Ikke mitt peneste øyeblikk. Sliten + tur i marka + gressallergi = dårlig kombo.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå har jeg og Mathias bodd sammen i over en måned, og jeg tenkte å skrive litt om hvordan jeg og vi syntes det fungerer. Jeg kan starte med å si at det faktisk ikke har vært så mye forskjell fra da vi bodde i Harstad hos hver vår familie, for vi overnattet nemlig sammen hver eneste dag. Det var et og annet sjeldent tilfelle vi ikke sov sammen, men det var sjeldent. Dessuten har vi flere ganger vært alene hjemme sammen over perioder, og det har jo egentlig vært veldig likt som nå. 

Vi har hvert vårt studie til forskjellig tidspunkter på dagen, så vi ser ikke hverandre 24/7, og det er greit! For jeg vil tro vi (ihvertfall jeg) har behov for å være litt alene i hverdagen også, og alenetid får vi jo når den ene er på skolen og den andre ikke. Ellers prater vi ikke heeeele tiden, for jeg sitter enten ved skrivepulten eller i senga med pcen, Bullet Journalen eller skolebøkene. 

Vi får likevel tid ilag, for vi sover sammen, spiser middag sammen og snakker når vi ikke sitter hver for oss med egne gjøremål. Konklusjonen er at det går veldig bra! Vi diskuterer og er uenige av og til, som de fleste andre er også. Ellers trives vi i hverandres selskap. Jeg tror det hjelper veldig at vi får litt alenetid i hverdagen, og ikke minst at vi er trygge og ærlige med hverandre! 

Jeg kan også legge til at jeg sliter med sterke humørsvingninger, så jeg kan være mye sint . Men jeg går tross alt til psykolog for øyeblikket, så det hjelper nok litt på. Til tross for at jeg har et veldig skiftende humør, funker det fint å bo sammen! Og jeg er forresten veldig glad for at det er Mathias jeg bor sammen med, for jeg tror ikke noen andre ville holdt ut med meg, og jeg tror ikke jeg ville holdt ut med noen andre.