Det man tar for gitt

 

 

Jeg har to bein å gå med, to hender å gripe ting med, to øyne å se vakre ting med, to ører til å høre på den beste musikken jeg vet om, en munn å spise herlig mat med, en hjerne med minner og kunnskap, og en kropp som fungerer som den skal. 

Jeg tror at jeg, og sikkert flere tar det for gitt. Tenk så heldig jeg er! Jeg kan når tid som helst få en hjerneskade som gjør at jeg ikke fungerer som jeg gjør idag, jeg kan når som helst bli blind, lam eller miste ei arm eller et bein. Man vet aldri, og man kan ikke forutse ulykker. Jeg mener selvsagt ikke at mennesker med et eller flere handikap ikke kan være lykkelig! Alle kan være lykkelige i forskjellige situasjoner, på forskjellige måter. 

Jeg som har kroppsdeler som fungerer som de skal, finner det helt vanlig å kunne bruke kroppen min normalt, men hva om jeg en dag skulle bli handikapet på en eller annen måte? Livet mitt ville nok blitt veldig annerledes med tanke på at jeg er vant til hvordan jeg er nå. Til alle som fungerer normalt i hverdagen; tenk over det oftere. Hva om du plutselig en dag våknet opp blind, havnet i ei ulykke som gjorde deg lam eller at du fikk en hjerneskade som gjorde at du ikke lengre klarte å tenke som du vanligvis gjorde før? Det ville kanskje ha føltes ut som en bit av livet ditt brått ble revet fra deg, ikke vet jeg. Jeg vet iallefall selv at jeg er veldig takknemlig for at jeg har alle mine sanser, og har mulighet til å gå, se, høre, smake og tenke. Det gjenstår bare å bli flinkere til å minne meg selv på det oftere. 

 

6 kommentarer
    1. Jeg så en video for en tid tilbake hvor hovedpersonen spurte seeren: “Hvis du kunne velge mellom å få en kjempesum med penger, eller bli lam fra nakken og ned, hva ville du velge?” I utgangspunktet skulle man jo tro at dette var selve definisjonen på en “no-brainer”. Men det viser seg – iallfall ifølge den videoen – at dersom man intervjuer en rekke personer som har blitt uventet rike, og en rekke personer som har mistet førligheten fullstendig, så er det ingen forskjell i opplevd lykke et år etter at forandringen inntraff.
      Jeg finner det vanskelig å tro på, men hvem vet…

    2. Jeg tenker ofte over dette i forbindelse med kroppspress. Folk tyr til så mye og gjør omtrent hva som helst for å oppnå den ideale kroppen og se attraktive ut. Men så glemmer man da hva man egentlig har kroppen til, og at den ideale kroppen faktisk er en kropp som fungerer, som er frisk og sterk. Viktig å ikke ta det for gitt, og også ta godt vare på det man er så heldig å ha!

    3. Pantograf: Vel, som jeg sa så tror jeg ikke det er et problem å være lykkelig selv om man har et eller flere handikap. Jeg velger derimot å være takknemlig for at kroppen min fungerer som den skal, og at det ofte er lett å ta det for gitt. Det ville jo være en ganske drastisk forandring om jeg plutselig en dag ble lammet og ikke lenger kunne drive på med mine hobbyer som pole dancing og fotografering, men så kunne jeg kanskje funnet lykken i andre ting. Lykke er jo også individuelt, for rike mennesker kan være ulykkelige, og det kan også handikappede 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg