Julebaking med the Moe’s Part 1 – Chocolate chip cookies
Det er vel ingen jul uten julekaker, er det vel? Joda, sikkert. Tilbake til poenget: igår baket jeg og søstrene mine i rundt tre timer. Det ble fire forskjellige sorter! Ikke minst var det koselig og veldig “julete” om jeg kan si det sånn. Først baket vi kjeks, og derfor tenkte jeg at jeg skulle dele oppskriften, for disse er sykt gode!
Chocolate chip cookies
Du trenger:
150 gram smør
250 gram sukker
2 egg
250 gram mel
1/2 teskje natron
1 teskje salt
1 teskje vaniljesukker
2 plater kokesjokolade (altså 200g)
Mandler (kan sløyfes), ikke at jeg vet hva det betyr da… Vi brukte iallefall ikke mandler just for info.
Slik gjøres det:
1. Smør og sukker røres hvitt.
2. Eggene røres inn, ett om gangen.
3. Hakk opp sjokolade i passelige små biter og rør inn i smørja med sukker, egg og smør.
4. Alt det tørre siktes og has i “smørja” som jeg kaller den.
5. Deigen rulles til kuler på et stekebrett. Ovnen skal forresten være på 180 grader.
Som dere ser skal ikke kulene være noe store, for de brer seg nemlig ut en del under steking.
6. Kjeksene skal stå inne midt i ovnen i ca. 12 minutter. Dette må man se litt an selv, fordi det alltid varierer fra ovn til ovn. Men dette er viktig: Ta ut kjeksene når bare kantene har blitt gyldne, selv om de er myke stivner de til når de blir kaldere. Dermed blir de gode, litt myke og litt harde i kantene!
Utrolig nok fikk vi rundt 53 kjekser av denne deigen, så det er lurt å ha enda et brett på lur og bytte litt mellom hvordan av dem som skal inn og ut av ovnen med en ny omgang kjeksdeig. Disse er sykt gode, anbefaler virkelig å lage dem. Ganske enkelt, veldig godt og passer fint til desserter eller småsnacking som jeg er flink til…..
Til slutt en liten hverdagsupdate:
– I kveld skal jeg sove hos kjæresten
– Jeg har ikke vunnet en dritt i kalenderen
– Jeg skal spise enchiladas senere (livrett)
– Snart skal jeg begynne å bruke hesteshampoo for å få håret lengre og sunnere
Pole dancing – the ugly truth
Som jeg har sagt før, pole fitness/dance/sport er ikke så lett som det gjerne kan se ut til. Det er ikke helt sånn at man flyr over grønne enger og rosa skyer og regnbuer, å nei. Det er ikke helt sånn at man alltid er fresh, nyshava, huden er glatt, man er elegant som bare det, å nei. Nå tenke jeg at jeg skulle vise dere et par bilder fra gårdagens trening. Med andre ord: virkeligheten bak mine pole-økter.
På vei inn i en superman. Dessverre rakk jeg ikke å komme inn i den før kameraet slutta og ta bilder, T Y P I S K.
Hurra, bra fokus, pointa tær, elegant, bra grep, fin outside leg hang.
Remi sit, i det ene øyeblikket.
Remi sit, det andre øyeblikket. Denne moven her er pain, rett og slett.
Yogini, det ene øyeblikket.
Yogini, det andre øyeblikket. Denne er ikke heller direkte behagelig om jeg får si det sånn. Det kjennes ut som at huden under armen og på siden av magen rives opp, beste følelsen ever.
På vei inn i en russian layback….
….Fikk ikke til engang.
“Eeeeh, får jeg det til??? Gjør jeg??? Ja!!!!!” Nei….
Vel, dette var det beste jeg fikk til….
Ikke ble det cupid heller.
Så, til dere som har tenkt til å starte med pole: Ikke ha så høye forventninger…. Just sayin. Neida, joda. Pole kan være kjempegøy når man får til noe og når man føler at man gjør noe fint og bare nailer noe skikkelig bra. Men når treningene er som dette over, har man mest bare lyst til å hive stanga ut vinduet…
10 grunner til at jeg elsker American Horror Story
De som kjenner meg (de fleste ihvertfall), vet at jeg elsker serien American Horror Story. Men hvorfor gjør jeg egentlig det? Her får dere svarene:
1. Stemningen
Hver sesong har nesten en heslig stemning. Det er surrealistisk, småskummelt, ekkelt og helt mindfuck av og til. Litt uti hver sesong blir det plutselig sånn at jeg ikke skjønner en dritt, fordi alt bare blir rart. Men så begynner svarene å komme litt etter litt og det er en av de tingene jeg elsker med denne serien!
2. Gjenspeiler hvordan folk er/blir gal i hodet
Det er helt sykt! I starten av sesongene er det helt normale personer, men etterhvert kommer det fram at alle er helt crazy som enten er psykopater, mordere, spøkelser eller noe annet. Man får skikkelig følelsen av hvor jævlig det må være å være gal, psykisk gal.
3. Hver sesong har forskjellige historier
Først var jeg fullt imot dette her og nekta å se sesong 2 da jeg fant ut at det ikke hadde samme storyen som sesong 1, hahaha… Men jeg prøvde da, og det er faktisk sykt kult at alle sesongene har forskjellige historier egentlig, det er de samme skuespillerne, bare andre karakterer.
4. Historiene
Hver eneste sesong har en bra historie med en passende handling. Første sesong handler om et morderhus, andre sesong om et galehus, tredje sesong handler om hekser, fjerde sesong om et sirkus og femte sesong handler om et hotell. Det er sånn at jeg godt kan se alle sesongene om og om igjen fordi jeg digger dem så sykt mye!
5. Skuespillerne
Jeg syntes det er så gøy og spennende i hver sesong å se hvordan de forskjellige skuespillene er flinke til rollene sine, jeg kan ta for eksempel Tate i sesong 1. Da er han en merkelig og frampå gutt og et spøkelse. I andresesong er han en av de “normale” som er på galehuset. I tredjesesong har han oppstått fra å ha vært død til å være levende. I fjerdesesong er han en gutt med store og unormale fingre, han er også en del av freakshowet og lever og jobber der. I femtesesong er han en morder og skaperen/eieren av hotellet som opprinnelig laget det og fant det opp.
6. Introene
Introene er helt crazy, de er skumle, ekle og bra laget! Dere kan se alle introene samlet under her.
7. Noe utenom det vanlige
Serien er veldig spesiell, og den er faktisk ikke noe for absolutt alle. Den kan være både ekkel, skummel, surrealistisk, vanskelig å forstå, inneholde en del sex, triste ting, sjokkerende ting og mye mer. Man må på en måte tåle litt om man skal se denne serien, men jeg vil virkelig anbefale den likevel! Dette er ikke en serie som er helt A4, handler om det samme i hver sesong, har fem jenter som går på high school, masse drama, kjærlighet og gutter. Vel, denne serien handler jo også om en del kjærlighet, men ikke på samme måte. Er du lei av slike serier, er denne her midt i blinken!
8. Ikke bare skummelt
Selv om noen scener er skumle, litt nervepirrende og sånt, er det også en del humor og sarkasme. På den måten blir det liksom ikke kjedelig.
9. Ikke viktig å syntes hver sesong er bra
Jeg syntes for eksempel sesong 3 er den kjedeligste av dem alle (Coven), mens andre kan syntes denne er kjempebra. Det som er bra med å kunne syntes enkelte sesonger er kjedeligere enn andre er at da er det bare å drite i å se den og heller vente på neste, for den har en helt annen historie uansett!
10. Ingen karakterer er perfekte
Selv om enkelte skal være finere enn andre, er likevel ingen av karakterene her perfekte. Alle har sine ulemper, og det vises hos dem alle.
It’s worth a shot! Har man ingen serier å se for øyeblikket, vil jeg anbefale denne.
Jeg vant en GHD-rettetang!!!
Inneholder annonselenker
Wow, det lønner seg å være blogger og være med i Sher-panelet altså! Siden jeg har vært aktiv i panelet ble jeg en av to vinnere som kunne velge hva jeg ville ha. Selvfølgelig valgte jeg GHD-rettetangen fordi jeg sårt trengte en ny rettetang ettersom alt jeg har er en bitteliten som er beregnet for reise og slikt (den er ikke særlig bra heller, og jeg bruker veldig lang tid på å slette hele håret ordentlig), og her om dagen tenkte jeg faktisk at jeg måtte kjøpe meg en ny, også vinner jeg en GHD til en verdi av 2000 kroner! Jeg kunne aldri kjøpt en slettetang til 2000 kroner med min økonomi, så jeg tenkte mer på en til max 400 kroner liksom, hahaha. Gjett om jeg ble glad!!!
Beklager for mørke bilder forresten, er par lyspærer har gått på rommet mitt og jeg hverken aner hvordan eller gidder å skifte lyspærer for øyeblikket.
Vil anbefale å være med i Sher-panelet til dere bloggere. Har før fått et gavekort fra nelly.com på 300 kroner fordi jeg var med i en chat om reklamering. Utrolig gøy med slike ting, og jeg som også liker godt å svare på slike spørsmål og delta i undersøkelser! Jeg brukte gavekortet på Too cool for school settet som dere finner >HER<. Tror ikke jeg har noen brukbare bilder med det på meg dessverre, men det er et fint sett med skjørt og magetopp!
Hvorfor jeg ikke bruker ekte pels
ADVARER MOT VELDIG STERKE BILDER, IKKE SE OM DU IKKE TÅLER SLIKT (MEN DET ER FLOTT Å FÅ EN LITEN PÅMINNING…)
Ja, det skal jeg vise dere….
Trange og vonde bur…
En del dyr blir flådd levende…
Så sykt mange unødvendige liv drept…
Sykdommer og skader…
En veldig vanlig måte å få tak i dyrene på…
Tenk dere godt om før dere kjøper ekte pels neste gang…
Husk at selv om det “ikke er sånn i Norge”, er det likevel ikke sånn at dyrene ikke lider, for det gjør de. Her i Norge også! Det er ikke moralsk riktig for meg at et dyr skal bli drept på grunn av at pelsen skal bli brukt til ei hette på en jakke liksom. Eller dun i jakkene generelt. Men ja, til poenget: alt dette over er grunnen til at jeg ikke kjøper ekte pels eller dun. Derfor bruker jeg ikke Canada Goose, Svea, Parajumpers osv. Jeg sier det bare, det er ingen grunn til å kjøpe noe med ekte pels egentlig, med mindre man er egoistisk for at det ser så mye “finere” ut. Da vil jeg heller anbefale for eksempel Fjellreven eller Didriksons (som jeg har, og jeg er fornøyd med den).
Alle bildene er hentet fra google.
Throwback til mine fargerike tider
Og med fargerike tider mener jeg selvfølgelig ingenting annet enn håret mitt.
Turkist hår. Har hatt turkist hår 3 ganger. Disse bildene er fra jul og nyttårs-tider da jeg gikk VG1, altså for to år siden.
Rødt hår. Kan ikke huske hvor mange ganger jeg egentlig har hatt denne fargen. Har vært veldig glad i rødt hår, og det er kjempefint så lenge fargen er fresh, men jeg blir fort lei og når fargen vaskes ut ser det ikke særlig bra ut på meg iallefall.
Rosa hår har jeg hatt en gang. Dette var i tiendeklasse da jeg ikke akkurat skjemtes over så mye. Inkludert mitt knallrosa hår, ikke det at det var så veldig stygt da! Kunne faktisk tenke meg å ha en lignende farge igjen, bare ikke akkurat nå.
Har hatt flere og styggere farger, men likevel. Hvilken farge likte dere best?
What does the fox say
I går kveld så jeg og storesøster ei “veldig stor katt” i sidesynet. Da vi snudde oss mot den innså vi at det var en rev. Den var ganske nært oss egentlig, og den gikk bak huset. Etter veldig kort tid kom den tilbake igjen, og la seg på dørmatta utenfor garasjen. Vi stod ikke lengre enn to-tre meter unna den, og den virket ikke redd i det hele tatt. Den ble nysgjerrig når vi snakket eller laget ekstra høye lyder, men ellers lå den med fjeset ned i halen sin og koset. Den laget både pipelyder og malelyder som katter gjør, vet ikke om det var fordi den følte seg truet eller noe. Oppførselen virket iallefall rolig! Også var den sååå søt, herregud. Jeg rakk til og med å gå ned å hente kameraet for å knipse et par bilder av den, var redd for å ha på blitzen i tilfelle den ble blenda, så jeg prøvde å ikke ta så veldig mange bilder.
Hvorfor skal vi ikke støtte Sophie Elise?
For å si det rett ut, så kjente jeg at jeg ble veldig provosert av å lese innlegget “Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise?”. Jeg innser jo nå at det som oftest er voksne mennesker som er verstingene på nettmobbing. Det første jeg tenkte da jeg var ferdig å lese artikkelen var “stakkars jente”. Hun fortjener ikke så mye hat, hun er en helt vanlig jente på 21 år, hun er et menneske som alle oss andre. Jeg syntes det er direkte frekt å påstå at vi ikke skal støtte henne. Vel, hva om jeg hadde skrevet en artikkel om deg, kjære journalist? Der jeg skrev at du ikke fortjener noen støtte, at du er et dårlig forbilde og at alt du skriver påvirker en hel generasjon på en negativ måte? Det ville jeg aldri gjort mot noen, ikke engang deg!
Det er ikke, jeg gjentar; IKKE hennes feil at unge her i landet sliter. Det er ikke hennes feil at unge har dårlig selvbilde og ønsker å operere seg. Sophies jobb er å drive bloggen, skrive innlegg som interesserer andre og ta bilder hver eneste dag og ellers mange andre ting via TV er hun også med på. Hva gjør det at hun tjener godt? Hun jobber ræva av seg (unnskyld språkbruket), og jeg vet selv til en viss grad at det faktisk er vanskelig å få skrevet noe interessant på bloggen som tilfredsstiller leserne og å ta bilder opptil flere ganger om dagen. Selv om det å være blogger virker som en dans på rosa skyer, er det langt ifra så “lett” som man kanskje tror. Det kan til og med jeg, med et lesertall på maks 70 stykker når jeg poster innlegg si dere. Det kan nok langt ifra sammenlignes med jobben hun gjør, og derfor kan jeg bare tenke meg situasjonen hun står i. Vi betaler jo ikke engang for å lese bloggen hennes, mens vi betaler for å ha TV, som også er en slags underholdning.
At hun har tatt et par operasjoner, vel; hvordan plager det oss andre? Det går ikke utover oss på noen som helst måte, og at hun skriver om dette er jo bare supert. Hun informerer jo blant annet om hva som er negativt med slike operasjoner, hun skriver mye om selvtillit og er en stor motstander av Janteloven. Om man skulle ty til en operasjon eller to, anbefaler hun hvor de er flinke, så man ikke fucker opp fullstendig. Altså, don’t blame her! Jeg syntes hun gjør en kjempebra jobb, jeg. Det finnes jo tusenvis av mennesker her i verden som har tatt skjønnhetsoperasjoner, hvorfor sier vi ikke det samme til alle disse menneskene da? Den eneste forskjellen her er at Sophie driver en av norges mest kjente blogger, hun skriver om sine meninger og viser gjerne fram kroppen sin fordi hun er feminist. Det å kunne vise fram kroppen sin når man er fornøyd er kjempeflott, enten man har tatt operasjoner eller ikke, enten man er undervektig eller overvektig, enten man har cellulitter eller strekkmerker, enten man er jente eller gutt.
Hun har sterke meninger om ting, og det er helt greit. Hvorfor skulle det ikke være greit? Hun har rett til å ytre sine meninger like mye som alle oss andre. Det er mange som ser opp til henne, ja. Men det er også mange som der ned på henne, og hun må takle ufattelig mye netthets. Mest sannsynlig mer enn mange av oss andre i det hele tatt hadde taklet. Hun skriver selv at hun blir lei seg av slike ting som dette, at hun legger seg ned og gråter noen kvelder, for hvem hadde vel ikke gjort det samme om man var i hennes situasjon? Hun kan ikke bare sykemelde seg en dag eller to når hun er syk eller deprimert. Ikke på samme måte som man kan i mange andre yrker. Denne jenta her står på og gjør jobben sin! Ser ingen grunn til at man ikke skal støtte henne på veien. Et menneske, ei jente, 21 år gammel, som ytrer sine meninger, som også har følelser.
Et bilde tatt i 2014
Creds til deg, Sophie Elise. Som gjør en knallbra jobb!
Julegavetips…
… til meg! Nå har det seg slik at det den 6. februar skal være en workshop på Sometimes polestudio i Oslo med selveste Anastasia Skuhktorova. Seriøst, jeg er 100% blakk. 2 av 3 av de timene hun er der er allerede utsolgt men de vurderer å ordne med flere om det er nok interesse, men da må man nemlig booke for å stå på ventelista. Heerregud altså, det er drømmen! Dette er en once in a lifetime-opplevelse. Å få trene med en av de beste poledancerne i hele verden liksom.
Hahah, goals…..
Og jeg har i tillegg sjekket både Norwegian og SAS med fly og sånt og det er faktisk billig å reise den dagen! Max. 800 kroner per fly. På SAS kosta det max. 500 kroner per fly!!! Ber til denne byen her om at jeg snart får meg en jobb, så det faktisk er mulig å erstatte eventuelle sparepenger som blir brukt.