De eneste grunnene til at jeg spiser kjøtt er: 1. Jeg syntes det er godt. 2. Jeg er vant til det og er oppvokst med kjøtt i kostholdet. 

Jeg har i omkring to hele år tenkt tanken på å kutte ut kjøtt fra kostholdet mitt av to enkle grunner: 1. Jeg bryr meg svært mye om dyr og dyrevelferd. Egentlig ønsker jeg ikke å spise dyra jeg er glad i. Det gjelder alle dyr, både okse, gris, lam og kylling. 2. Helsa. For å si det sånn er ikke helsen min på topp. Jeg tror selvfølgelig ikke alle helseplagene mine kommer av at jeg spiser kjøtt, men jeg tror for eksempel fordøyelsen min ville blitt bedre dersom jeg slutta å spise det. Jeg hadde også begynt å spise utrolig mye mer grønnsaker, og brukt planter som hovedingrediens i mange middagsretter. Det sier kanskje seg selv at det er litt sunnere. 

Jeg så nettopp dokumentaren What The Health på Netflix, og den anbefaler jeg alle å se. Jeg ble ganske satt ut av hvor mye markedsføring og penger har og si for at til og med kreftforeninger i USA reklamerer og oppfordrer andre til å spise rødt kjøtt. Hvor mange studier finnes det ikke på at kjøtt, spesielt rødt kjøtt, har en stor betydning til økt risiko for kreft? Kreft- og diabetesforeninger nektet å la seg intervjue, og nektet å snakke om det. Det som derimot ble funnet ut var at disse foreningene ble sponset og fikk store summer penger av kjøttprodusenter. Der har dere svaret. Penger. 

Det eneste som holder meg igjen er familiemiddager. Faktisk, det er det eneste problemet. Min familie bruker som de fleste andre kjøtt i hverdagen og til middagsretter. Jeg ville ikke klandret noen, og jeg ville aldri prøvd å overtale eller påtvinge noen en vegetarisk diett.

Det føler jeg også ville blitt veldig kjipt, at i det jeg hadde sagt “jeg er vegetarianer”, ville tusenvis av spørsmål og fordommer dukket opp fra alle kanter. Ikke minst ville jeg kanskje blitt anklaget for å være trangsynt. Noen tenker automatisk at vegetarianere er noen tullinger, at man prøver å ta over hele verden, eller at man prøver å påtvinge andre et likt kosthold. 

For å si det sånn hadde det nok blitt et problem for familien å invitere meg på middag, og jeg ville mildt sagt vært forberedt på at jeg måtte ha tilberedt all maten min selv, utenom restauranter. Det gjør meg ikke særlig mye da. Jeg har ikke lyst til å støtte kjøttindustrien mer, for jeg har tross alt tenkt tanken i noen år. Jeg har alltid hatt den lille frykten i bakhodet og tenkt: “nei, jeg kommer aldri til å klare meg uten kjøtt, det kommer til å bli for vanskelig, bla bla bla”. Det er jo ikke verre enn å kutte det ut? Det er jo ikke akkurat sånn at jeg er avhengig.