Vi har nå bodd i Oslo i ei uke. Jeg har mange forskjellige tanker som surrer rundt i hodet mitt, og de fleste er: uvant, skummelt, greit, stort også videre. Jeg merker at det er vanskelig å få venner og bekjente, så jeg vet foreløpig ikke hvordan studietiden min kommer til å bli. Jeg får selvfølgelig håpe på det beste! En typisk følelse jeg også har kjent på, både her i Oslo og “hjemme” i Harstad, er at det er en utfordring å være meg selv. Jeg klarer bare ikke, for jeg prøver alltid å tilpasse meg andre i forhold til hvem de er, hvordan interesser de har og hvordan de oppfører seg. Så lettere sagt har jeg disse typiske identitetskrisene jeg hadde hjemme også. 

Så den egentlige meg, hvem er det? Hun som elsker memes og er litt gal, eller hun som er basic og forsiktig? Det er vanskelig å både vite og velge. Det er vanskelig å ta av den maska, dere vet jo den. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og ellers da. Det er mye større og tusen ganger mer folk i gatene enn det er i lille Harstad. Det er på en måte greit, men også skummelt. Jeg har observert merkelige ting både på trikken, i byen og til og med bygget vi bor i. Her finnes alle mulige slags folk, det er sikkert og visst. Heldigvis finner jeg lett ut av hva som er greit og ikke. 

Jeg har en viss grad hjemlengsel, men aller mest fordi jeg savner folkene. Det vil si familien og mine aller nærmeste venner, men heldigvis holder vi kontakten mens jeg er her. Så kommer jeg jo hjem til jul da! Det er fortsatt noen måneder til, men det kommer til å gå fort så lenge jeg trives på skolen. En annen ting jeg tenker på er at jeg aldri i livet hadde turt å flytte hit alene, så jeg er glad jeg har Mathias sammen med meg. Da har jeg noen å snakke med in real life, og ikke bare på telefonen eller Facebook.