Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Åh, jeg vil gråte! Det er nå seks små dager til jeg og Mathias reiser tilbake til Oslo. Jeg har snart vært i Harstad i en måned, og tiden har virkelig gått altfor fort! Det føles så tungt å forlate familien, og det er tristere enn noen gang. Da jeg flyttet herfra i fjor sommer, gråt jeg ikke en eneste gang før vi dro avgårde med flyttelasset. Jeg sier gang på gang at “jeg er så takknemlig for at jeg flyttet til Oslo og vekk fra byen og folkene”, men hjemmet mitt vil alltid forbli her. Det er så vanskelig, men jeg vet at jeg kommer til å måtte bli boende i Oslo i mange år. Selv om byen virkelig er flott og jeg trives der, så er ikke familien i nærheten. Jeg håper at jeg kan flytte tilbake til Harstad en vakker dag, for jeg har drømt om å ha et fint hus her med vakker utsikt og hage i løpet av livet mitt! Jeg kan bo hvor som helst i verden, og boligen kan være så fin den bare vil, men ingenting kan måle seg med hjembyen min. Der er vel litt sånn med de fleste? Ja, jeg syntes kanskje det er mer ubehagelig å ta buss i Harstad, jeg kan syntes at det er kjipt at “alle” vet hva historien min er og hvilke dårlige valg jeg har tatt, men jeg føler meg i det minste trygg her, og det er gull verdt å ha omtrent hele familien i samme by!

Joda, jeg lengter visst hjem after all. Heldigvis har jeg blitt litt varmere i trøya når det kommer til å bo i en fremmed by. Jeg har blitt mer selvstendig, og mesteparten fikser jeg og Mathias selv. Vi trives der vi bor, men jeg savner så klart Harstad og familien min. Det føles kanskje ekstra tungt ettersom jeg har vært her så lenge nå, og det “plutselig” blir en endring i hverdagen der det kun er Mathias og meg. Jeg kan ikke traske rundt i nabolaget med lillesøsteren min, jeg kan ikke dra på besøk til besteforeldrene mine, eller klemme tantebarna mine, eller kjøre tur med storesøsteren min. Lista er lang, og dessverre vet jeg ikke om jeg kan komme til Harstad i høstferien i år, så jeg frykter at neste gang jeg er her blir til neste jul. Å, det virker så lenge til! Jeg hååper at jeg i det minste får mulighet til å komme til Harstad èn gang før jul. Et halvt år i strekk i Oslo er for mye for meg!! Det er så rart at jeg for bare litt siden måtte fremskynde flybillettene mine nordover, og at jeg lengtet så ufattelig mye, og nå er oppholdet mitt her straks over… Hvorfor må tiden gå så fort?