Hyttetur, men ikke helt som planlagt

 

 

Jeg og Mathias skulle som tidligere sagt på en overnattingstur til hytta deres. Det er utrolig fint der, og jeg ble fascinert av den nordnorske naturen. Den kommer jeg nok til å savne en hel del når jeg flytter! Jeg og Mathias gikk en tur mer opp i høyden for å få sett litt bedre utsikt, og gresset var så høyt at jeg fikk det over hele meg, og ikke minst var det borti ansiktet mitt. Ikke veldig bra med tanke på at jeg er allergisk mot gress… 

Da vi kom tilbake til hytta følte jeg meg veldig dårlig, leppa ble nummen og fikk to røde kuler der gresset hadde vært borti leppa, og nesa mi ble tettere enn tåka som lå over Harstad for et par dager siden. Det har enda ikke gitt seg helt, og jeg sov utrolig dårlig ettersom jeg ikke fikk til å puste ordentlig. Jeg skulle ønske det ikke ble sånn, for da kunne vi vært mer ute og gått flere turer. Jeg tror ikke jeg har reagert SÅ sterkt på gress før, og det overrasket meg at det ikke har blitt så mye bedre enda, for jeg har tatt både allergimedisinen og zyrtec, pluss allergi-nesespray og allergi-øyedråper. 

 


Haha, the struggle is REAL.
 


 

Vi er iallefall hjemme og slapper av nå, og denne dagen har vært dritt. Jeg er blakk, jeg kommer til å være blakk i lang tid framover, og jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal få det til å funke. Med en knust mobil som koster 2800 kroner å fikse, med et flyttelass for 2000 kroner, depositumet for leiligheta jeg må betale 7000 kroner for, and soooo on. Og sist men ikke minst er tanken på bilen så og si helt tom. Håper iallefall dere får ei god helg videre! 

 

Fog

 


 

Tåke er veldig fint, syntes jeg. Selvsagt ikke den tette og tykke tåka som gjør at man ikke ser noen ting foran seg, men den tåka som gjør det litt mystisk ute, og som gjør fjellene usynlige. I går kveld var jeg og Mathias ute og gikk vår vanlige Pokemon Go-runde i nærområdet der jeg bor. Bildene jeg tok ble som jeg ser spesielt nå; ganske kornete. Jeg fiksa det da vi var ferdige å ta bilder, haha… Det har den siste tiden vært en del tåke ute, og jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg tror det ofte blir tåkete her på sensommeren. 

Jeg husker godt sommeren 2015, da skulle jeg og Mathias begynne vårt tredje og siste år på videregående. Det var mye tåke på sensommeren, og det var veldig koselig. En kveld spiste vi enchiladas og så filmen Babadook, og på kvelden da tåka hadde lagt seg satte vi oss ut på verandaen og snakket om at vi fikk “Silent Hill vibes” av omgivelsene. 

 

Nå er vi klare for hyttetur, ha ei fin helg! 

 

 

 

A good veggie day

 

 

I dag har jeg kjøttfri dag, og jeg har spist sååå mye god mat! Til frokost spiste jeg oppskjært eple og banan, og til lunsj var jeg på et internasjonalt matmarked som er her i byen i noen dager. Der spiste jeg veggis-vårruller og et slags spyd med snurret potet krydret med karri. Det var utrolig godt!

Til middag laget jeg nachos med moste bønner, stekt løk og mais. Jeg hadde en veldig dårlig følelse på denne, og grudde meg nesten til å smake ettersom bønnene lukta helt grusomt da jeg åpna pakken. Men jeg ble veldig positivt overrasket, og jeg kunne lett ha klart å kutte ut kjøtt til nachosen for å ha moste bønner istedet! 10 kroner for bønner på Kiwi. Kjøttdeig for 45 kroner aint got shit. Jeg kan godt legge ut oppskrift ved senere anledning, selv om det er ganske lettvint! 

Vi rakk ikke å gjøre alt vi hadde lyst til på matmarkedet, så jeg, lillesøster og kjæresten min dro tilbake etter middag. Da kjøpte vi franske Crêpes, som er pannekaker. Min pannekake var fylt med nutella og banan, det var utrolig godt! 

 

Jeg gleder meg til å smake på mer veggismat etterhvert! I morgen skal jeg og Mathias på hytta deres på en overnattingstur, og ellers blir det pakking og litt sånt. Det ordna seg forresten med flyttebyrået, så jeg er utrolig letta og snaaart klar til å sende avgårde tinga våre! 

 

 

Flyttestress

 

 

 

Jeg er ganske sliten nå. Jeg har for tiden mange flytteesker jeg holder på å gradvis fylle opp med saker og ting. Ellers driver jeg og gir bort, selger og kaster ting. Skrivepulten min med mildt sagt MYE oppbevaringsplass – er nå ryddet og tømt for alt jeg ikke trenger mer! For ikke å snakke om klesskapet. Jeg har brukt lang tid på å klare å kvitte meg med ting, men nå har endelig en søppelsekk med rundt 50 plagg blitt solgt! Jeg tror sånn seriøst jeg har halvert klesskapet, om ikke kvittet meg med mer enn det til og med! 

Det er to uker til vi drar, men gud så herlig det er å vite hva jeg skal ha med meg, og ikke minst er det herlig å se at rommet mitt tømmes for alt mulig rart. Vel, det ser jo ikke særlig ryddig ut akkurat nå med alle flytteeskene som står hulter til bulter og tar opp masse gulvplass! Likevel er jeg utrolig stressa og sliten for tiden, en flytteprosess tærer på altså. Det ble også litt krøll med flyttebyrået, som gjør at de leverer tinga våre dagen før vi selv flytter nedover. Problemet er at det er vi som må hente nøklene, og flybillettene kunne ikke endres grunnet fullbookede fly… Så, da må det også fikses! Ja ja, håper bare det ordner seg da. 

 

Nå har vi hatt godvær i Harstad de siste dagene, og det liker jeg! Nå holder jeg og lillesøster på å bake brownies, så skal jeg ha noen venner på besøk i kveld. Summer days are the best altså. 

 

Vegetarianer?

 

 

De eneste grunnene til at jeg spiser kjøtt er: 1. Jeg syntes det er godt. 2. Jeg er vant til det og er oppvokst med kjøtt i kostholdet. 

Jeg har i omkring to hele år tenkt tanken på å kutte ut kjøtt fra kostholdet mitt av to enkle grunner: 1. Jeg bryr meg svært mye om dyr og dyrevelferd. Egentlig ønsker jeg ikke å spise dyra jeg er glad i. Det gjelder alle dyr, både okse, gris, lam og kylling. 2. Helsa. For å si det sånn er ikke helsen min på topp. Jeg tror selvfølgelig ikke alle helseplagene mine kommer av at jeg spiser kjøtt, men jeg tror for eksempel fordøyelsen min ville blitt bedre dersom jeg slutta å spise det. Jeg hadde også begynt å spise utrolig mye mer grønnsaker, og brukt planter som hovedingrediens i mange middagsretter. Det sier kanskje seg selv at det er litt sunnere. 

Jeg så nettopp dokumentaren What The Health på Netflix, og den anbefaler jeg alle å se. Jeg ble ganske satt ut av hvor mye markedsføring og penger har og si for at til og med kreftforeninger i USA reklamerer og oppfordrer andre til å spise rødt kjøtt. Hvor mange studier finnes det ikke på at kjøtt, spesielt rødt kjøtt, har en stor betydning til økt risiko for kreft? Kreft- og diabetesforeninger nektet å la seg intervjue, og nektet å snakke om det. Det som derimot ble funnet ut var at disse foreningene ble sponset og fikk store summer penger av kjøttprodusenter. Der har dere svaret. Penger. 

 

 

Det eneste som holder meg igjen er familiemiddager. Faktisk, det er det eneste problemet. Min familie bruker som de fleste andre kjøtt i hverdagen og til middagsretter. Jeg ville ikke klandret noen, og jeg ville aldri prøvd å overtale eller påtvinge noen en vegetarisk diett.

Det føler jeg også ville blitt veldig kjipt, at i det jeg hadde sagt “jeg er vegetarianer”, ville tusenvis av spørsmål og fordommer dukket opp fra alle kanter. Ikke minst ville jeg kanskje blitt anklaget for å være trangsynt. Noen tenker automatisk at vegetarianere er noen tullinger, at man prøver å ta over hele verden, eller at man prøver å påtvinge andre et likt kosthold. 

For å si det sånn hadde det nok blitt et problem for familien å invitere meg på middag, og jeg ville mildt sagt vært forberedt på at jeg måtte ha tilberedt all maten min selv, utenom restauranter. Det gjør meg ikke særlig mye da. Jeg har ikke lyst til å støtte kjøttindustrien mer, for jeg har tross alt tenkt tanken i noen år. Jeg har alltid hatt den lille frykten i bakhodet og tenkt: “nei, jeg kommer aldri til å klare meg uten kjøtt, det kommer til å bli for vanskelig, bla bla bla”. Det er jo ikke verre enn å kutte det ut? Det er jo ikke akkurat sånn at jeg er avhengig. 

Hvordan ser det ut et år fram i tid?

 

 

Det har vært mye flyttesnakk på bloggen, og mer skal det bli! Det er bare tre uker til vi flytter, og jeg har rukket å gjøre meg en del tanker angående å flytte til Oslo for å studere. Først av alt; hvordan ser mitt og Mathias sitt liv ut om et år? Hvilke venner har vi? Hvordan er det å studere? Hvordan er det å bo alene, og ikke minst sammen med hverandre? Hvilke rutiner har vi i hverdagen? Har vi forandret oss mye?

Jeg velger å tro at vi kommer til å forandre oss en god del i løpet av det første året. Vi blir kjent med nye mennesker, vi lærer ting på skolen, vi blir mer selvstendige og skal bo hjemmefra for første gang, og sist men ikke minst kommer vi til å leve i et annet miljø enn Harstad. Vi skal tross alt til en mye større by! Disse tingene kommer nok til å forandre oss litt. Kanskje ikke veldig mye, men litt. Jeg tror jeg kommer til å bli flinkere til å ta bedre beslutninger når jeg har vært mer selvstendig. I det sekundet vi vinker hadet til familien før vi drar avgårde til flyplassen, står vi på egne bein. Det er skummelt å tenke på, men også litt spennende å snart være nødt til å være helt selvstendig. Det kommer nok til å bli veldig utfordrende til tider, men man lærer tross alt best da! 

 

 

Uken som gikk – Uke 28

 

 

Ukas høydepunkt:

Jeg fikk feriepenger, noe jeg ikke trodde jeg skulle få. Det ble dermed Sverige-tur på fredag, så innkjøp ble det! Sitter og drikker Fanta Lemon og gomler potetgull i dette øyeblikket, Sverige <3 <3 <3 

 

Ukas cravings: 

Denne uka har jeg sikkert hatt cravings på alt mulig. Heldigvis for meg har jeg spist veldig mye god mat denne uka. Lucky girl! For å nevne noe har jeg også hatt meget lyst på club sandwich, sorbet-is, enchiladas, tandoori-gryte, ristet polarbrød med jordbærsyltetøy, pannekaker med sirup og jordbær, and so on. I går laget jeg og Mathias hjemmelaget pizza, og den var så gooood! 


 

 

Ukas rare hendelse: 

I går stod jeg fremst i et lyskryss med bilen på vei hjem fra butikken, så oppdaget jeg en haiker i sidesynet. Ettersom jeg stod midt i ei kø, ignorerte jeg han bare. Han begynte å komme nærmere bilen min for å gi tegn til at han ville sitte på, jeg visste at lyset ville bli grønt snart så jeg fortsatte å ignorere han, for jeg hadde tross alt også en del saker og ting i passasjersetet. Han kom faktisk helt bort til bilen min og banket på vinduet, så jeg ristet på hodet for å gi tegn til at, jeg vet ikke? NEI? Han lukket faktisk opp bildøra til passasjersiden i det lyset skiftet til grønt, så jeg måtte bare kjøre. ALTSÅ!!!!!! Hvor disrespectful er det ikke å komme bort til en fremmed bil midt i et lyskryss for å haike, og når man tydelig får et nei med at føreren rister på hodet til deg, så kommer man og lukker opp døra til bilen?!?!?! Til en vilt fremmed person! 

Jeg kjente jeg ble skikkelig redd da han begynte å gå mot bilen min, jeg hadde tross alt biler ventende bak meg også. Jeg har før latt fremmede sitte på meg fra butikken hvis de har spurt meg før jeg i det hele tatt har begynt å kjøre, og om de skal samme veien som meg. Men jeg har aldri i livet opplevd noen så brutale haikere før, som til og med prøver å komme seg inn i bilen din mens du står og venter på grønt lys i et lyskryss! Er mildt sagt glad jeg ikke skal kjøre noe i Oslo altså. 

 

Ukas opptur: 

Jeg lasta ned Pokemon Go igjen! Til tross for at været ikke er noe å skryte av, er det iallefall koselig å fange litt nye pokemons. Jeg kom meg dessverre ikke inn på den gamle brukeren, så jeg endte opp med å lage en ny. Selv om det er litt kjipt å fange absolutt alle på nytt igjen, er det litt gøy å starte helt på nytt igjen også! 

 

Ukas nedtur:

Været, været og atter været. Sommer i Harstad i et nøtteskall: under 10 varmegrader, regn, overskyet og vind. Tenk om det hadde vært finere vær sånn at jeg kunne vært mer ute! Det er ikke akkurat koselig å sitte ute på terrassen i iskald vind, når man helst vil slikke sol mens man drikker iskald smoothie og leser i ei bok. 

 

Derfor går ukas throwback til i fjor på sensommeren da jeg og søstrene mine drakk en kjempegod smoothie på terrassen vår i godværet!

 

Det man tar for gitt

 

 

Jeg har to bein å gå med, to hender å gripe ting med, to øyne å se vakre ting med, to ører til å høre på den beste musikken jeg vet om, en munn å spise herlig mat med, en hjerne med minner og kunnskap, og en kropp som fungerer som den skal. 

Jeg tror at jeg, og sikkert flere tar det for gitt. Tenk så heldig jeg er! Jeg kan når tid som helst få en hjerneskade som gjør at jeg ikke fungerer som jeg gjør idag, jeg kan når som helst bli blind, lam eller miste ei arm eller et bein. Man vet aldri, og man kan ikke forutse ulykker. Jeg mener selvsagt ikke at mennesker med et eller flere handikap ikke kan være lykkelig! Alle kan være lykkelige i forskjellige situasjoner, på forskjellige måter. 

Jeg som har kroppsdeler som fungerer som de skal, finner det helt vanlig å kunne bruke kroppen min normalt, men hva om jeg en dag skulle bli handikapet på en eller annen måte? Livet mitt ville nok blitt veldig annerledes med tanke på at jeg er vant til hvordan jeg er nå. Til alle som fungerer normalt i hverdagen; tenk over det oftere. Hva om du plutselig en dag våknet opp blind, havnet i ei ulykke som gjorde deg lam eller at du fikk en hjerneskade som gjorde at du ikke lengre klarte å tenke som du vanligvis gjorde før? Det ville kanskje ha føltes ut som en bit av livet ditt brått ble revet fra deg, ikke vet jeg. Jeg vet iallefall selv at jeg er veldig takknemlig for at jeg har alle mine sanser, og har mulighet til å gå, se, høre, smake og tenke. Det gjenstår bare å bli flinkere til å minne meg selv på det oftere. 

 

Vi har vært sammen i tre år

 


 

I dag har jeg og Mathias 3-year anniversary! Vi har altså vært i et forhold i tre hele år. Det føles for oss ut som at det har gått ganske fort, men så er det jo egentlig en god stund når vi tenker på alt vi har vært gjennom i løpet av denne tiden, og ikke minst alle minnene vi har. Vi ser utrolig mye fram til å flytte sammen i august, for det har vært etterlengta ei stund nå! Det blir litt stas å ikke bare være kjærester, men også samboere. Vi har det veldig fint, og vi overnatter tross alt sammen hver eneste dag, så jeg tror ikke det blir noe problem å flytte inn sammen i ei knøttlita leilighet, haha. 

Det skal feires med et restaurantbesøk, og det ser jeg fram til, for jeg elsker å spise god mat! Været er ikke godkjent fra min side, så vi holder oss vel mest inne. Kanskje tar vi en Pokemon Go- runde rundt her jeg bor, for jeg har blitt litt hekta igjen nå som det er sommer, hehe… Det kjipe er at det er 10 grader ute, så det frister ikke veldig å være ute, men med Pokemon Go har man en liten unnskyldning! 

 

Throwback til tiden va vi ble sammen. Vær-kontrasten er stooooor for å si det sånn. Sommeren 2014 var den varmeste i Harstad noen sinne, tror jeg. Jeg husker iallefall at temperaturen en av dagene var den høyeste vi noen gang har hatt! 


 

Bøkene kanskje alle trenger å lese?

 

 

På torsdag var jeg en tur innom Fretex her i byen for å levere noen saker og ting, så dro jeg like så godt innom selve butikken også. Jeg gikk selvfølgelig rett til bøkene mens søstrene mine så på møbler og interiør, haha. Faktisk endte jeg opp med å kjøpe tre bøker! Den første boka jeg bestemte meg for å uten tvil kjøpe, var den siste Harry Potter-boka på engelsk. #geek

 


 

 

De to andre bøkene er litt mer sånn psykologisk selvhjelp-aktig, om jeg kan kalle det for det. Den ene heter “Kunsten å si nei”, og den andre heter “Hvem er du?”. To bøker jeg virkelig har nytte av å lese for å si det sånn! Jeg som ikke klarer å si nei, eller si ifra om noe som føles galt eller urettferdig generelt, og ikke minst har jeg identitetskriser hele tida!!! Jeg har begynt å lese litt i “Hvem er du?” og så langt er den bra, og har tatt opp kropp, kjønn og transkjønn til og med (creds, for den ble skrevet på 1980-tallet). Sikkert ei bok mange ville hatt godt av å lese! 

I det første kapitlet av “Hvem er du?” tas det opp at DU ikke er kroppen din. Kroppen forandrer seg hele tiden, og kroppen din er helt annerledes enn den var for fem år siden, og alle atomer og celler er byttet ut, eller noe sånt. Men du er jo fortsatt deg, ikke sant? Du er der fortsatt, men kroppen løper på en måte ifra oss. Derfor føler mange eldre mennesker at de er yngre i sinnet, mens kroppen er gammel, og det kan derfor være frustrerende at kroppen ikke lengre er i stand til å gjøre alt man vil. Det gir ganske mye mening, men det er noe jeg aldri før har tenkt over! 

 

 

Jeg har hatt ei koselig helg, men herregud så fort det går… Hver gang! Når Mathias har fri gjør vi alltid koselige ting og trives godt i hverandres selskap, jeg gleder meg skikkelig til vi flytter sammen, da blir det herlig for oss begge å ha fritid hele helga etter ei skoleuke! Det blir jo selvfølgelig jobbing i helgene om det skulle vurderes, men personlig ser jeg ikke for meg at jeg orker noe jobb med det første. Nå har jeg jo vært nesten et år uten jobb og skole, så det blir litt for hardt å starte med både et helt nytt studie jeg må jobbe hardt med, og i tillegg ha en ny deltidsjobb. Nei nei nei, det blir for stress. Jeg klarer meg med stipendet foreløpig! Jeg får vurdere jobb etterhvert da. 

Ha en fin søndag!