Det føles så rart at det allerede er 1 år siden jeg besøkte storesøster på sykehuset da lille Dan Emrick var helt nyfødt. Perspektivet mitt på barn og babyer forandret seg helt da jeg ble tante for første gang, nå er jeg mye mere begeistret for dem enn før. Snart er han jo ikke baby lengre, han kan allerede gå og si “mamma” og “se” og “ja”++
Jeg syntes det er kjempetrist at han skal bli stor. Skulle ønske han kunne være så liten bare litt lengre! Jeg er nesten fortsatt sjokkert over at han kan gå ordentlig, da jeg var i Stavanger i sommer hadde han akkurat begynt å røyse seg og gå etter sofaene og bordene osv. I dag var det så søtt da han gikk fort bort til der jeg stod, strakk ut armene og smilte skikkelig. Det er nok det jeg kommer til å savne mest, de små søte hendene og bollekinnene og smilet ikke minst. Jeg skal nyte den tiden tanteungene mine enda er små, tiden går altfor fort!
I morgen er heldigvis siste skoledag før den lille høstferien vi har torsdag og fredag. Det blir fint med langhelg ettersom jeg har klart å komme meg på skolen hver eneste dag siden vi startet, ikke helt likt meg men helt klart en veldig positiv ting! I dag ble jeg endelig ferdig med fotooppgaven og kanskje jeg legger ut resultatet i morgen. Nå skal jeg snart ta kveld, er ganske trøtt nå egentlig. God natt!
Så herlig hun var! Fine bilder :))