Da har jeg funnet ut at edderkoppfobien min er tatt til the next level. Jeg beklager på forhånd språket mitt. Jeg satt i sofaen med pcen på fanget. Ante fred og ingen fare. Skrev på et upublisert blogginnlegg. Så legger jeg merke til noe i sidesynet; en bitte liten edderkopp som henger ned fra taket. Jeg kaster pcen fram på bordet mens jeg vrir hele kroppen for å unngå edderkoppen. Hopper opp fra sofaen og løper et par meter unna. Studerer den lille edderkoppen spinne seg opp og ned, med hjertet i halsen så klart. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Verst av alt; jeg prøvde å skyve pcen vekk fra området slik at ikke edderkoppen skulle spinne ned til den, men idet jeg flytter rolig på pcen, følger edderkoppen i lufta etter. Med akkurat samme bevegelse som pcen. Den jævelen har klart å feste seg til pcen på en eller annen mystisk måte. Faen altså. Der satt jeg fint i det. Så, jeg flytta unna alt som var i nærheten bare sånn i tilfelle, og deretter løp jeg inn på badet for å gjemme meg. GJEMME MEG?!!! For en bitteliten edderkopp i stua?! Jeg stod der inne med skyhøy puls, så desperat og redd rundt meg etter andre potensielle edderkopper. Løftet på håndduker og dolokk. Kikket i kriker og kroker. 

Da jeg endelig hadde manna meg nok opp, grep jeg fatt i cardiganen min og hev den over hodet mens jeg sprang inn på kjøkkenet, forbi stua. Der gikk jeg i sirkler og lurte på hva i alle dager jeg skulle finne på nå. Ikke være inne i stua ihvertfall, ikke faen. Jeg tenkte faktisk at om jeg så en til edderkopp nå, kom jeg til å dø av skrekk. Sånn helt seriøst. Men hva tror dere skjedde da jeg hadde roa meg litt ned og skulle lage mat? Jeg skulle vispe sammen en saus, helt til jeg slapp vispen for å steke mat, så la jeg merke til en ny en. Som hang ned fra vispen. Nå er dagen kommet, tenkte jeg. Dette er dagen jeg kommer til å bli gal. 

Da Mathias endelig kom, måtte han løfte pcen opp og blåse på den flere ganger for at jeg skulle tørre å bruke den igjen. Han måtte ta vispen, som jeg så pent hadde slengt fra meg i vasken, og deretter legge den i oppvaskmaskinen. Hvordan i alle dager kunne jeg klart og bodd helt alene? Det hadde jeg ikke. 

Jeg tror faktisk fobien min for edderkopper har blitt mye verre enn den noen gang har vært. Selvfølgelig, jeg har hatt slike episoder før, men aldri med så ufattelig små edderkopper som dette. Jeg får hjertebank bare med tanken på en edderkopp. Bare det å ta på et bilde med en edderkopp freaker meg ut. For eksempel om jeg scroller på mobilen og ser et bilde av en edderkopp, klarer jeg ikke å være borti skjermen der edderkoppen vises. Samme med bøker. Om det er bilde av en edderkopp i ei bok, blar jeg fort over og nekter å være borti bildet. Jeg kan være redd fluer også, men overhodet ikke på samme måte som jeg er redd edderkopper. Ser jeg så lite som en miniatyredderkopp, viser jeg meg ikke på det samme rommet på en uke.