Jeg har herved ompottet min første plante! Den er snart et år gammel, og jorden så skikkelig tørr og stygg ut, så da tenkte jeg at det var på tide ettersom det går mot vår. Jeg tok en tur til Plantasjen (sikkert min favoritt-butikk of all time) og kjøpte inn en litt større plantepotte, en enda litt større potte og blomsterjord. Jeg klarte selvfølgelig ikke å dy meg, og kjøpte en plante til den gamle potta som nå skulle byttes ut, hehe.
Ettersom dette er første gang jeg ompotter noe som helst, vet jeg jo ikke om jeg har gjort det riktig. Vi får bare krysse fingrene for at den ikke ligger dau i morgen tidlig!
Planten jeg kjøpte (til venstre) heter visst Ctenanthe Burle-Marxii. Et navn jeg personlig aldri kommer til å huske, men da vet dere iallefall det. Til høyre ser dere planten som er ompottet! STOLT.
Men en ting skal være sikkert, og det er at jeg likte følelsen av å stelle og styre med planten! Det føles liksom bra å gjøre ting selv, og ikke minst føle at man får det til. Det er jo noe som skal holdes i live, vokse og ha det bra. Jeg vet ikke, det er vel bare noe med det?
I fremtiden når jeg og M skaffer oss større bolig, blir det uten tvil flere planter og relaterte prosjekter i hus! Det hadde vært veldig kult å dyrke både mat og andre planter selv. I den lille studenthybelen vi har nå er det ikke vits å tenke tanken på dyrking engang. Jeg har også lyst til å kjøpe en svær arekapalme nå som de er på tilbud, but where to put it? 😭
Denne uken som gikk var jeg i Harstad fordi det var konteuke på skolen, og derfor hadde jeg fri. Det ble en hektisk uke, men jeg er klar til en ny der jeg er tilbake til rutinene her i Oslo. Vi kom hjem i natt med hver vår hamburger fra Burger King, og jeg var så sliten og trøtt at jeg sloknet like etterpå. I dag ble det dessverre ingen gruppeterapi på meg da jeg har hatt vondt i magen, og vært veldig sliten både i går og i dag. Jeg har jo bare meg selv å takke på grunn av all stressingen! Dagens middag ble rett og slett bare frossenpizza, noe annet orket jeg ikke.
Nå snakker jeg meg bort, som vanlig. Tilbake til det innlegget egentlig handler om; uken som gikk!
Ukas høydepunkt:
Karnevalet vi hadde på lørdag var ukas høydepunkt! Banankostymet mitt ble derimot lagt på hylla etter bare en times tid, det var nemlig irriterende å ha på. Faktisk gav de fleste opp kostymene sine, hehe.. Det var likevel gøy, og vi dro på byen senere på kvelden! Der var jeg derimot ikke lange tiden før jeg ble sliten og lei, og aller helst ville dra hjem med en kebab fra min elskede Bella Napoli, så det gjorde jeg.
Hahahaha, IKKE et ekte smil bare så det er sagt.
Ukas innkjøp:
Det ble faktisk litt shopping i lille Harstad! Jeg kjøpte en genser jeg har ønsket meg en stund fra Bik Bok, vipper, eyeliner, og en del accessories fordi Glitter-butikken hadde opphørssalg. Jeg kapret noen skatter til både halv pris og 70% avslag. Deriblant ny veske, øredobber og et smykke i gull, en hårbøyle, og scrunchie-hårstrikk fordi jeg har brukt ihjel det jeg hadde fra før.
Flere butikker i Harstad legges ned for tiden, og det er ganske dødt i sentrum. Derfor syntes jeg det er viktig å støtte de få butikkene som er igjen, og det oppfordrer jeg dere til å gjøre! Prøv å handle mer lokalt enn på nettet (så fremt det lar seg gjøre, så klart).
Ukas opptur:
Helt klart å se familien og vennene mine igjen! Jeg savner dem jo utrolig mye, så det er alltid godt å kunne møtes igjen.
Dette portrettbildet tok jeg av Lisa, og det ble brukt i arbeidskravet jeg leverte inn i natt (!!!). Jeg digger dette bildet!
Ukas nedtur:
Dessverre har nesten hele Harstad-turen vært et stort stress. Det var ikke mange dagene jeg var der, og jeg hadde nok sagt ja til litt for mye. Dermed ble det hakket for intenst med planer og gjøremål om dagene! På grunn av det er jeg veldig sliten nå, og stresset har gått hardt utover magen blant annet. Jeg må virkelig roe meg ned, og huske på at jeg ikke kan si ja til alt eller møte alle sammen neste gang jeg er i Harstad en liten tur! Ettersom jeg har ei uke skolefri i mars, vurderer jeg en ny tur hjem, men jeg er ennå usikker med tanke på at jeg har mye å gjøre til eksamenen vi har. Tiden får vise, men jeg må egentlig bestemme meg asap! Det er liksom bare to uker til jeg eventuelt drar, haha…
Ukas sang:
Kan jeg si hele Abba? Jeg har blitt hekta nå den siste tiden. Særlig etter at vi blæsta Abba i bilen på vei til Sverige på torsdag! Jeg klarer ikke velge èn sang, så det får bli Chiquitita og Dancing Queen.
Denne uka har jeg egentlig ikke særlig mange andre planer enn skole, og selvfølgelig en terapitime midt i uka. Nå som arbeidskravet er innlevert (takk gud), står eksamenen for tur. Oppgavene er som følger: en reklamefilm om en students hverdag på skolen jeg går på, samt en detaljert prosjektbeskrivelse til den, og en dokumentarisk bildeserie på 12-16 bilder med et tema som er av generell samfunnsinteresse, og i tillegg en metoderapport til den. Det høres kanskje ikke mye ut, men det tar mye tid, og det ligger masse arbeid bak.
Akkurat nå er jeg lost, og vet ikke helt hvordan jeg skal løse oppgavene. Jeg får finne ut av det i løpet av uka!
Noe som var litt tradisjon for meg fra da jeg bodde i Harstad, var å kjøre til svenskegrensa både for å handle og for turen sin del. Det gjorde jeg med moren og storesøsteren min i dag! Været var nydelig (enn så lenge, i morgen skal det bli et ordentlig møkkavær med masse regn og skredfare), og jeg har derfor knipset noen bilder. For en gangs skyld tok jeg med kameraet mitt på turen, noe jeg som regel er lite flink til å gjøre. Fremgang er det iallefall!
Om dere er interessert i å vite hva jeg kjøpte så er det følgende: Kopparberg cider med jordbær og lime (dette er den beste cideren jeg har smakt EVER), Fanta Lemon, Maltesers, Haribo-godteri til M, jordbærte fra Lipton, en liten flaske med Festis-drikke som var SYKT god, melkesjokolade og firkløver fra Freia, ooog til slutt en røykpakke (til fest, as you may know, jeg røyker ikke ellers!!! Bare greit å spare litt penger, hehe).
Til tross for at jeg har hatt en fin tur og er fornøyd med godteri-brus-jordbærte-innkjøpet, så skjærer det litt i mitt “miljøvennlige hjerte” likevel. Det å handle billig er greit nok, men godteri er for det første ikke særlig sunt for kroppen, på en annen side er dette noe jeg kan ha liggende lenge til spesielle anledninger. Jeg fråtser jo ikke i meg alt på en gang! For det andre skulle jeg nesten ønske at jeg tok med meg det gjenbrukbare handlenettet fra Oslo, men hva visste vel jeg om at vi skulle handle i Sverige? Jeg kan iallefall trøste meg med at plastposene blir brukt som søppelposer og andre ting her i heimen!
Ellers var vi en tur på favorittspisestedet ved grensen som heter Ebbes Kök for å spise lunsj. De har ikke det største utvalget av mat, men det er helt greit, og jeg liker det meste som er der! Jeg spiste club sandwich nok en gang, og det var veldig godt. Som tidligere nevnt er jeg svak for sandwicher og sånt. Alt i alt har det vært en fin tur, og nå er jeg sammen med lillesøsteren min. Det var etterlengtet! Jeg skal framover prøve å fortsette på min gode flow med å stå opp tidlig. De fleste regner jo ikke klokken 8 som tidlig, men etter en lang periode med skikkelig dritt døgnrytme, så er jeg faktisk litt stolt!
Flyet vårt ble en time forsinket, men det gjorde meg ikke særlig mye. Bortsett fra at jeg drakk grønn iste like før avgang, og dermed var tissetrengt hele flyturen. Jaja, sånn kan det gå! Ikke at det hadde noe med forsinkelsen å gjøre da. Uansett, da vi landet ble vi møtt med fantastisk fine omgivelser. Golden hour, blå og lilla himmel, og snø på bakken og trærne. Nord-Norge er noe for seg selv!
Kvaliteten på mobilkameraet mitt er ikke noe å skryte av, og jeg håper at min neste mobil gjør jobben litt bedre. Jeg er den typen som eier en telefon helt til den er 100% ubrukelig. Min nåværende har jeg hatt i over to år, og den funker egentlig like bra som da jeg kjøpte den! Foreløpig blir det ikke ny mobil med det første, med mindre noe skjer så klart, hehe.
Jeg og M spiste en god lapskaus hos besteforeldrene mine, og jeg er for tiden hos mamma sammen med storesøster, og skal overnatte her. Vi koser oss med te, gulrøtter (som tidligere nevnt er jeg for tiden avhengig) og sjokolade. I morgen tidlig drar vi på en aldri så liten harrytur til Sverige, det ser jeg fram til!
Jeg håper alle får en fin onsdagskveld! For min del er jeg litt sliten, og håper jeg klarer å sovne relativt tidlig i motsetning til tidligere dager..
Jeg tenker på mat døgnet rundt. Mat er det jeg ser fram til. Middag er uten tvil høydepunktet med dagen min. Jeg ELSKER mat! Jeg er tar ofte initiativ til å spise eller lage noe godt, og det er noe av det beste jeg vet. Noe jeg virkelig er en stor fan av, er det når jeg selv lager mat, også blir den faktisk skikkelig god. Det skjer ikke så ofte at det gjør noe, men det føles bra de få gangene det er tilfellet!
Jeg har både laget grønnsakssuppe og belgiske vafler, og jeg er veldig glad i begge deler. Jeg spiser både usunn og sunn mat, og jeg prøver å ha en grei balanse. Det er jo så klart viktig å ikke kun spise dritt, men også få i seg næringsrik mat! Samtidig syntes jeg det bør være lov å kose seg av og til, man lever jo bare en gang.
Vær så snill å si at jeg ikke er alene om denne, haha! Jeg føler iallefall at jeg tenker hakket for mye på mat enn jeg bør gjøre, men det kunne jo helt klart vært mye verre. Forresten så anbefaler jeg alle å planlegge hva dere skal ha til middag uke for uke. Det gjør jeg, aller helst etter jeg har orientert meg for eventuelle tilbud (jeg bruker appen ShopGun, den viser deg tilbud til alle matbutikkene i nærheten av deg). På denne måten sparer jeg også både penger og reduserer matsvinn ved å bruke samme ingrediens i flere middager. Veldig lurt!
I morgen drar forresten jeg og M til Harstad, det skal bli godt! Planene for kvelden er å pakke ferdig og å skrive en liten tekst til en av oppgavene i arbeidskravet (hele greia skal leveres inn innen uka er omme, og jeg er READY). Ellers har jeg hatt ei økt på tredemølla i dag, men jeg utelukker ingen kveldstur i løpet av kvelden. Jeg og M har nemlig begynt å spille Pokemon Go, flaut som det er. Jeg skammer meg litt, og skrur alltid lysstyrken ned på det laveste for at ikke folk skal se hva jeg driver med på mobilen…
Uansett, jeg hører rykter om at flere har vinterferie nå. KOS dere masse, enten dere har ferie eller ei! Jeg skal iallefall kose meg glugg i Harstad frem til søndag.
Når man hører ordet separasjonsangst tenker man sannsynligvis at det er noe som barn og hunder opplever. Barn som syntes det er trist og fælt å måtte skilles fra foreldrene sine i barnehagen. Hunder som ødelegger og raserer innbo fordi de føler seg forlatt av sine eiere. Også har du den voksne versjonen, de som tar det veldig tungt å måtte adskilles fra noen man er glad i, om så bare for en dag eller to. Eller en time.
Jeg har separasjonsangst, og jeg har alltid hatt det. Kanskje i enda sterkere grad som voksen enn som barn. Det er flaut, og det er noe jeg skammer meg over. For det er noe barnslig og umodent med det. En voksen som lider av separasjonsangst kan sikkert assosieres med en drittunge som ikke klarer seg alene et sekund i løpet av en dag, og alltid må bli passet på av noen. Jeg skjønner det godt, altså!
Separasjonsangst oppleves forskjellig. Min går ut på at jeg er veldig redd for å miste de jeg er glad i. Faktisk er det så ille at dersom jeg mister Mathias, tenker jeg at jeg sikkert ville tatt livet mitt fordi jeg ikke hadde klart å leve i den tunge sorgen. Jeg trøster meg selv med den tanken for å ikke til enhver tid være redd for at det skal skje.
Om jeg hadde mistet noen i nær familie, så vet jeg ikke hvor jeg hadde gjort av meg. Det er en reell frykt jeg har, og noe jeg tenker litt for mye på. Av og til er det sånn at jeg må gjemme meg inne på badet for å gråte litt, nettopp fordi jeg ser for meg at noen jeg er glad i dør. Følelsen er helt grusom, og jeg tør ikke engang å tenke på hvordan jeg hadde reagert om noe sånt virkelig hadde skjedd.
Det er tungt og vanskelig å skrive dette innlegget. Jeg føler meg som sagt som en drittunge. Det gjorde jeg spesielt i fjor sommer, jeg har jo fortalt denne historien før. Mathias skulle dra til Harstad, og jeg skulle være igjen i Oslo. I to hele uker. Det gikk fint frem til et par dager før avreisen hans, også ble det bare verre og verre. I det han sa hadet til meg og lukket døren bak seg for å dra, var en helt forferdelig følelse. Det skar i hjertet mitt da døren slo igjen. Det føltes ut som om han var borte for godt, og at jeg var forlatt i den lille leiligheten. Helt alene med de overveldende følelsene mine. Jeg grøsser når jeg tenker tilbake på den dagen, den var virkelig fæl!
De fleste klarer ikke å skjønne hvorfor jeg reagerer som jeg gjør når jeg og Mathias må være borte fra hverandre en liten stund, eller når jeg drar fra familien min i Harstad. Jeg blir helt knust, og det føles virkelig ut som verdens undergang mens jeg står i det. Jeg tar det rett og slett veldig tungt å måtte forlate noen jeg har vært mye sammen med. Likevel skulle jeg så inderlig ønske at jeg kunne bli kvitt denne frykten og avhengigheten, og jeg må faktisk bare finne meg i er at jeg ikke kan styre det som skjer utenfor min kontroll. Og med det sagt så betyr det heller ikke at jeg bør bruke all min tid på å passe på at noe ikke skjer med de jeg er glad i, det går jo ikke!
Fasitsvaret er vel rett og slett at livets gang kan være noe dritt, og det kommer de fleste til å oppleve. Men å bekymre seg og være redd hele tiden, det blir egentlig bortkastet og unødvendig. Hvorfor bruke så mye tid av livet på nettopp det? Man får jo sjeldent noe ut av det. Jeg er altfor flink til å ta sorger på forskudd, virkelig. Fordi om noe faktisk skjedde, ville jeg jo ha blitt like lei meg uansett hvor bekymret jeg var i forkant.
Mathias fikk altså lov til å knekke de resterende sigarettene jeg hadde!
Og se, Slutta-appen har fortsatt fått lov til å telle og gå etter at jeg tok den “siste sigaretten”! 365 dager – et helt år.
Så, hvordan gikk det egentlig? Klarte jeg å slutte? Har jeg vært røykfri i et år? Svaret er: det gikk helt OK, og jeg klarte å slutte. Jeg har derimot ikke vært røykfri i et helt år. Jeg røyker nemlig på fest (bare om jeg har drukket alkohol så klart). Men jeg har altså ikke tatt en eneste “edru røyk” siden den dagen jeg sluttet for et år siden, og ikke har jeg lyst til det heller.
Det hender jo så klart at jeg kjenner litt på røyksuget dersom jeg er skikkelig sint eller lei meg, det er da jeg savner det. Om jeg nå kjenner sinne er jeg heldigvis litt flinkere til å deale med det på andre måter, som for eksempel ved å trene. Hvem skulle trodd det?!
Jeg har aldri gitt etter uansett hvor lyst jeg har hatt på røyk i hverdagen, og det er jeg stolt over. Jeg vet selvfølgelig godt at det ikke er noe bra å festrøyke heller, men det er i det minste bedre enn å røyke 10 sigaretter daglig! Så et sted har jeg jo kommet til, og det som er så fint er at jeg ikke har det minste lyst på sigaretter dagen derpå uansett, og da er det null problem å holde seg unna de kommende dagene også.
Jeg fikk nesten tårer i øynene på torsdag da Mathias kom inn døren med roser til meg mens jeg tilberedte favorittretten vår til middag; enchiladas. Som de aller fleste har fått med seg, var det jo valentines day da. Ettersom restaurantene garantert var stappfulle på selve dagen, tok vi heller en liten date i dag. Vi spiste lunsj/middag på den italienske restauranten Prima Fila, og de hadde veldig god mat! Jeg spiste club sandwich (er skikkelig svak for sånt) og M spiste spaghetti bolognese, favoritten hans.
I forbindelse med at det har vært valentines, ønsker jeg å dedikere dette blogginnlegget til min kjære samboer M, som jeg pleier å omtale han som her på bloggen. Han er virkelig en fantastisk kjæreste, og jeg er så heldig som har han! Det er tydeligvis ikke en selvfølge å ha en kjæreste man stoler på, kommuniserer bra med og kan være seg selv rundt, og som får deg til å føle deg bra, men jeg er altså en av dem som har en slik en. Elsker deg, Mathias!
Tenk at vi til sommeren har vært sammen i fem hele år, og at vi bare var 16 år gamle da vi ble sammen! På den tiden har vi opplevd ganske mye, og delt mange fine stunder. Noen av disse har jeg lyst til å dele med dere!
Dette bildet var tatt på vår første overnatting! Jeg husker den dagen så godt, og det var litt småskummelt i tilfelle jeg var så fæl ut mens jeg sov eller gjorde noe annet flaut, haha.
Vår første (kleine) photoshoot sammen, oktober 2014. Vi tenkte det var på tide å ha noen seriøse kjærestebilder av oss på lager, men det ble ikke like vellykket som planlagt. Det var nemlig litt flaut for begge to å posere foran et kamera med selvutløser. På den tiden syntes jeg det meste var flaut (spesielt å spise foran han, lol), og vi var nok ikke helt hundre prosent komfortable med hverandre da, haha.
Første halvdel av 2015 tilbragte vi så og si HVER helg i den såkalte “leiligheta” som er mammas. Vi levde virkelig livet og koste oss masse, og jeg husker jeg var såå lei meg hver søndag når vi måtte dra hjem hver til oss. Jeg stod bestandig stille og så ut av vinduene dere kan se på bildet, og funderte hardt over hvor fort helga hadde gått.
Dette er et utrolig morsomt minne. Vår første ferie sammen var til Luleå i Sverige med familie, og dette her skjedde på hjemturen. En benk klappet sammen mens Mathias satt på den og Joachim (til høyre) hoppet over den fordi han sprang ifra en veps, og jeg lo så ekstremt hardt over hele scenarioet!
Så var det russetid, og året var 2016. Etter min mening er det ikke særlig gøy å være russ i Harstad, men vi hadde det vel helt greit, noen fester var jo morsomme da! Vi dro faktisk på et russetreff i Tromsø, og det var gøy.
I mars 2017 dro vi for første gang på ferie sammen alene, og det var til England. Vi dro til Birmingham og til London! Vi koste oss skikkelig mye, og det var på denne turen vi fikk smake litt på storbylivet.
Mathias var skikkelig stoked på å pakke ut sin nye etterlengtede gitar (den er i eska), og jeg fikk dette øyeblikket på kamera. Det må ha føltes veldig kjipt å glemme nøkkelen sin i akkurat det tilfellet, hahaha.
Her var vi på hytta hans, og rodde ut til en bitteliten holme. Der fant han til sin store glede blåbær, og jeg fikk dessverre en heftig allergisk reaksjon på grunn av gresset eller noe sånt, så vi måtte dra hjem tidligere enn vi skulle. Dette var sommeren i 2017. Kanskje på tide å få en legetime for å bli utredet for allergier på nytt??
Og vipps, så flyttet vi sammen til Oslo. August 2017. Her ser dere altså et bilde av hvordan det så ut da vi flyttet inn i leiligheta. GJETT om jeg er glad for å ha det på stell her inne nå!
Calvin Klein, please hire us?!?! Haha, jeg husker at jeg elsket dette bildet, og gjør det forsåvidt ennå. Dette var høsten 2017, og Lisa (my bff) var på besøk i Oslo, og her hadde vi photoshoot i den botaniske hage!
Her var vi i Edinburgh med kompisen vår Rasmus, dette var en skikkelig fin kveld!
Bursdagen min i fjor! Det var en skikkelig gøy feiring, jeg savner det.
Så, takk min kjære Mathias. Takk for at du går turer med meg. For at du legger deg sammen med meg på kveldene selv om jeg vil legge meg litt tidligere enn deg. For at du blir med meg til Storo-kjøpesenteret fordi jeg ikke har lyst til å dra alene. For at du får meg til å le hver dag. For at du er forståelsesfull og trøster meg når jeg er nedenfor. For at du er deg!
Jeg føler iallefall det etter i dag! Det har nemlig vært hele 8 grader ute, med sol og bar asfalt. Det ble en nydelig (og for en gangs skyld ikke kald) gåtur til sentrum sammen med Mathias tidligere i dag. Så klart vet jeg at sjansen er veldig stor for at det blir minusgrader og snø senere i februar, og ikke minst i mars også.. Likevel klarer jeg ikke å stoppe “vårfeelingen” jeg kjenner på nå om dagen, det er så herlig! Jeg får leve i den lille vår-bobla for en stund, fordi før jeg vet ordet av det er det vel fullt av snø på bakkene igjen.
I byen kjøpte jeg og M hver vår sub fra Subway til lunsj, og på Lush ble det et aldri så lite innkjøp av både leppeskrubb, fotpudder og shampoo bar (ja, jeg har fått stipend!!). Ellers klarte jeg virkelig ikke å dy meg inne på Lagerhaus, jeg er skikkelig svak for duftlys, så da ble det et denne gangen også. Fargen er lysegrønn og lyset har en lukt av eple og grønn drue, skikkelig friskt og godt! Når vi først er inne på temaet vårstemning, så gir dette duftlyset meg enda mer av det.
Produktene jeg kjøpte i dag, jeg gleder meg veldig til å ta det i bruk!
Jeg er så og si ferdig med intervjuvideoen til arbeidskravet, og det føles godt med stor G, virkelig. Nå er det bare påan igjen med den vanskeligste videoen etter min mening; oppfølgingsvideoen med ihvertfall trippelt så mange videoklipp. Jeg starter med det i kveld, og da er jeg forhåpentligvis ferdig i løpet av helga. Det gikk litt tregt med intervjuvideoen fordi jeg måtte sette meg inn i Premiere igjen (redigeringsprogrammet jeg bruker) ettersom det mildt sagt er noen år siden sist jeg brukte det. Nå er jeg her heldigvis inne i en ganske grei flow, så jeg tror det skal gå greit!
UANSETT, jeg gleder meg altså utrolig mye til våren og sommeren er her!! Can’t wait!
Dagen har jeg brukt på å klippe en video til arbeidskravet, gruppeterapi, klippe enda mer, bli sint fordi jeg ikke får det til slik jeg vil, løpe på tredemølla for å få ut frustrasjonen, en refreshing dusj og nååå pizza.
Så ja, jeg har vært sint i kveld. Jeg har en tendens til å gi opp svært lett om jeg plages med noe, og det gjelder SPESIELT bruksanvisninger og montering, haha.. Uansett er det ikke en særlig grei egenskap å ha, for det er jo kjipt å ikke ha nok stå-på-vilje til å fortsette når man møter den minste lille motgang. På en annen side er det lett å bli for opphengt i noe, og da er det like greit å bare legge det fra seg midlertidig, for så å komme tilbake sterkere, og med nye perspektiver og tanker. Mens jeg løp på mølla innså jeg at klippene ikke trenger å være så skarpe og harde om jeg bare legger til litt bakgrunnsmusikk, flere klippebilder, trikser litt med lyd og slikt.
Underveis har jeg kommet på flere klippebilder jeg ønsker å ha i videoen, så det skal jeg blant annet bruke tid på å få filmet i morgen. I tillegg til å redigere videre så klart! Det meste ordner seg altså, og jeg ser så utrolig mye fram til miniferien til my beloved hometown Harstad i neste uke ❤️
