syk ut, betyr det ikke at jeg ikke har psykiske vansker. Dere kan ikke se ut i fra utseendet mitt at jeg har hatt en stor utfordring dagen før. Dere kan heller ikke se på utseendet mitt at jeg for noen timer siden skadet meg selv med mindre dere ser skadene. 

Jeg har alltid vært åpen om at jeg er psykisk syk og går til psykolog, men nå har dere lest et scenario i hverdagen min som skjer nå og da. Klarer dere å se dette ut ifra et smilende bilde av meg selv på bloggen? Mest sannsynlig ikke. Det beviser jo også en annen ting. Jeg er et menneske som likevel fungerer. Jeg studerer, blogger, er selvstendig og bor sammen med kjæresten min. Jeg lager middag, handler og gjør husarbeid. Men det som skjer bak lukkede dører, det vet ingen.

 

Innlegget har vært vanskelig å skrive, og jeg har brukt et par uker på å vurdere om jeg skulle poste det eller ikke. Nå som det har vært verdensdag for psykisk helse, tenker jeg at det er ekstra viktig å vise at psykisk sykdom ofte er en usynlig sykdom. Jeg forstår også at det man ikke kan se ikke er like lett å forstå. Tenk litt på scenarioet jeg i dette innlegget skrev om, det er ikke fasiten på å være psykisk syk. Det er likevel en hverdag for mange. Prøv også å tenk litt over hva du sier til andre. Du vet ikke hvilke utfordringer de kan ha, du vet ikke hvor tungt enkelte mennesker kan ta ting. Det kan være nok til at dråpen velter glasset. Vær snille med hverandre. 

 

Skam dere

  • 12.10.2017 kl. 20:42

 

Så har jeg som dyreelsker også fått høre de dårlige nyhetene, at staten skal kutte all støtte til frivillige dyrevernorganisasjoner og i tillegg gi 2 millioner kroner til pelsdyrnæringen som flertallet av Norges befolkning er imot. Det er så ufattelig mange som har uttalt seg om at dette er noe som må bli nedlagt, så hvorfor lytter de ikke? Det har år etter år vært fakkeltog mot pelsdyrnæringa av NOAH med flere tusen oppmøtte. I år skal jeg møte opp her i Oslo den 21. oktober. Det håper jeg du også gjør! 

Trenger jeg engang å si noe om hvorfor jeg er imot pelsdyrnæringa? Ikke egentlig, men jeg sier det likevel. Vi trenger ikke disse dyrenes pels, verken for å holde varmen eller for å se bra ut. Vi trenger ikke å utnytte og drepe disse dyrene. Det er bare helt feil! Jeg driter ærlig talt i om forholdene på pelsdyrfarmene har blitt "bedre", de blir avlet opp og lever fortsatt i trange bur med åpne sår og adferdsproblemer, og blir til slutt drept for at vi mennesker skal bruke pelsen deres på en jakke for at det er "fint". Personlig syntes jeg ikke det er noe attraktivt å gå med et dødt dyr rundt seg. 

 

 

Jeg har en vinterjakke med falsk pels, og det er en ganske digg følelse at et dyr ikke har blitt drept for at jeg skal ha en pelskant på jakken. Denne jakken inneholder hverken pels eller dun, og den er varm nok! Den er også fin nok. Det trenger ikke alle å være enig i selvsagt, men poenget mitt er at det ikke er noe fint å gå rundt med et lik på klesplagget sitt. Sannheten er tøff, jeg vet. Det er sånn jeg velger å se på det, for det er faktisk et dødt dyr. Et lik. 

Jeg viser at jeg bryr meg, og jeg skal selvfølgelig delta på årets fakkeltog mot pels! Følg DENNE linken for å komme til Facebook-arrangementet. Dette skal foregå her i Oslo neste lørdag klokken 17:00. Jeg ser fram til det, og jeg håper på å se et stort oppmøte! 

 

Uken som gikk - Uke 40

  • 11.10.2017 kl. 16:34

 

Jeg beklager for en veldig sen uke-oppdatering, men det er vel bedre sent enn aldri! Uke 40 er omme, og den har rast avgårde i noe som bare føles som et øyeblikk. Fire netter i Harstad har vært herlig, og jeg er nå hjemme i Oslo igjen. Det er veldig rart å kalle denne storbyen for mitt hjem, for hjertet mitt ligger jo i Harstad hos familien. 

 

Ukas høydepunkt: 

At jeg dro på en spontan høstferie til my beloved hometown! Å overraske lillesøsteren min må også ha vært et av de største høydepunktene, jeg og resten av familien prøvde jo så hardt å skjule det for henne, og planla hvordan alt skulle foregå når jeg ankom. Det ble vellykket for å si det sånn!

 

Bilde fra en søndagstur sammen med lillesøster og besteforeldre. 

 

Ukas innkjøp:

Tatoveringa jeg tok på tirsdag kan vel regnes som ukas innkjøp. Jeg er forelsket i den, verdt alle penga! Det var et meget vondt område å tatovere på, så jeg er glad tatovøren jobbet effektivt. Det tok overraskende nok bare litt over en time! 

Bilde nummer 1 er selve tatoveringa, og bilde nummer 2 er et bevis på hovenheten etterpå. Teipen satt ikke stramt i det hele tatt da bandasjen ble festet, men etter et par timer så det ut som på dette bildet! Det er forresten helt vanlig å hovne opp, det kan tross alt regnes som et sår, og det blir veldig ømt.

 

Ukas cravings:

Kinesisk mat! Jeg har hatt så utrolig lyst på det hele uka, og drømmen ble oppfylt på søndag. Det var utrolig koselig, og jeg fikk samtidig benyttet sjansen til å være sammen med tantebarna mine. Fikk veldig lyst på kinesisk igjen nå som jeg skriver det også...

 

Ukas opptur: 

Å se hele familien min har vært en opptur i seg selv! Jeg hadde savnet alle så mye, og jeg er glad jeg benyttet sjansen til å ta turen oppover dit når jeg hadde mulighet og penger til å gjøre det. Selv om jeg nå er ganske blakk, var det uten tvil verdt det. Både skap og kjøleskap er uansett oppfylt etter Kolonial-handel, så det er ingen krise å gå uten penger til fredag! 

 

Bildet er fra en koselig tur i nærområdet til mitt gamle hjem sammen med lillesøster. 

 

Ukas nedtur: 

Selv om det var superfint å komme tilbake til Harstad, er det enkelte steder som vekker dårlige minner og gir meg et indre ubehag. Familien er nok den eneste grunnen til at jeg vil komme dit! Jeg liker selvfølgelig naturen der jeg bodde/ der jeg nå var på besøk veldig godt, men det var likevel litt nedtur å se steder der jeg har opplevd vonde ting i fortiden, og det bringer meg på en måte ti steg tilbake. For eksempel da jeg så en av barnehagene jeg jobbet i for et år siden, jeg hadde det utrolig vondt på den tiden, og det var nesten slik at jeg følte det samme igjen når jeg så stedet. 

 

Jeg kom til Oslo på mandagskvelden, og det var så utrolig rart å stå utenfor Oslo S igjen. Da føltes det ut som at jeg reiste til Harstad dagen før, og nå er det plutselig onsdag. Dagene flyr, og jeg håper de flyr like raskt frem til jul! 

 

Hjemme i Harstad igjen

  • 07.10.2017 kl. 20:56

 

 

Husker dere at jeg for litt over en uke siden postet innlegget "God natt", der jeg skrev at jeg skulle ha benyttet høstferien til å dra hjem, men at det var for sent? Vel, her er jeg. I den trygge hjembyen min Harstad! Det er to måneder siden sist jeg var her, og det føles herlig å gjenforenes med familien. To måneder er ikke det lengste, men det føles lenge ut med tanke på at jeg pleide å se familien min svært ofte før jeg flyttet til Oslo. Jeg er også veldig takknemlig for at jeg får med meg nordnorsk høst i år, det er så fint! 

Grunnen til at jeg holdt reisen skjult på bloggen helt til nå, er fordi jeg skulle overraske lillesøster og mamma! Jeg landet på Evenes Lufthavn klokken 15:00 på torsdag, hentet kofferten og gikk ut til parkeringsplassen. Så kom en velkjent rød Jeep kjørende mot meg, og i bilen satt pappa og lillesøster. Jeg hadde gledet meg så utrolig mye til å se reaksjonen hennes, og jeg har holdt på å sprukket flere ganger. Jeg hadde flere ganger skikkelig lyst til å røpe det for henne, men jeg er glad jeg ikke gjorde det! For reaksjonen hennes var virkelig verdt det. 

 

 

Vi dro rett på hytta til pappa og sov over der til fredag. Vi grillet og hadde det kjempekoselig, så kom storesøster kjørende til oss på kvelden. Jeg har fått møtt en del familie og er "fullbooket" frem til jeg drar herfra om to dager! Det har vært veldig fint å komme til hjembyen igjen for å slappe av og møte familien nå som jeg har sjansen til det. 

 

Velfortjent ferie

  • 04.10.2017 kl. 19:26

 

 

Nå har jeg tatt høstferie på ordentlig! Eller, jeg har jo på en måte hatt høstferie helt siden forrige fredag da. Jeg hadde ei forelesning idag som jeg fulgte med på live, fram til både streamen og nettet vårt klikka. Nå kommer jeg meg ikke inn på opptaksiden for å se den, så jeg regner med det er en teknisk feil og må prøve igjen senere. Når jeg har sett denne forelesninga, er jeg klar til å ta det helt med ro fram til tirsdag i neste uke, da begynner vi på'an igjen med forelesninger og innlevering av vår første eksamen. Jeg har til nå lest pensum og jobbet med eksamensoppgaven som bare fy, så jeg er uten tvil klar til å slappe av! 

Ellers klarte jeg heldigvis å bestå en skoleprøve på nettet på første forsøk idag! Det er nødvendig at vi består disse prøvene for å få ha eksamen i desember, og det er til sammen tre stykker, så en av tre er unnagjort.  

 

For noen dager siden hadde jeg og samboeren en liten shoot i leiligheten vår. Jeg tenkte det oransje genservalget mitt passer bra til dette høstferie-innlegget! 

 

 

Forresten så føler jeg meg skikkelig dritt i dag, jeg holdt blant annet på å svime av i dusjen tidligere. Det er ikke første gangen det skjer, så jeg kjente igjen mønsteret. Da måtte jeg bare sette meg ned på badgulvet en stund og ta det helt med ro. Ellers har jeg vært slapp og hatt hodepine hele dagen, så om jeg blir syk nå som jeg har høstferie kommer det til å klikke for meg. Jeg får håpe jeg bare er sliten etter en tøff periode, og at det er over imorgen. Det er min største drøm akkurat nå, haha! 

 

 

Min nye Harry Potter-tatovering

  • 03.10.2017 kl. 17:41

 

 

Nå er den nyeste tatoveringen min tatt! Den ble nok en gang tatt på Blue Arms, men denne gang av Tony. Jeg anbefaler studioet på det varmeste, de er utrolig flinke og hyggelige! Som jeg tidligere har sagt, er dette en Harry Potter-inspirert tatovering, og som dere kanskje også vet har jeg jo en Harry Potter-tatovering fra før også! Så, her er den nye:

 

 

Jeg kan si litt om meningen bak denne her. I en av Harry Potter-filmene/bøkene sier Dumbledore til elevene sine: "Happiness can be found even in the darkest of times, if one only remembers to turn on the light". Dette ordtaket syntes jeg er veldig fint! Det relaterer kanskje ikke alltid til meg og min tankegang, men det er en fin påminnelse. Etterhvert vurderer jeg kanskje å legge til ordet "Lumos" til tatoveringen, nemlig fordi Lumos er trylleformelen som gir lys. Det kan bli en fin sammenheng, men jeg får se hva jeg føler for etterhvert! Jeg tenker jo uansett automatisk "Lumos" når jeg ser denne tatoveringen nettopp fordi det er et lysglimt som kommer ut av staven. 

Vondt? JA! Jeg vil si den på en måte var like ille som de andre jeg har på nedre del av armen, men dette er jo den største tatoveringa jeg har tatt til nå. Tatovøren sa selv at dette ikke er det beste området å bli tatovert på med tanke på smerte, men det er så verdt det! Akkurat nå har jeg på bandasje, området svir og armen har hovnet ganske mye opp. Det er jo selvfølgelig vanlig, og jeg opplevde det samme med de andre tatoveringene. Nå gleder jeg meg bare til å se den imorgen! Meeen så gruer jeg meg jo til å måtte vaske vekk størknet overflødig blekk på et sårt og ømt område... Den tid, den sorg. 

Jeg er utrolig fornøyd! Så om du skal tatovere deg i Oslo, bør du absolutt sjekke ut Blue Arms.

 

 

Nerver

  • 02.10.2017 kl. 18:05

 

 

Jeg er neeesten ferdig med eksamensoppgaven, og jeg er så lei at jeg har lyst til å kaste opp. I går kveld satt jeg i flere timer og skrev hele oppgaven på nytt. Den er nå en hel del kortere enn den forrige, men jeg føler også at jeg ikke har fått en skikkelig analyse på kun 1100 ord der mange ting skal med. Jeg ble så stressa på et punkt igår at jeg bare måtte søke opp "Yoga with Adriene" på Youtube og finne frem matta, haha..

I dag tar jeg det med ro, for jeg har ingen forelesninger denne uka, annet enn onsdag. I morgen skal jeg ta tatovering da, og jeg gruer meg skikkelig! Jeg vet at jeg syntes det gjør veldig vondt, og jeg tørr såvidt å tenke på hvor mye vondere det kommer til å gjøre på innersiden av overarmen i motsetning til de jeg har fra før på nedre del av armen. Update kommer selvfølgelig imorgen, jeg bare gleder meg til det er over. #pyse

 

Studentlivet

  • 01.10.2017 kl. 17:59

 

 

Denne helga har jeg faktisk ikke gjort noe annet enn å jobbe med eksamensoppgaven. Jeg begynner å stresse litt, for jeg må si meg ferdig med den før onsdag i neste uke. Det er tross alt en gruppeeksamen som vi også skal bruke tid på å sette sammen og skrive litt om på. Foreløpig har jeg 1600 ord, jeg er ikke ferdig med oppgaven, og jeg skal egentlig maks ha 1000 ord til sammen... Her blir det masse "kill your darlings" ser det ut som!

Nå begynner jeg å kjenne på den typiske studentøkonomien. I neste uke skal jeg gjøre noe spennende, så da må jeg prøve å spise veldig billige måltider framover! Om dere har noen tips, skrik ut (vi spiser ikke sjømat). Jeg trenger det sårt!

 

 

 

 

Anastasia Beverly Hills Subculture Review

  • 29.09.2017 kl. 19:56

 

Til tross for mye kritikk og dårlig omtale, bestemte jeg meg for å kjøpe øyenskyggepalettet Subculture likevel! Her kommer et par bilder og mine ærlige meninger om palettet er verdt pengene eller ikke. 

 

 

Hvor du kan få tak i det: Jeg kjøpte det fra Kicks, og jeg kan være enig i at prisen er stiv. Hele 545,- for et øyenskyggepalett! Jeg hadde heldigvis et gavekort og fikk 100,- i avslag. Prisen til palettet er ikke like høy på Anastasia Beverly Hills sin egen nettbutikk, og grunnen til at det er så dyrt i Norge er at det er 25% merverdiavgift på kosmetikk. Skulle man ha bestilt det fra ABH sine sider, ville det resultert i å være like dyrt som i Norge, om ikke dyrere på grunn av denne avgiften. 

Fargene: Jeg kan starte med å vise dere swatches på armen min. Min hudtone er varm med gule undertoner og meget lys, sånn at dere vet det! Fargene vil ikke se helt like ut på alle hudtoner. Men hallo, FOR noen pigmenterte øyenskygger! Og fargene er veldig fine, ikke minst.

 

Verdt det?: Min mening er at det kanskje ikke er verdt å betale så mye penger på et palett som inneholder færre farger enn et Morphe-palett til 300,-. Men er du en sminkeentusiast, skal jeg ikke stoppe deg fra å kjøpe det! Jeg digger fargene, og jeg digger Anastasia Beverly Hills. Absolutt en fin gjenstand i sminkemappa om du er interessert i sminke! Er du mest interessert i nøytrale eller brune farger, er dette kanskje ikke palettet å gå for med tanke på prisen. 

Hvordan det er å påføre: BE AWARE, disse fargene er veldig pigmenterte, så det her gjelder det å være forsiktig med påføringen. Det er mye bedre å bygge opp fargen litt for mange ganger enn å påføre en skikkelig fargeklatt med en gang! Derfor tar jeg bare litt produkt på kosten om gangen, og bygger opp fargen til ønskelig nivå. 

 

 

Jeg er veldig glad for at jeg kjøpte det! Selv om det ikke ser ut som at det er mange farger her, kan man likevel lage mange forskjellige looks og kombinere farger. Med tanke på at jeg også har "søsteren" Modern Renaissance-palettet kan jeg bruke farger derfra også! Jeg vil si at jeg er mest glad i Modern med tanke på fargene, men Subculture er absolutt noe jeg er fornøyd med. 

 

God natt

  • 28.09.2017 kl. 23:50

 

 

God kveld, eller kanskje jeg bør si god natt? Jeg skriver noen blogginnlegg til utkast akkurat nå, som med andre ord til si at jeg holder på med flere upubliserte innlegg. Et av dem er svært personlig, og jeg er veldig usikker på om jeg vil publisere det. Det forteller noe utrolig vanskelig og tungt som foregår nå for tiden, det er veldig personlig med andre ord. Samtidig føler jeg at det er et viktig innlegg. Både viktig for at dere skal forstå meg, og at dere kan åpne øynene for andre i samme situasjon. Jeg tror det lureste jeg gjør er å få noen andre til å lese gjennom det først. Eventuelt skal jeg bruke noen dager på tanken. 

Nok om dette hemmelighetsfulle innlegget det ikke engang er sikkert jeg vil dele med omverdenen! Jeg har helg nå, faktisk en veldig lang helg. I neste uke har jeg kun en forelesning! Det er vel en slags høstferie, og da kunne jeg jo dratt hjem til Harstad, men det er jo litt sent å bestemme seg for nå da... Jul, kjære jul. Kom fort! 

 

Musikksmaken min?

  • 27.09.2017 kl. 18:59

 

 

Hver gang noen spør meg hvilken musikk jeg hører på, så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Som oftest sier jeg bare "alt", fordi ja, det er faktisk sant. Alt kommer litt an på humøret og stemninga jeg er i. Dersom jeg for eksempel skal lese eller tegne og trenger å ha noe rolig i bakgrunnen, hører jeg på "Piano in the background"-lista på Spotify. Jeg elsker den! 

Jeg kan høre på nåtidens pop, russelåter, chillstep, metal og alt mulig rart. Jeg syntes at sanger innenfor alle sjangere kan være bra, og jeg vet ikke helt hva jeg ser etter i en sang heller. Jeg kan jo også syntes at en countrysang er fin eller koselig selv om jeg ikke direkte er noe fan av sjangeren i seg selv. Så konklusjonen er; jeg hører på det meste så lenge jeg syntes det er bra! Er ikke det en grei oppsummering? 

 

Et veldig kjedelig bilde i dårlig kvalitet tatt for noen uker tilbake, og jeg har dessverre ingenting annet på lager. Shame on me 😬

 

Akkurat nå for eksempel, er jeg lei av pensumlesing og trenger en liten pause, så da hører jeg på Marigold av Periphery. Kanskje ikke den sangen de fleste av dere ville lett fram frivillig, he-he. Men uansett, jeg må lese videre og deretter dra på butikken. Ha en fin kveld!

 

mairho

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no