Favoritt-mummikoppen er endelig min!

 

 

Som jeg i forrige innlegg meddelte, brukte jeg blant annet bursdagen min på å hente en mummikopp jeg/Lisa fant på Tise. Denne mummikoppen har jeg vært forelsket i siden dagen jeg så et bilde av den for noen år tilbake, og nå er den endelig min! Koppen heter Snøhesten, og er en sesongkopp for vinteren 2016. Jeg falt virkelig pladask for den, og er så glad for at jeg kan se den på kjøkkenet vårt hver eneste dag! Det er nesten slik at jeg kommer til å savne den når jeg reiser bort i jula..

Jeg har selvsagt drukket kakao i den et par ganger allerede, og julestemninga er på topp, til tross for null snø her i hovedstaden. Jeg er i gang med julegaveinnkjøp, klementinspising, og skal straks dra fram det minimale av julepynt jeg eier!

 

 

Jeg har skrevet en liste over mummikopper jeg ønsker meg, der de fleste av dem dessverre ikke lengre er i salg, og noen selges for skyhøye priser på Finn osv. Jeg kommer nok ikke til å investere i de dyreste av dem i nærmeste framtid! Egentlig har jeg ikke plass til noen flere kopper nå, hehe. Er det derimot noe jeg vil gjøre, er det å raska litt på med å kjøpe de jeg ønsker meg som går ut av produksjon nå i 2019, plutselig er de jo ikke lengre å finne i butikker!

Ikke bare er mummikoppene veldig fine å se på, men selve Mummitrollet-serien er spesiell for meg. Fortsatt kan jeg syntes det er koselig å se Mummitrollet på Youtube, til tross for alderen min. Jeg pleide nemlig å se ihjel episodene da jeg var mindre, og jeg kan med hånda på hjertet si at det var favorittserien min back in the days. Åh, elsker mummi ❤️

 

Det ble et tidlig innlegg fra meg i dag. Jeg skal nemlig straks avgårde til “gokk” (ikke egentlig, men det tar meg nesten en time å komme meg dit) for å hente en pakke jeg har bestilt i julegave til noen. Jeg gjør alt for å ikke betale frakt, som dere skjønner. Periodebillett har jeg jo uansett! Etter hentinga skal jeg på skolen for å delta på den nest siste forelesninga for i år. Tenk at etter disse eksamenene er omme, har jeg bare et semester igjen av bachelorgraden min!! Herregud, så fort det har gått. Den 17. desember går jeg ut fra lokalet etter å ha levert inn årets siste eksamen, og det skal bli så herlig. To knappe dager etterpå reiser jeg hjem til jul, hjem til Harstad. Jeg teller ned dager!

 

22 años

 

 

Siden sist jeg skrev her inne har jeg fylt 22 år, og hatt storfint Harstad-besøk! Det har altså vært bursdagsfeiringer, god mat, morsomme samtaler, en hårklipp, et migreneanfall, eksamen-kaos og litt fyllesyke. Sånn må man regne med.

Jeg kan vel starte med å fortelle om selve bursdagen, som var onsdag i forrige uke. Det var først forelesning i samfunnsøkonomi, og shopping på Lush like etterpå. Jeg kjøpte to små dusjsåper som lukter himmelsk, og en håndsåpebar til badet (som forsåvidt også lukter himmelsk, please aldri la den gå tom!!). Jeg og Mathias spiste takeaway-middag fra Mucho Mas, som er en meksikansk restaurant på Grünerløkka som vi er stor fan av. På kvelden gomlet vi i oss sjokoladehjerter, og dro avgårde for at jeg skulle kjøpe en limited edition mummikopp jeg har ønsket meg i et par år, men som gikk ut av produksjon i 2016. Den skal jeg faktisk lage et eget innlegg om, så spesiell er den for meg!

 

 

For øyeblikket er vi straks i mål med alle forelesninger. Om bare litt over ei uke finner vår første skoleeksamen sted! Herregud altså, det er bare å hive seg i gang med puggingen nå, skjønner jeg. Jeg satser på at det kommer til å gå greit!

Det er derimot et fag jeg føler jeg har null kontroll over, og det er så klart det faget jeg liker best.. Pensumboka er som en bibel, jeg lover dere! Det er heldigvis den siste eksamenen vi har, men det blir litt av ei utfordring å øve til den der altså.

 

Anyways, jeg er nå på den tredje dagen med smerter i lungen som var betent i april. Jeg tilbrakte ca. 8 timer (!!!!) på legevakten i går, bare for å sjekke ut hva det kunne være. Better safe than sorry! Det ble egentlig ikke funnet ut av noen ting, og det ble konkludert med at det mest sannsynlig er muskulært. I går ble det så mye snakk om blodpropp at jeg faktisk drømte at jeg fikk det natt, og det var helt grusomt. Jeg håper aldri det skjer!! Det er uansett veldig greit at det er utelukket da. Haha, herregud, jeg lurer på hvordan det skal gå med helsa mi i en eldre alder?!?! Nå som jeg er så plaget med diverse ting allerede!

Jeg kan innrømme at jeg nå har begynt å føle meg litt dårligere, fått vondt i halsen, følt meg vimsete i hodet, klumsete, vært litt mer sliten og sånt. Smertene jeg kjenner i lungen/brystet er prikk likt som da jeg hadde lungebetennelse. Jeg krysser fingrene veldig hardt for at det ikke er en ny lungebetennelse på lur. Det har jeg virkelig ikke tid til nå, og jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort. Jeg får bare prøve å slappe så mye som mulig av resten av helgen, ettersom det fra og med neste uke er fullt kjør framover mot nyåret.

 

Nå må jeg prøve mitt beste på å være positivt innstilt framover, og jeg er bare nødt til å komme meg gjennom den kommende perioden. Jeg kjenner meg selv godt, og vet at jeg takler eksamensperioder dårlig, men det har jo faktisk gått bra hver eneste gang! Jeg vet at jeg kan være flink med ord hvis jeg bare har lyst til det. Skriftlige eksamener er egentlig gull for meg, og jeg må bare prøve å tenke på det sånn.

Jeg kommer lite sannsynlig til å blogge noe særlig framover, men jeg tenkte likevel det kunne være greit å gi en liten oppdatering og et livstegn.

 

 

Halloweenkostymet mitt i år

 

Herregud, dette innlegget skulle jeg egentlig poste for rundt 3 dager siden. Men så er vi her nå. Forrige lørdag var jeg på halloweenfest hos et vennepar av oss. Det var veldig gøy! Jeg kledde meg i år som i fjor ut som en djevel, både på grunn av mangel på penger (jeg hadde allerede horn og hale liggende) og fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hva annet jeg kunne være. I år slo jeg litt på stortromma, og brukte røde linser for å få det litt ekstra gjennomført.

Når man ikke har så mye penger i lommeboka, gjelder det å være kreative. Derfor fant vi ut at Mathias skulle kle seg ut som Post Malone, og jeg tegnet derfor tatoveringene hans i ansiktet med en dipliner. Også lånte han selvfølgelig gullkjedet mitt for å bli litt ekstra gangsta, hehe.

My bff Anja kom bortover for å sminke seg sammen med oss, og hennes sminke ble sykt kul! Dere kan se bilder lengre ned i innlegget.

 

 

Denne uken har jeg hatt det litt hektisk med flere baller i luften samtidig. Jeg syntes det er helt greit, for det får meg rett og slett til å tenke på noe annet. Hvis jeg ikke har nok å gjøre, blir jeg bare sittende med negative og destruktive tankemønstre. Ikke det at jeg ikke gjør det nå heller, men det blir tonet ned noen hakk. Nå tar jeg ei velfortjent helg, til tross for at det blir mye jobb og skolearbeid i løpet av helgen også! I morgen skal jeg på middag hos tanten min, så det blir et fint avbrekk jeg gleder meg til.

 

 

10 ting jeg aldri kunne gjort

 

Innlegg som dette her syntes jeg er ganske gøy å både lese av andre og å skrive selv! Jeg anser meg selv som en person som har ganske mange grenser for ting jeg syntes er ubehagelig, og ikke ønsker å gjøre. I enkelte tilfeller gir jeg så klart etter, og gjør ting likevel. Men i tilfeller som dere nå skal få se under, unngår jeg på mitt aller aller beste å slippe unna.

 

 

Vært i fengsel. Jeg ser for jeg at jeg hadde kjedet meg så ufattelig mye!! Dessuten hadde det definitivt ødelagt for framtiden min når det kommer til jobb. Det vil altså også si at jeg ikke vil gjøre noe som kan få meg i fengsel heller, hehe..

Tatoveringer på hender og ansikt. Jeg bryr meg ikke om hva andre velger å gjøre, men personlig kunne jeg ikke hatt tatoveringer på hendene, og særlig ikke i ansiktet. Jeg syntes at tatoveringene jeg har på armen er synlige nok, og det er greit å kunne dekke dem med lange ermer til hvis jeg har lyst til det.

Hoppet i fallskjerm eller strikk. Fyyy søren altså, jeg skjønner ikke at folk tør dette? Personlig kunne jeg aldri ha gjort noe sånt frivillig, og ikke minst betale for å gjøre det også!!! Da jeg var 10 år gammel hoppet jeg i strikk fra ei bro på Modum Bad under Opplevelsesdagen, og det er noe jeg ikke kunne ha gjort igjen i dag. Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg turte, selv om det ikke akkurat er samme type strikkhopp som fra de høyeste broene, men still.

 

 

Deltatt på Norske Talenter eller Skal vi danse. Jeg er et altfor nervøst menneske, og det mener jeg! Jeg gruer meg til omtrent alt, og jeg har en heftig prestasjonsangst. Det er til og med fælt å se på talentkonkurranser fordi jeg føler sånn med deltakerne. Selv om jeg tror det hadde vært utrolig gøy å danse så mye som man gjør når man er med i SVD, så hadde jeg aldri i livet turt å delta på noe sånt. Jeg hadde faktisk kommet til å svimt av under sendinger. Jeg kan til og med få total blackout med tunnelsyn og et hjerte som raser avgårde bare jeg skal si noe i gruppeterapien (som består av de samme deltakerne hver gang..).

Prøvd sterke narkotiske stoffer. Det er virkelig ikke noe for meg (ikke det at jeg noen gang har prøvd). Jeg hater å føle at jeg ikke er meg selv eller ikke har kontroll. Med det sagt kunne jeg heller ikke begynt å ta typ Valium eller sterke beroligende medisiner for angsten min, for er det noe jeg misliker mer enn alt så er det nok å føle meg “borte” og slapp. Jeg føler mye nok på det fra før av!

Blitt politiker. Nei vettu hva, det er IKKE noe politiker i meg! Jeg interesserer meg en smule for politikk, og vet hvor jeg står. Jeg stemmer på det partiet jeg er mest enig med, og det får holde. Er det noe jeg virkelig ikke liker, så er det å diskutere politikk med andre som står et annet sted enn meg, for jeg har aldri gode argumenter på lur, og klarer sjeldent å forklare hvorfor jeg mener det jeg gjør. Dessuten er jeg livredd for aggressivitet, og diskusjoner generelt. Jeg vet at jeg ikke kommer meg gjennom livet uten å diskutere en eneste gang, og det er jeg forberedt på, men jeg gjør det ikke frivillig!

 

 

Begynt å drikke kaffe. For det første liker jeg jo ikke kaffe. Det eneste kafferelaterte jeg kan drikke er som følger: Tine Xmas Mocha iskaffe, og (svake) frapper fra Espresso House eller Starbucks etc. Dessuten blir jeg dårlig av koffein, og velger derfor å tro at jeg ikke tåler det. Skjelving, hjertebank, hodepine, vondt i magen, huff nei. Jeg er veldig glad for at jeg ikke drikker svart kaffe, og ikke minst at jeg ikke er en av dem som behøver flere kopper om dagen! Jeg ønsker ikke noen gang å komme til det stadiet, folk blir jo faktisk avhengig.

Skadet noen fysisk. Fy søren, jeg får så vondt i meg av vold både mot mennesker og dyr. Jeg kunne aldri ha påført noen skader med vilje, og vil ikke at noen skal ha det vondt. Det å forestille at jeg selv skulle ha utført noe sånt mot noen, er helt uvirkelig. Jeg har lyst til å kaste opp bare med tanken!

Jobbet som telefonselger eller servitør. Jeg har for det første prøvd meg i servitøryrket tidligere, og kan med hånda på hjertet si at det ikke var noe for meg. De som takler dette yrket skal absolutt ha creds, for det er virkelig ikke enkelt. Telefonselger er også en jobb jeg ikke kunne ha tenkt meg, for så utadvendt og hardbarka er jeg altså ikke. Jeg kan tenke meg at det er utrolig mye kritikk og avvisning, og ikke minst slemme folk. Personlig syntes jeg telefonsalg og slikt er ufattelig plagsomt, så jeg forstår det jo godt sånn sett. Not for me!

Holdt en edderkopp. Edderkopper er faktisk den skapningen jeg er aller mest redd for i hele verden, og det mener jeg. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe eklere enn edderkopper, og jeg er livredd dem alle, stor eller ei. Ser jeg en edderkopp, kan jeg ikke bevege meg innenfor en viss centimeters avstand fra der jeg så edderkoppen på flere dager. Så ille er det blant annet. Jeg kan også ha hjertebank i flere timer etter at jeg så mye som har fått øye på en. Noe jeg ALDRI kunne ha gjort er nettopp å holde en edderkopp med vilje, ALDRI. Jeg grøsser virkelig ved tanken!