Endelig kom sommeren til nord!

 

De siste par dagene har været vært helt nydelig i Harstad, og sikkert i Nord-Norge generelt. Både i går og i dag badet jeg til og med! I havet!! Jeg har egentlig vært ei skikkelig pyse de siste årene når det kommer til bading ute, men denne gangen gikk det ganske fint. Noen svømmetak tok jeg, men det ble aller mest vassing. Temperaturen i havet er ikke det verste jeg har vært med på, så det var ganske forfriskende med en liten dukkert når været var så fint. I dag har det vært 30 grader, og jeg er bombesikker på at jeg holdt på å få heteslag da jeg, lillesøster og Mathias gikk en liten spasertur i dag! Det ser forresten ikke ut til at jeg blir noe særlig brun, noe som selvfølgelig er kjipt med tanke på innsatsen jeg gjør for å bli det. Neida, såå viktig er det ikke! 

Ellers så jeg og søstrene mine Mamma Mia 2 på kino i helga, og den var koselig! Jeg likte bedre den første filmen, men jeg gråt selvfølgelig av denne også. Haha, jeg og storesøster gråt av samme scene, og plutselig oppdaget jeg at hun rakte ut et papirtørkle til meg. Bra jeg ikke er alene! Og ikke minst bra at vi hadde bakerste rad for oss selv!! Er det noe jeg hater, så er det å gråte på kino når jeg har fremmede ved siden av meg. Hadde jeg sett The Good Dinosaur på kino, hadde jeg vært ille ute altså. 

 

Mitt yngste tantebarn som sa at han skulle lage en sovepose. Litt sliten etter bading kanskje? Haha. 

 

Babyhårene stikker ut som aldri før! Jeg tror det kommer av at håret mitt er litt mer slitt nå som jeg har farget det to ganger på kort tid, i tillegg til at jeg hadde hatt den samme frisyren i flere timer, ooog lagt ut på en svømmetur før bildet ble tatt.  

 

Heldigvis føler jeg meg bedre når det kommer til at vi snart vender snuten til Oslo, og jeg er motivert til å begynne på skolen igjen, til tross for at jeg vet dette blir et av de verste semestrene fagmessig. Jeg vil bare bli ferdig, og terapien som skal foregå i bakgrunnen blir haaard! Forhåpentligvis tar jeg resten av 2018 på strak arm, selv om det blir utfordrende. I can do this! 

 

 

En slags sorg

 

Den siste tiden har humøret vært både langt oppe, og langt nede. Sånn er det jo vanligvis, men for tiden er det ganske ekstremt. Som tidligere sagt, er jeg veldig familiekjær, og gruer meg utrolig mye til å dra til Oslo igjen! Selv om jeg vet at jeg kan komme tilbake til Harstad, snakke med familien i telefonen, og flytte tilbake senere i livet, føles det ut som at jeg skal forlate for alltid. Det er som at jeg aldri skal møte dem igjen, eller snakke med dem igjen. De fleste vil lite sannsynlig forstå seg på de sterke følelsene mine som ikke engang speiler realiteten av det som kommer til å skje om nøyaktig en uke; vi skal jo “bare” dra hjem til Oslo igjen. Ikke noe mer enn det! Faktisk forstår ikke jeg selv hvorfor jeg reagerer så voldsomt. Jeg tror i alle fall at jeg angrer på at jeg ikke har tilbrakt nok tid med familien, og at jeg kanskje ikke har nytt tiden skikkelig. Det er jo egentlig langt ifra sant, for nå har jeg jo vært her i over en måned og fått gjort masse! 

For å fokusere på noe litt mer positivt; jeg har levert inn en fem ukers lottokupong til Nabolaget. Det hadde jo vært veldig greit å vinne! Ellers skal jeg og søstrene mine på kino i morgen kveld for å se Mamma Mia 2, og jeg gleder meg masse! Ooogså har jeg klippet og farget håret enda en gang. Nå er det mer rødt en noen sinne, og de slitte tuppene er borte! Storesøster har stått for klipping og farging, mens lillesøster har stått for fletting (på det siste bildet). 

 

 

 

 

Det er gøy å ha rødt hår igjen, og det bringer meg tilbake til videregående og ungdomsskolen. På den tiden ga jeg virkelig faen i hvordan jeg så ut, og gjorde kun det jeg hadde lyst til! Jeg savner det litt, men jeg er glad den verste perioden er over. Jeg ser jo selv at jeg på enkelte stadier ikke så ut i måneskinn.. For nå er rødt hår der grensa går, men det hadde selvfølgelig vært gøy å gå for en såkalt crazyfarge senere. Det er jo nå jeg er ung og har muligheten! Det som stopper meg aller aller mest er at det krever mye vedlikehold = tid og penger. Hvis ikke hadde jeg sikkert kjørt på med rosa hår som i gamledager! 

Uansett, jeg har det ikke lett for øyeblikket. Sånn er vel livet noen ganger. Jeg prøver mitt beste på å se det positive i ting, men det er helt klart vanskelig av og til. Jeg skal i det minste kose meg så mye jeg klarer framover! Snart begynner jo skolen og “gamle rutiner”, men det blir egentlig litt godt det også. 

 

Bare noen dager til

 

 

Jeg og M har skaffet oss nye flybilletter til Oslo. Egentlig skulle vi ha reist hjem i morgen tidlig, men det blir det altså ikke noe av (og takk gud for det). Vi reiser i stedet torsdag i neste uke, så jeg har heldigvis 9 dager igjen! Jeg skal nyte dem så mye jeg klarer, og jeg er glad vi utsatte hjemreisen. Forhåpentligvis blir jeg kanskje litt lei av Harstad innen vi skal dra tilbake, haha.. Tiden før vi utsatte reisen var virkelig fæl, og jeg gråt hver eneste dag fordi jeg grudde meg sånn til å dra fra familien. Jeg følte nesten at jeg var i en dyp sorg, rart, men sånn er jeg jo. 

Planene for disse ni dagene er å gå til Keipen, klippe og farge håret (jeg fikk selvfølgelig noen brune “helligdager” da jeg farget håret rødt for bare litt siden), se Mamma Mia 2 på kino, lage enchiladas, og henge enda mer med familien min. I dag har jeg vært på kjøpesenteret sammen med lillesøsteren min, og i kveld skal jeg i familieselskap. 

 

 

Ja, håret mitt trenger virkelig en liten stuss! Tuppene er ganske stygge akkurat nå, så jeg ser fram til å slutte å tro at jeg har fæle, slitte syntetiske extensions i håret hver gang jeg går forbi et speil. Ellers håper jeg så klart på hakket bedre vær her i nord, men jeg klarer meg jo egentlig fint sånn som det er nå. 15 grader og overskyet er ikke den verst tenkelige sommeren. Får vi ikke noe sommer her, så får vi sikkert litt sommervær i Oslo uansett! 

Uansett, jeg skal prøve å nyte den siste tiden så mye som mulig, og derfor blir det dessverre ikke mye blogging herfra. Jeg prøver alltid mitt beste, men jeg lover som sagt mye bedre blogging fra Oslo!! Ha en fin dag videre. 

 

 

Happy birthday M!

 

 

I dag fyller Mathias 21 år! Det er under en time igjen av bursdagen, og dagen har gått til å være litt dårlig og slapp etter gårdagens feiring, mange episoder av 13 reasons why, middag på kinarestauranten sammen med familie, utsetting av flybilletter til Oslo (!!!) og enda mer avslapning. Til tross for at vi ikke var i seng før klokken fem i morgest, klarte vi utrolig nok å stå opp i elleve-tiden i dag. Nå står enchiladas på menyen, vår all time favorite matrett. Har man bursdag, så har man bursdag! 

Jeg håper M har koset seg masse både i dag og i går, det har i alle fall jeg gjort! Gaven fra meg ble ei t-skjorte, en tur med Kiel-båten og en konsertbillett til senere i år. Til bursdagen hans i fjor spleiset jeg og bestekompisen hans på et sverd (Anduril fra Ringenes Herre for å være presis), så jeg tror ikke noe kommer til å toppe den gaven, men han ble kjempeglad uansett. Vi gleder oss masse til Kielturen og konserten! 

 

 

Gratulerer med dagen min kjære samboer og kjæreste, ilu ♥ 

 

Kjære alle mennesker i sommer

 

Jeg kjent på noen bekymringer hittil i sommer ettersom vi hadde et helt utrolig bra vær i Oslo før jeg reiste avgårde til Harstad. “Guri malla som jeg skjemmes over den magen jeg har fått, den må vekk”, “shortsen jeg passet i fjor er for liten i år, nå blir det sultestreik”, “åh nei, jeg kan ikke gå ut sånn uten å ha barbert leggene mine for tredje gang denne uken” også videre. Uansett om du er ung, gammel, jente, gutt, et sted imellom eller utenfor; disse er til deg!

 

 

♥ Fortviler du over at du ikke har fått “sommerkroppen” i år? Vet du hva? Drit i det. Livet byr på så mye mer enn at du trenger å bekymre seg over hvordan du ser ut i varmen. Du har en kropp, andre har sine kropper, og alle er forskjellige uansett hva. Nyt sola, nyt livet! Bare ikke bruk den fine og dyrebare tiden ute til å føle deg jævlig i din egen kropp. Det er ikke verdt det. Jeg vet at det er så lett å sammenligne seg med andre, men hva er vitsen? Når du tenker tilbake til da du var ung (og på ditt “vakreste”) når du er gammel, er det ikke så gøy å huske at du brukte tiden din på å tenke på noe som i prinsippet er så ubetydelig! 

♥ Stresser du over at du ikke har shavet armhulene, leggene etc.? Det trenger du ikke. Har du lyst, har du lov, selvfølgelig! Men det er faktisk ikke krise med litt hårvekst (som dessuten er helt normalt, wtf). Det er ikke ekkelt, unaturlig eller uhygienisk. Er det ikke litt rart at samfunnet har skapt og formet slike meninger? 

♥ Det er ikke kult å kommentere hvordan andres kropp ser ut. Det er heller ikke kult å høre noen si at noen på gata/stranda er for tynn eller for stor. Alle er forskjellige, sånn er det! Jeg har forståelse for at folk bekymrer seg over kroppen sin når det finnes folk som alltid skal kommentere eller si stygge ting. Hva oppnår man egentlig med å gjøre det? Er det dødsviktig? Nei. Det skaper bare sinnsykt dårlig stemning! Kan vi ikke bare slutte å dømme det folk ikke kan noe for? Noen er rett og slett liten eller stor av natur, og sånn er det bare. 

 

Jeg håper dere alle nyter den siste tiden av sommerferien til det fulleste, det skal i alle fall jeg! 

 

Nord-Norge i mitt hjerte

 

 

 

 

Åh, jeg vil gråte! Det er nå seks små dager til jeg og Mathias reiser tilbake til Oslo. Jeg har snart vært i Harstad i en måned, og tiden har virkelig gått altfor fort! Det føles så tungt å forlate familien, og det er tristere enn noen gang. Da jeg flyttet herfra i fjor sommer, gråt jeg ikke en eneste gang før vi dro avgårde med flyttelasset. Jeg sier gang på gang at “jeg er så takknemlig for at jeg flyttet til Oslo og vekk fra byen og folkene”, men hjemmet mitt vil alltid forbli her. Det er så vanskelig, men jeg vet at jeg kommer til å måtte bli boende i Oslo i mange år. Selv om byen virkelig er flott og jeg trives der, så er ikke familien i nærheten. Jeg håper at jeg kan flytte tilbake til Harstad en vakker dag, for jeg har drømt om å ha et fint hus her med vakker utsikt og hage i løpet av livet mitt! Jeg kan bo hvor som helst i verden, og boligen kan være så fin den bare vil, men ingenting kan måle seg med hjembyen min. Der er vel litt sånn med de fleste? Ja, jeg syntes kanskje det er mer ubehagelig å ta buss i Harstad, jeg kan syntes at det er kjipt at “alle” vet hva historien min er og hvilke dårlige valg jeg har tatt, men jeg føler meg i det minste trygg her, og det er gull verdt å ha omtrent hele familien i samme by!

Joda, jeg lengter visst hjem after all. Heldigvis har jeg blitt litt varmere i trøya når det kommer til å bo i en fremmed by. Jeg har blitt mer selvstendig, og mesteparten fikser jeg og Mathias selv. Vi trives der vi bor, men jeg savner så klart Harstad og familien min. Det føles kanskje ekstra tungt ettersom jeg har vært her så lenge nå, og det “plutselig” blir en endring i hverdagen der det kun er Mathias og meg. Jeg kan ikke traske rundt i nabolaget med lillesøsteren min, jeg kan ikke dra på besøk til besteforeldrene mine, eller klemme tantebarna mine, eller kjøre tur med storesøsteren min. Lista er lang, og dessverre vet jeg ikke om jeg kan komme til Harstad i høstferien i år, så jeg frykter at neste gang jeg er her blir til neste jul. Å, det virker så lenge til! Jeg hååper at jeg i det minste får mulighet til å komme til Harstad èn gang før jul. Et halvt år i strekk i Oslo er for mye for meg!! Det er så rart at jeg for bare litt siden måtte fremskynde flybillettene mine nordover, og at jeg lengtet så ufattelig mye, og nå er oppholdet mitt her straks over… Hvorfor må tiden gå så fort?

 

 

Endelig fant jeg den j*vla bodyen!

 

Nå skal dere høre!! I fjor høst så jeg et bilde Carlings postet på Instagram av en sykt fin svart meshbody med broderte røde roser. Jeg ble forelsket med en gang, men hadde for øyeblikket ikke råd til å kjøpe den og måtte derfor vente. Den ble til min store fortvilelse raskt utsolgt, og jeg fant den såvidt i noen butikker i Oslo, og gjorde jeg det så var den i feile størrelser. Jeg tenkte på den hersens bodyen hele tiden, og hadde så utrolig lyst på den! Jeg sjekket hver eneste gang jeg passerte en Carlings-butikk om de hadde den. De hadde også etterhvert begynt å produsere bodyen i hvitt og rosa meshstoff i stedet for, men jeg likte ikke dem like godt, og jeg kledde dem dessuten ikke da jeg desperat prøvde å gi dem en sjanse i prøverommet. Jeg gav litt opp håpet på å få tak i bodyen, helt til jeg fant den på Carlings her i Harstad av alle steder, over et halvt år senere! De hadde utrolig nok størrelsen min også, gjett om jeg er overlykkelig!! 

Så ja, ENDELIG fant jeg den jævla bodyen! Tror dere jeg er glad eller?! Jeg forguder den jo nesten! Jeg er omsider stolt eier av favoritt-plagget mitt. Faktisk tror jeg aldri at jeg har hatt så lyst på et klesplagg før, noe som egentlig er ganske rart. For de fleste er jo ikke denne bodyen så ufattelig spesiell! 

 

My one and only ♥

 

 

Jeg er veldig glad for at håret mitt har vokst en del, og dette er nok det lengste håret mitt har vært noen sinne! Lengre skal det også bli, men egentlig bør jeg stusse tuppene litt, selv om jeg har sinnsykt lite lyst til det. Jeg vil nyte å ha langt hår, men skal det bli lengre er jeg nesten nødt til å kvitte meg med litt slitte tupper.. Litt av et luksusproblem, eller hva? 

 

 

4 year anniversary

 

 

Ja, i går feiret jeg og Mathias at vi har vært kjærester i fire år! Tiden har virkelig flydd, men likevel føles det ut som at vi har kjent hverandre i evigheter. Og hemmeligheten bak suksess? Ærlighet, tillit, respekt, også trenger man ikke å prøve så jævlig hardt, eller gjøre noe stort ut av småting (da mener jeg å lage drama eller krangle over ingenting). Etter fire år er vi fortsatt forelsket i hverandre. Vi har det veldig bra sammen, og uansett hvor sykt kleint det er å si det, så er vi innstilt på å være kjærester for alltid. Etter tre år ble vi samboere, og vi har så klart planer om å både gifte oss og kaaanskje få barn senere i livet, men vi rusher ingenting! Hvorfor trenger man det? Kan man ikke bare nyte hverandres selskap og å være fornøyd med å ha hverandre? (Dessuten har vi ikke råd til å gifte oss med det første, lol).

Nå snakker jeg meg litt bort fra fokuset, så uansett; fire fantastiske år er omme, og jeg ser utrolig mye frem til fremtiden vår sammen! Og dersom mange lurer med tanke på at jeg er borderline, så har vi selvfølgelig dager som ikke er like gode ettersom jeg ikke er den letteste på jord å leve sammen med. Vi fungerer likevel fint sammen, og vi fikser alltid ting oss imellom. Er den ene nedenfor, vet den andre hva som kan gjøres, haha. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg tror aldri noen andre enn Mathias hadde holdt ut med meg, han er fantastisk! Forresten, som dere (kanskje) ser på bildet, har jeg farget håret mitt i en rød-ish hårfarge. Det vistes ikke så godt, men det er litt rødt altså!! 

 

 

Nei, ingen skal trenge å høre at de er stygge!

 

 

 

Er det ei setning jeg hater å høre, er det “når noen har valgt å få utført plastisk kirurgi, må vedkommende tåle å høre stygge ting om kroppen sin”. Vet dere, stygge kommentarer om andres kropp eller utseende er faktisk ikke greit i noen tilfeller! Det at noen har valgt å fikse noe ved utseendet sitt, betyr ikke at det er fritt fram for andre å uttrykke sine negative meninger om det de har fikset på. Det blir litt som å si “når man har kjøpt seg nye klær, må man tåle å høre at de er stygge”. Eller er det greit også? Neppe. Eller “når noen har klippet håret sitt, kan man ikke bli såret om noen sier at det ser fælt ut”. Det blir jo i prinsippet det samme. Man gjør jo noe med utseendet sitt på en eller annen måte, uansett hvor mye man vrir og vender på det, permanent eller ei. 

Nei, så er det ikke kult å reklamere for plastisk kirurgi, men folk bør da for all del ikke trenge å høre at de er dritstygge fordi de har fillers i leppene eller at de ser ut som ei plastikkdukke med de store puppene sine. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig sint inni meg når jeg hører at de som har operert seg ikke har rett til å forsvare seg eller bli såret om noen kaller dem stygge, altså?! Man blir jo såret uansett om man har et naturlig eller unaturlig utseende. Jeg mener at det er like lite greit å kalle noen uopererte for stygge, som å kalle noen opererte for stygge! Det er jo ofte en grunn til at mennesker velger å operere seg i det hele tatt, og ofte er det fordi de føler seg usikre, har fått fæle kommentarer eller har komplekser. Tror dere det blir stort bedre om man hele tiden får stygge tilbakemeldinger på utseendet sitt? Det tror ikke jeg! 

Greit nok, man kan jo bruke som argument at “det viser jo bare at det ikke nødvendigvis hjelper å operere seg”. Og nei, for noen hjelper det kanskje ikke, men man bør ikke fremheve argumentet med å spy ut sårende utsagn og unnskylde det med at “det må de jo tåle, de har valgt det selv”. De har faktisk ikke valgt at DU skal ødelegge dagen deres fordi du ikke klarer å holde meningene dine for deg selv! De har ikke valgt at DU skal bryte dem ned når de allerede er sårbare og usikre når det kommer til utseendet sitt! Dette gjelder alle, og særlig voksne mennesker som uten tvil bør vite bedre. Verden hadde vært et bedre sted om vi bare kunne ha latt andres utseende være i fred. 

 

 

Vakre nord

 

 

Harstad-dagene flyr avgårde. Det er litt over to uker igjen av oppholdet her, og dagene er fine. Til tross for at været fortsatt er dritt, så koser jeg meg mye her! Som tidligere sagt, møter jeg familie og venner nesten hele tiden, så jeg har nok å henge fingrene i. Jeg går mange flotte turer, spiser gode middager, har mange fine samtaler og har det gøy! I dag bestilte faktisk jeg og Mathias en tur med Kielferga for senere i sommer, da får vi oss en liten harrytur der vi kan skjemme oss litt bort og bruke tid på hverandre. En ekstra miniferie før skolen starter slår ikke feil! 

 

 

 

 

Nordnorsk sommer er så fint, men det hadde jo helt klart vært bedre dersom jeg slapp å måtte velge mellom vinterjakke og ullgenser… Jaja, jeg kan trøste meg med at jeg har fått flere uker med godt vær i Oslo tidligere i sommer! Naturen i nord er bare vakker, så jeg får nyte det mens jeg kan. I kveld skal jeg og lillesøsteren min gå “Pokemon Go-ruta” vår i nærområdet, akkurat som vi pleide å gjøre i fjor sommer. Det er både gøy å spille, og veldig fint å komme seg utenfor døren! Sommerferie i Harstad har virkelig sin sjarm, det er sikkert.