Min mening om den omstridte kroppspressdebatten

 

De siste dagene har det foregått en slags bloggkrig mellom to av mine favorittbloggere; Kristin Gjelsvik og Sophie Elise, samt flere som slenger seg på. Det hele startet da Kristin publiserte videoen “NÅ ER DET NOK, SOPHIE ELISE!”. Den handler i prinsippet om hvordan Sophie planter komplekser i hodet til leserne sine, og at hun er Norges desidert dårligste og farligste forbilde.

For å si det kort, så er jeg enig med Kristin om selve saken, men jeg syntes det var en gal måte å legge det frem på. En ting er å påpeke at Sophie har gjort noe galt i å skrive et blogginnlegg om at hun tatoverte hodebunnen sin, en annen er å kalle henne for det dårligste forbildet i Norge. Det er jeg veldig uenig i. Ville et dårlig forbilde fått flere tusen øyne sperret opp for utvinningen av palmeolje og dens konsekvenser for klima og miljø? Ville et dårlig forbilde fortelle deg at underlivet ditt ser normalt ut selv om det nødvendigvis ikke ser nøyaktig ut slik som i pornofilmer? Ville et dårlig forbilde gå frem som et godt eksempel for å leve mer miljøvennlig? Tror ikke det!

Ja, hun har skrevet noen innlegg som er litt på kanten når det kommer til å dele for mye av sine komplekser og måten hun fikser dem på. Meningen min her er litt delt, for jeg syntes også at det er litt dumt å være nødt til legge skjult på absolutt alt man gjør med utseendet sitt. Noen farger håret sitt jevnlig, noen tar permanent makeup, noen får lagt på vippeextensions, noen får jevnlig hudpleie på spa osv osv. Dette har jo i dag blitt helt normalt å gjøre, og jeg ser faktisk ingenting galt i det?

 

Jeg har også hatt vippeextensions før, men nå er de fjernet. Var det galt av meg å være åpen om det på bloggen?

 

En ting jeg også skulle ønske, var at man i enda større grad lærte barn allerede i ung alder at de må være kritiske til det de hører og leser hos andre. Når det kommer til Sophies innlegg (som nå er slettet) om tatovering av hodebunnen, så kan jeg skjønne at det ikke hjelper å være kritisk, men at dette kan bidra til at leserne føler seg usikker og leter etter samme problem hos dem selv. Ellers syntes jeg ikke det er ille å formidle at man pleier å dra på spa for å vokse bort hår, få behandlinger til hud, tatovere øyenbrynene sine etc. Nei, jeg vet ikke med dere, men jeg syntes det er litt for strengt hva man ikke skal få lov til å dele nå. Noen er jo rett og slett mer glad i å stelle med utseendet sitt enn andre. Når de det gjelder lever av å være en influencer, så er det ganske naturlig at det av og til inngår i innholdet de publiserer.

Jeg er derimot totalt i mot at det er reklamering/åpenhet rundt fillers og operasjoner, for dette er svært drastiske og dyre tiltak som ingen bør føle at de er nødt til å gjennomføre for å føle seg bedre. Man bør likevel la mennesker gjøre det de har lyst til med kroppen sin, og de som nå skulle ønske å gjennomføre plastisk kirurgi bør vi ikke henge ut, offentlige personer eller ei. Det er deres eget valg og deres egen kropp! Men igjen, så mener jo Kristin i videoen at det også er galt av Sophie å legge skjul på inngrep hun har gjort. Så hva er det rette å gjøre da? Jeg er personlig for at det bør være en regel som sier at man ikke har lov til å påpeke hva det er man har endret på, hvilken klinikk man har operert på osv. En ting er å si “ja, jeg opererte rumpa mi for en stund tilbake, så da vet dere at den ikke er slik naturlig”, enn å si “rumpa mi var så flat, så jeg opererte den på Fornebuklinikken” etc.

 

Jeg mener også at det alltid vil finnes et skjønnhetspress blant unge (og voksne), både med og uten bloggere. Man finner egentlig alltid noen å sammenligne seg med, enten det er mennesker i skolegården, på jobb, i sentrum, i magasiner, på TV osv. Det er nok også ganske naturlig å være usikker på seg selv når man er i puberteten, og jeg syntes selvfølgelig at det ikke er greit at forbildene til disse unge menneskene forklarer hva de de selv er usikre på ved kroppen sin, og at dette går an å fikse på uten å bare akseptere det slik det er.

Det er nesten sånn at jeg er litt nervøs for debatten som skal finne sted i kveld på NRK, men det blir spennende! Der skal nemlig Kristin og Sophie møtes for å debattere, pluss noen deltakere til. Jeg ser hver side av saken, men jeg syntes at Kristin er beinhard, og jeg ser for meg at det kan være ganske vanskelig å diskutere med henne. Jeg er rett og slett veldig spent på hvordan debatten utarter!

Hva tenker dere?

 

Om jeg hadde en ubegrenset mengde penger

 

Det er litt gøy å drømme seg bort med slike spørsmål, hva ville jeg gjort om det ikke var penger det stod på? At jeg hadde råd til å gjøre akkurat det jeg ville, og ikke trengte å ofre en tanke på hvor mye noe kostet? Først av alt ville jeg ha kjøpt et Gucci-belte, haha. De av dere som har lest bloggen min over en lengre periode eller kjenner meg personlig, vet hvor sykt lyst jeg har på et. Jeg ville deretter ha byttet ut mange av klærne mine i garderoben som enten ikke passer bra lengre, eller som ikke blir brukt. Grunnen til at jeg ikke har gjort dette er jo av den enkle grunnen; jeg har ikke råd til det, og klær må jeg jo ha. Derfor går jeg nå heller i en for liten eller for stor bukse, og sånn får det være foreløpig!

Jeg hadde reist til de reisemålene jeg har hatt så ufattelig lyst til å dra til, som Japan, Australia, Vietnam, USA, Bora Bora, osv. Det hadde virkelig vært noe! Også hadde jeg så klart kjøpt et fint hus, og adoptert en hund. Helst en samojed. Den hunden hadde blitt SÅ bortskjemt!

 

dog, snow, and animal-bilde

Se så søte de er!! Bildet er lånt herfra.

 

Selvfølgelig hadde jeg også gjort mye for å hjelpe de som ikke har det greit, både mennesker og dyr. I form av økonomisk støtte og frivillig arbeid. Noe jeg lenge har hatt lyst til er blant annet å jobbe som frivillig på elephant refugees!

Om jeg hadde hatt ubegrenset mengde med penger, så hadde jeg likevel tatt meg selv i nakken når det kom til forbruk. Jeg hadde fortsatt med miljøvennlige tiltak slik jeg gjør i dag, men kanskje i enda større grad med en større lommebok? Både med tanke på å støtte frivillige organisasjoner, donere penger til de som trenger det, investere i bedrifter som gjør en innsats for miljøet osv.

Ikke minst hadde jeg kjøpt VELDIG mange planter. Jeg har skrevet et notat på mobilen over planter jeg ønsker meg, og jeg hadde altså kjøpt alle disse. Ellers hadde jeg nok blitt en stolt eier av både iPhone, Mac, en del fotoutstyr og en hybridbil. Jeg ville nok også vært i litt mer aktivitet som følge av yoga- og poleclasses. Åh, tenk å ha råd til det!

 

En av plantene jeg ønsker meg er en smaragdpalme/Zamioculcas! Bildet er hentet fra Mester Grønn.

 

Dette bildet tok jeg av meg selv i 2016. Jeg relaterer like mye i dag..

 

Men hvem vet? Kanskje jeg om noen år har økonomien til mye av det jeg har skrevet her? Bortsett fra all den reisinga da, det ville jeg nok ikke hatt særlig mye frihet til uansett!

Hva ville du gjort om du hadde en ubegrenset mengde med penger?

 

Når skal det dukke opp en jobb for sånne som meg?

 

Vet dere, jeg finner nesten hele tiden utlyste stillinger som forteller deg at du nærmest må være supermenneske for å passe inn. Du må være ekstrovert, sosial, utadvent, ha masse energi og være i godt humør hele tiden, kunne takle stress og kritikk på nivå med en murstein, være fleksibel, sette jobben foran hele livet også videre. Neida.. Selv om det nesten er sånn da! 

Men, hvor mange sånne mennesker finnes det der ute egentlig? Jeg har helt ærlig ikke erfart mange med alle disse kvalitetene! Sannheten er at en veldig stor del av befolkningen (kanskje særlig i Norge?) vipper mer mot å være introverte, tilbaketrukne, sårbare mot kritikk og stress, og har tendenser til sosial angst. Vel, alle kan bare ikke være supermennesker, kan de vel? Man er jo sånn som man er. Jeg tror personlig det er et fåtall av mennesker som kan vise til alle kvalitetene de fleste jobber er på utkikk etter. Og hva med resten? Joda, man vil jo som sjef eller eier helt klart at bedriften skal gå kjempegodt, og ha de beste ansatte. Men når skal vi lære at mennesker gjør feil til enhver tid, og at det blir for slitsomt i lengden å tvinge oss til å være noe vi ikke er, å presse fram kvaliteter som egentlig ikke ligger i oss av natur? 

 

Oslo 20181123 Maria Jakobsen Moe (21) har unnvikende personlighetsforstyrrelse.
21-åringen fra Harstad er så redd for at noen skal diskutere med henne eller komme med kritikk hvis hun åpner munnen, at hun stort sett bare er stille. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Foto: John T. Pedersen, Dagbladet

 

Sannheten er at: jeg er introvert, jeg er sosial til en viss grad, jeg er ikke så utadvent at jeg frivillig snakker med fremmede eller er den som tar kontakt, jeg er ikke full av energi til enhver tid, jeg er ikke i godt humør hele tiden, jeg er ikke et menneske av stål som takler all slags stress og kritikk som måtte komme min vei med strålende glans, jeg er litt fleksibel (men av natur elsker jeg å planlegge), og jeg er syk av og til, akkurat som mennesker flest. 

Men, jeg har ikke dermed sagt bare dårlige personlighetstrekk. Jeg er ryddig, svært punktlig (jeg møter alltid opp tidlig, selv om det kanskje ikke er så veldig positivt til enhver tid), jeg bryr meg om andre mennesker og er omsorgsfull, elsker å ha orden, får ting unnagjort, jeg er åpen og lett å snakke med, og syntes det er gøy å lære. 

 

Så, må jeg lyve på meg alle disse “fantastiske egenskapene” for å få et levebrød? Eller skal jeg drite i det og heller nøye meg uten en jobb fordi jeg ikke passer inn? Det er jo nesten enten eller. Når skal det dukke opp en jobb som ikke krever at jeg er noe jeg ikke er? 

 

Ikke gå crazy i morgen da

 

“HELE BUTIKKEN ER PÅ SALG!”. “SISTE SJANSE”. “GJØR DERE KLARE!”. Og med det er Black Friday-oppstyret tilbake nok en gang. I fjor handlet jeg både julegaver og ting til meg selv/leiligheten. Når jeg tenker meg om har jeg faktisk fått bruk for alt jeg kjøpte, men det er svært mange som kjøper ting de ikke trenger. Nettopp fordi det er så “billig“, det “kun” er denne dagen i året det er slike tilbud, og det er din “eneste” sjanse. Det kjipe er at man bruker mye mer penger enn man tror, for ville du egentlig kjøpt disse tingene ellers? 

Jeg støtter den med julegaver, eller kanskje ting man har ønsket seg, som man vet at man har behov for. Black Friday er helt sinnsykt når jeg tenker meg om, vi mennesker er jo helt gale! Hva i alle dager er det som får folk til å sove utenfor kjøpesenter, til å slå hverandre ned i kamp om å få kloa i den ENE jakka som er drastisk nedpriset? Hva er det som får mennesker til å bruke flere tusen, ja også millioner på denne dagen? Jo, markedsførere spiller vilt mye på knapphetsprinsippet. Det vil si at vi forbrukere får en trang til å være raske med å få tak i det som snart vil forsvinne, vi må bare få tak i det NÅ. Har dere noen gang innsett strategien bak limited edition? Det blir litt på samme måte, vi skynder oss å kjøpe (gjerne også hamstre inn) limited edition-produkter fordi vi vet at det skal forsvinne.  

 

 

Visste dere også at flere aktører setter opp prisene sine i perioden før Black Friday, for så å sette dem til normal pris eller litt under bare? Ikke? Nå vet dere det. Fra et markedsføringsperspektiv er så klart denne dagen GULL verdt, og forbrukere kjøper mer enn aldri før. Jeg ville jo ha ønsket det samme for min bedrift. Som en forbruker sier jeg bare: dette er langt ifra bra for miljøet heller. I år kommer jeg ikke til å kjøpe noe som helst. En ting er å for eksempel kjøpe planlagte julegaver eller ting man har behov for, men en annen er å kjøpe ting bare “for at” i hytt og pine. Jeg skal ikke nekte noen av dere å kjøpe noe i morgen, men jeg håper at dere tenker litt over hva dere egentlig har bruk for. Ender det opp med å bli liggende innerst i klesskapet eller i skuffa, så råder jeg deg til å la være. Du sparer penger på å ikke kjøpe noe som helst, ikke ved å kjøpe et produkt på tilbud du aldri kommer til å bruke! 

 

Må bloggere skjerme barna sine?

 

Nå som debatten er ute og går, kan jeg vel like gjerne uttrykke mitt standpunkt. Jeg er helt klart enig i at barna kanskje tar “skade av” å bli brukt som reklame på bloggen til foreldrene sine, men enkelte ting mener jeg absolutt ikke barna har vondt av. Som for eksempel at Pilotfrue reklamerer for elementer som blir brukt i barnedåpen, eller at Funkygine reklamerer for barneklær hun mener er av bra kvalitet. Hun vil jo bare det beste for barna sine. Hvordan tar egentlig de skade av det? At moren deres vil det beste for dem, og anbefaler det videre til leserne sine? Jeg forstår delen med at det er uetisk å “tjene penger på barna sine”, men det er det ikke alltid man gjør. Noen ganger får man heller sponset ting, altså at man får ting gratis dersom man skriver om det. Det har jo ihvertfall ikke ungen vondt av. Men uansett, jeg forstår det argumentet, og er forsåvidt enig i det!

Likevel kan det samme spørsmålet reises når det kommer til markedsføring av barneprodukter generelt. Hva med barn i reklamer? Det er jo foreldrene som har besluttet at barna skal være med, ettersom barna selv ikke kan ta den beslutningen. Er ikke det like galt? Hvorfor er det bare bloggere som er målskiva når det kommer til, ja – nesten alt? 

Nå har ikke jeg barn, som dere vet, men jeg føler likevel at jeg til en viss grad kan påstå at disse bloggerne lite sannsynlig vil barna noe vondt. Når det er snakk om barna deres, har jeg god tro om at de tenker seg nøye om. Hvorfor har vi rett til å kritisere deres familieliv, og hvor mye de ønsker å dele? Jeg skjønner det jo hvis hjemmet for eksempel består av vold, andre usunne elementer eller at foreldrene publiserer nakenbilder av barna på sosiale medier. Da ringer det jo noen bjeller! Men hvorfor tenner folk på alle pluggene når en blogger (som ikke engang viser ansiktet til barnet sitt på bilder) har et annonseinnlegg og samarbeid med en bedrift som selger dekorasjoner, som hun bruker i sin barnedåp? Jeg klarer oppriktig ikke å skjønne hvorfor andre lar seg krenke av det! Hvorfor er ikke all slik markedsføring forbudt da? Hvorfor er ikke resten av reklamenekampanjene til Polarn O Pyret galt, når Funkygines annonseinnlegg i samarbeid med dem er? Barn eksponeres jo i reklamene deres utenom bloggen til Funkygine også!

Jeg har så mange spørsmål, og så mange motstridende meninger om det som har blitt sagt. Dermed sagt mener jeg helt klart at barna KAN ta skade av for mye eksponering, men alt med måte! Det er selvfølgelig ikke kult for barna når de blir eldre å tilfeldigvis lese et sted på internett at de bæsja midt på stuegulvet om toåring. Det er ikke det jeg mener, man bør kunne stille spørsmålstegn når det kommer til deling av ting barna vil kunne ta skade av eller bli flau over senere i livet! Det jeg sier er at jeg ikke mener at et barn nødvendigvis vil føle seg brukt i eldre alder fordi moren eller faren annonserte for barneklær på bloggen sin for noen år tilbake.

Flere har også argumentert med at forbrukere og lesere kan føle seg presset til å kjøpe ditt og datt, men hvordan skal man ellers markedsføre klær til barn for eksempel? Noen vil jo alltid føle seg presset til, eller ha lyst til å kjøpe noe man enten har eller ikke har råd til. Jeg har for eksempel veldig lyst på enkelte klær eller sminkeprodukter, men jeg har ikke råd til å kjøpe det. Bør dermed all reklame være forbudt bare fordi noen kan føle at de har lyst på produktet det reklameres for? Newsflash: det er derfor det reklameres! 

 

 

Uansett, jeg syntes at denne debatten er viktig og bra. Jeg mener at mange bør være mer forsiktige når det kommer til hva de utsetter barna for i sosiale medier (som jo er jobben til vedkommende), men må man føle seg så krenket av absolutt alt? Må man virkelig kritisere slike valg som privatpersoner tar, som bare er opp til dem selv? Om jeg velger å legge ut et bilde av barnet mitt som smiler på bloggen min (den dagen det er aktuelt), så er jo det kun opp til meg selv! Om jeg velger å annonsere for Ellas Smoothie, eller leketøy for barn, så er det opp til meg og min familie, ikke resten av samfunnet. Jeg syntes ærlig talt at vi legger oss litt for mye oppi andres valg i livene deres, og lar oss bli rystet over småting. 

Om du mener det motsatte enn meg, så forstår jeg det godt. Jeg ser begge sider av saken, men jeg er mest enig i motparten, som dere skjønner! Jeg er enig i at det bør komme retningslinjer når det kommer til eksponering av barn på internett, men som jeg sa tidligere: alt med måte. 

 

Hva med gutta?

 

Jeg ønsker ikke å tråkke noen på tærne, og #metoo er selvfølgelig bra.. Men hva med guttene? Hva med de guttene som opplever seksuell trakassering, overgrep og vold? Ikke misforstå meg, det er BRA at det snakkes om voldtekt og trakassering. Det bør snakkes ihjel om! Slike ting bør ikke unnskyldes med at “det ligger jo bare i naturen å ha behov” eller “gutter må få lov til å være gutter” bla bla bla. Men når snakkes det om det motsatte, nemlig det gutter opplever? 

 

 

Jeg så i forgårs en episode av Ex on the Beach (ja, jeg er visst blitt en av “dem”), og der så jeg noe som sjokkerte meg. Som de fleste vet, er ikke dette reality-programmet bare barnemat. Det inneholder drama, mobbing, sex, alkohol og fyll. Det jeg fikk se i en av de nyligste episodene, var nemlig at to jenter presset seg på en gutt seksuelt. Gutten sa klart og tydelig nei, og trakk seg unna. Og hva gjorde jentene? De fortsatte. De klorte også gutten på brystet, slik at han fikk sår. Hallo? Dette er ikke greit noen steder! Hvorfor er det ingen som reagerer på dette? Et nei er et nei, uansett hvilket kjønn det kommer fra! Dette ble unnskyldt med at “vi vet han hadde lyst”, og “vi prøvde bare å tenne han”. 

Hadde situasjonen vært omvendt, og to gutter presset seg på ei jente, ville det blitt et sinnsyyykt mye større oppstyr rundt det. Hvorfor? Jo, fordi gutter forventes å være tøffe og ufølsomme. De kan jo ikke bli trakassert av jenter da, eller hva? Og i så fall så må de jo bare bite det i seg. Hvordan er det verre at jenter opplever overgrep enn at gutter gjør det? Jeg hører ofte at gutter som har blitt voldtatt av jenter har blitt stemplet som “heldige”. Jeg har faen ikke ord! 

 

Jeg klarer bare ikke å skjønne hvorfor det er verre at vold utøves mot kvinner enn mot menn, fordi kvinner visstnok regnes som svakere enn menn, og det derfor er mer urettferdig. Hvorfor blir det ikke tatt like seriøst uansett hvilket kjønn det er snakk om? Nei, jeg syntes ikke at jenter skal få noe “special treatment” fordi vi er jenter, jeg syntes at gutter og jenter skal ha nøyaktig de samme rettighetene. Mobbing, trakassering og overgrep er like galt uansett hvem som utfører det, og hvem som er offeret. Det finnes ikke noe som det svake eller det sterke kjønn! 

Jeg ønsker så inderlig at det kan bli mer fokus på at gutter faktisk også opplever overgrep. Kanskje hører vi ikke noe om det fordi gutter (i likhet med jenter) også opplever å ikke bli tatt seriøst, og at de oppfattes som svake om de lar noe sånt gå innpå dem, eller om de ikke klarte å stritte imot? Er dere enige med meg i at det høres helt feil ut? Sånn bør det ikke være, gutter har følelser de også! Det bør ikke være flaut for hverken det ene eller det andre kjønnet å innrømme at noe sånt har skjedd med dem, eller å anmelde slike handlinger. Jeg håper at dette endrer seg. Jeg er kanskje helt gal som er for åpenhet rundt dette temaet fordi det er så fælt, men vi bør overhodet ikke føye det under matta. Når skal #metoo for menn komme? 

 

 

Nei, ingen skal trenge å høre at de er stygge!

 

 

 

Er det ei setning jeg hater å høre, er det “når noen har valgt å få utført plastisk kirurgi, må vedkommende tåle å høre stygge ting om kroppen sin”. Vet dere, stygge kommentarer om andres kropp eller utseende er faktisk ikke greit i noen tilfeller! Det at noen har valgt å fikse noe ved utseendet sitt, betyr ikke at det er fritt fram for andre å uttrykke sine negative meninger om det de har fikset på. Det blir litt som å si “når man har kjøpt seg nye klær, må man tåle å høre at de er stygge”. Eller er det greit også? Neppe. Eller “når noen har klippet håret sitt, kan man ikke bli såret om noen sier at det ser fælt ut”. Det blir jo i prinsippet det samme. Man gjør jo noe med utseendet sitt på en eller annen måte, uansett hvor mye man vrir og vender på det, permanent eller ei. 

Nei, så er det ikke kult å reklamere for plastisk kirurgi, men folk bør da for all del ikke trenge å høre at de er dritstygge fordi de har fillers i leppene eller at de ser ut som ei plastikkdukke med de store puppene sine. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig sint inni meg når jeg hører at de som har operert seg ikke har rett til å forsvare seg eller bli såret om noen kaller dem stygge, altså?! Man blir jo såret uansett om man har et naturlig eller unaturlig utseende. Jeg mener at det er like lite greit å kalle noen uopererte for stygge, som å kalle noen opererte for stygge! Det er jo ofte en grunn til at mennesker velger å operere seg i det hele tatt, og ofte er det fordi de føler seg usikre, har fått fæle kommentarer eller har komplekser. Tror dere det blir stort bedre om man hele tiden får stygge tilbakemeldinger på utseendet sitt? Det tror ikke jeg! 

Greit nok, man kan jo bruke som argument at “det viser jo bare at det ikke nødvendigvis hjelper å operere seg”. Og nei, for noen hjelper det kanskje ikke, men man bør ikke fremheve argumentet med å spy ut sårende utsagn og unnskylde det med at “det må de jo tåle, de har valgt det selv”. De har faktisk ikke valgt at DU skal ødelegge dagen deres fordi du ikke klarer å holde meningene dine for deg selv! De har ikke valgt at DU skal bryte dem ned når de allerede er sårbare og usikre når det kommer til utseendet sitt! Dette gjelder alle, og særlig voksne mennesker som uten tvil bør vite bedre. Verden hadde vært et bedre sted om vi bare kunne ha latt andres utseende være i fred. 

 

 

Upopulære meninger jeg har

 

♥ Jeg syntes ikke det er greit å snakke dritt om folk man ser på gata. Tenker da spesielt utseendemessig. Vet at dette ikke akkurat er en “upopulær” mening, men jeg vet om så ufattelig mange som gjør dette her! Nei, det er ikke greit. 

♥ Jeg er FOR selvbestemt abort. 

♥ Jeg syntes det er greit at Norge tar i mot flyktninger, men jeg syntes så klart at de som er voldelige, dreper eller voldtar ikke fortjener å være her. 

♥ Innerst inne syntes jeg det er litt teit at vi alle som er “miljøaktivister” spiser kjøtt. Hallo, det er jo en av de aller verste synderne! Den aller aller største grunnen til at jeg ikke er vegetarianer er på grunn av alt hatet, jeg tørr rett og slett ikke. Jeg hater å måtte forsvare meg eller diskutere med andre. 

♥ Jeg skulle ønske at vi alle bare kunne drite litt i ting vi ikke har noe med. La folk gjøre det de vil så lenge det ikke går negativt utover noen andre. 

♥ Jeg syntes det er greit å få utført plastisk kirurgi (så lenge man ikke fremmer det og direkte anbefaler eller reklamerer). Igjen; la folk gjøre det de vil! Kroppen min er kroppen min, og kroppen din er kroppen din. 

♥ Noen dager syntes jeg at jeg selv er pen, og noen dager syntes jeg at jeg selv er stygg. Sånn er livet, og de dagene jeg føler meg pen ønsker jeg å vise det med å legge ut bilder av meg selv. Litt oppmerksomhetssyk er jeg jo til tross for den unnvikende personlighetsforstyrrelsen! 

♥ Vi lever bare en gang. Vår eneste garanti er at vi en dag skal dø, og vi har null peiling på når! Derfor mener jeg: lev livet ditt som du vil. Om du vil ta ei tatovering eller reise til Australia, og har mulighet til å gjøre det – do it! Ingen skal trenge å fortelle deg hva du skal gjøre og ikke gjøre. 

♥ Jeg driter fullstendig i hvordan andres kropp ser ut. Seriøst, hvorfor kommenterer folk negativt andre sine kropper? Det er det frekkeste jeg vet om. ALLE FÅR LOV TIL Å LIKE SIN EGEN KROPP, UAVHENGIG AV HVORDAN DEN SER UT! 

 

 

God natt :))) 

 

Abort, for eller imot?

 

Denne debatten kommer jeg stadig over. Er man for eller imot abort? Min mening er klinkende klar: jeg er for at alle skal få bestemme over seg selv og egen kropp, og derfor er jeg for selvbestemt abort. Jeg syntes ikke man skal trenge å forklare seg dersom man velger å ta abort, ingen har noe med det, og det er ikke noe man trenger å forsvare. Enten man har blitt voldtatt, ikke har lyst på barn eller ikke er i stand til å ta vare på et barn. Et av de argumentene jeg hører mest av er at dersom man tar abort, så dreper man et barn. Nei, man tar bort et potensielt barn. Dette “barnet” dere snakker om har enda ikke kommet til verden, dette “barnet” vet ingenting. 

Dessuten, skal man tvinge noen til å få barn når de absolutt ikke vil, klarer eller kan? Nei, jeg er heller for at barn skal få komme til denne verdenen og være ønsket. Jeg vil mye heller at barn skal kunne bli tatt vare på og elsket. Jordkloden er nok overbefolket som det er, så jeg skjønner ikke hvorfor det er så krise at en og annen kvinne tar abort? For noen er det å få barn meningen med livet, men det er ikke alles mening med livet, og det må man ha forståelse for! 

 

 

Det er altså min mening. Jeg syntes rett og slett at alle gravide kvinner skal kunne velge om de ønsker å få barnet eller ikke. Det er overhodet ikke egoistisk å ta abort, man må da for guds skyld kunne bestemme selv! Noen ønsker seg rett og slett ikke barn, og det er ikke noe for alle, men noen ganger skjer uhell. Da er det så klart bra at en slik mulighet eksisterer. Mennesker og deres preferanser er forskjellige, sånn er det bare! 

 

Min mening om toppbloggerne

 

Jeg er ikke så flink til å uttrykke meningene mine på “rett” måte, og uansett hvor mange ganger jeg prøver, klarer jeg ikke å få fram de rette ordene og argumentene. Men jeg kan si en ting: venninna mi Lisabeth skrev et blogginnlegg som pretty much oppsummerer hva jeg syntes om blogger-debatten som foregår. Dere kan lese det flotte innlegget hennes HER

Når skal vi slutte å skylde på bloggere når det kommer til yngre menneskers dårlige selvbilde og psykiske helse? Jeg kan fortelle dere noe jeg egentlig hater å snakke om fordi jeg syntes det er flaut. Jeg har lest diverse blogger i flere år, men ingenting har klart å forandre mitt syn på at jeg vil fikse nesen min en dag. Jeg har hverken fått mer eller mindre lyst til å gjøre det av å lese forskjellige meninger om temaet, og det var ikke bloggere eller influencere som plantet ideen inni hodet mitt in the first place. Nå er jeg klar over at det finnes mennesker som er mer påvirkelig enn det jeg er, og selvfølgelig er jeg totalt imot å reklamere for plastisk kirurgi eller injeksjoner! Men så er det igjen en helt annen ting, for det har jeg nemlig bare sett ett eneste tilfelle av før.

Faktisk syntes jeg det er ganske dobbeltmoralsk å rakke ned på folk som har tatt et valg i å endre på utseendet sitt på en eller flere måter. Dere er så flinke til å komme med sintøyene og si at “herregud, de dukkene der ser ut som plastikk”. Men da rakker dere ned på de som har tatt et valg og gjennomført det. Mobbing er aldri greit! Men tilbake til poenget, hjelp lett påvirkelige folk med selvbildet sitt da, lær dem skikkelig nettvett, lær dem å ikke tro så altfor mye på det de leser eller ta alt så bokstavelig. Ønsker de fortsatt å fikse på utseendet sitt når de er gamle nok? Ja, okei. Hvem kan stoppe dem da? Man kan jo heller ikke bestemme over andres kropp! 

 

 

Det er ikke bloggeres ansvar å trå ekstremt varsomt hele tiden, fordi som Lisabeth sier, så sliter fortsatt de lett påvirkelige menneskene selv om en toppblogger ville lagt ned bloggen sin. Bloggeren forsvinner, men ikke problemet. Som hun også sier vil det alltid være noen man ser opp til, uavhengig om det er en blogger eller ikke. Det vil alltid være forbilder der ute, blogger eller ikke. Det blir rett og slett for dumt å legge skyld på noen som ikke er roten til problemet. Det er helt klart at man blir påvirket av de man ser opp til, men man må lære barn å være kritiske. Og IKKE MINST må man lære dem hvordan ting fungerer på internett!

Det er greit nok at bloggere (inkludert meg selv) har et visst ansvar ovenfor publikumet de har, men alt med måte sier jeg bare. Skal Sophie Elise legge skjul på at hun har gjennomført plastisk kirurgi når det er åpenbart? Sophie står for mange flotte ting, men mange ser henne bare som syndebukken for at unge mennesker har det dårlig. Hvem i alle dager er det som forteller barn at de ikke er gode nok hvis de ikke endrer på utseendet sitt? Ikke bloggerne! Man må da for guds skyld få lov til å være glad i kroppen sin, uavhengig av hvordan den ser ut. Hvorfor er det kun greit å legge ut bilder av kropp når humor er involvert og ikke ellers? Det verste her er de som står for at kvinner skal kunne kle seg som de vil, men Gud forby at de bruker lite klær om de er tynne, opererte eller er veltrente! Da kan jo unge jenter bli påvirket, og det bidrar til kroppspress! Om det skal være på den måten, så kan ikke de humor-fikserte bildene av kropp ligge ute på nettet heller. Ingen som helst bilder av kropper kan eksistere på internett da! 

 

 

Jeg ser helt klart at det er et problem der ute. Man kan ikke se bort i fra det, men man kan heller ikke være ekspert og peke fingeren på hvem som er problemet før man prøver å spørre seg hva man selv kan gjøre. Fordi folkens; problemene forsvinner ikke dersom bloggerne forsvinner. Problemene sitter dypere enn som så. Og for guds skyld, ikke la små barn bruke internettet fritt. Du vet aldri hva de kan rote seg borti! Enten det er en blogg, porno, eller en 50 år gammel mann som utgir seg for å være noen andre. Nettvett og psykisk helse er to ufattelig viktige temaer, få det inn i skolen, lær barna deres dette på best mulig måte!