Anxiety & bellyache

 

Den siste siden har jeg vært noe jeg kan beskrive litt som et vrak. Det verste er at jeg ikke helt har forstått hvorfor. Jeg har så mye angst for tiden, og jeg grubler unødvendig mye over alt mulig rart. Det holder meg våken om natta, det gir meg vondt i magen, hodepine, og jeg føler ikke at jeg klarer å slappe helt av. Faktisk har jeg skrevet en liste i et Word-dokument over potensielle grunner til hvorfor jeg har angst og er stressa, og dere kan tro den var lang altså! Jeg er faktisk langt ifra overrasket over hvorfor jeg føler det som jeg gjør.

Jeg må alltid minne meg selv på at jeg må huske å puste, prøve å ikke spenne musklene hele tiden, huske på at det ordner seg sikkert uansett.

 

(Ja, jeg må virkelig farge etterveksten).

 

Jeg tror rett og slett at jeg stresser noen hakk mer når jeg er i Harstad enn ellers. Og jeg som trodde det skulle være motsatt, haha.. Jeg må prøve å slutte å stresse og bekymre meg unødvendig, og heller prøve å nyte den siste skikkelige ferien jeg har her over så lang tid! Jeg gledet meg jo tross alt så mye.

Det er litt vanskelig, for jeg klarer ikke helt å la være å glede meg til jeg er isolert hjemme i leiligheten i Oslo igjen. Kjipt som det høres ut altså. Jeg har virkelig en tendens til å tenke at “det blir bedre når jeg drar hjem til Harstad”, eller “det blir bedre når jeg drar hjem til Oslo”, “det blir bedre når jeg er tilbake i terapien”, “det blir bedre når jeg starter på skolen igjen”, etc. Nei Maria, det blir ikke nødvendigvis bedre! Det å dra hit eller dit kan ikke kurere angsten eller den psykiske helsen min, bare jeg selv kan. Til en viss grad kan det jo bli mye bedre av å starte med terapien igjen til sensommeren, det tror jeg selvfølgelig.

 

Men ja, som dere merker er det ganske dårlig med blogginga for tiden. Det er jo ikke helt lett å prioritere den når hodet (og magen) ikke heler helt med om dagen.

 

Nyeste fra Nelly

Reklame | Nelly.com

 

For to uker siden benyttet jeg sjansen mens det ennå var salg på Nelly. Jeg hadde nettopp hatt migrene, og var ikke i form til å dra ut på shopping i hovedstaden. Likevel visste jeg at det var et par ting jeg hadde behov for, så jeg bladde gjennom Nelly en liten stund, helt til jeg fant alt jeg trengte. Her er alt jeg kjøpte!

 

Nipple covers

KLIKK HER ELLER PÅ BILDENE FOR LINK!

Jeg er helt for free the nipple, men jeg er bare ikke helt der ennå når det kommer til å vise fram mitt eget, hehe. Det er ikke sånn at det er totalt krise om det skjer, og det hender ofte at jeg ikke bruker BH under plagg, men da er det som regel noe mer løssittende. Jeg føler meg rett og slett mer komfortabel med å dekke meg til, og grunnen til det er jo at samfunnet har lært meg at kvinners nippler er seksuelt og noe som ikke må komme til syne. Trist, men jeg håper at det endrer seg!

 

 

To hvite truser

KLIKK HER FOR STRING, KLIKK HER FOR BRAZILIAN

Apropos ting som er gjennomsiktig gjennom plagg. Jeg har så ofte innsett at plagget jeg bruker er litt mer gjennomsiktig enn jeg trodde, ETTER at jeg for eksempel har tatt på meg svart truse.. Jeg kjente at jeg hadde et behov for hvite truser for en gangs skyld! Selv om det er litt skummelt, og jeg har ikke tellingen på hvor mange hvite/lyse truser som har vært nødt til å gå i søpla. De fleste som har mensen har vel erfart dette..

 

 

Hvit t-skjorte

KLIKK HER ELLER PÅ BILDENE FOR LINK!

Denne hadde jeg virkelig behov for! Jeg har tidligere nevnt at hvitvasken sjeldent blir tatt her i hus, rett og slett fordi hverken jeg eller M har særlig mange hvite klær. Derfor blir den eneste hvite t-skjorten min som er helt plain ofte liggende leeenge i skittentøyskurven før jeg får brukt den igjen. Nå er derimot problemet løst, for nå har jeg en til! En litt annen variant selvsagt, men basics får man visst ikke nok av.

 

 

Hvitt skjørt med knapper

KLIKK HER ELLER PÅ BILDENE FOR LINK!

Jeg har et lignende svart skjørt, og jeg er veldig glad i det. Som sagt, problemstillingen med for lite hvitt i garderoben gjelder her også! Nå har jeg et hvitt skjørt også, og jeg tror jeg kommer til å bli like glad i dette som i det svarte!

 

Det var det! Jeg innser jo nå at alt jeg kjøpte utenom nipple covers er hvitt, hehe. Det er bare positivt da!

Ellers koser jeg meg i Harstad for tiden, og det er enda litt under 5 uker igjen av oppholdet. Jeg tror det blir fint, og på hjemturen blir lillesøsteren min og mamma med til Oslo! Den kommende uka er det kun meldt regn, overskyet og kaldt vær. Jeg ser ikke frem til det, men jeg er derimot veldig glad for at jeg har en vinterjakke liggende her! Det er litt sykt at det er nødvendig med vinterjakke og/eller ullgenser midt på sommeren, men sånn er det å bo i nord. Været er utrolig skiftende, så vi har heldigvis hatt litt sol også! Her har jeg pakket med meg både ullgenser og bikini, haha..

 

Mine tanker om å være tilbake i hjembyen min

 

Nå skriver jeg fra Harstad! Det er så klart alltid litt sånn de første dagene at jeg må stilles litt inn på nytt før jeg kan tenke på å dra fram PCen og skrive på bloggen. Det er jo flere som ønsker å møte meg nå med èn gang jeg har kommet (det er også gjensidig så klart), så da blir det selvfølgelig sånn!

Ellers virker det som om gressallergien blir noen hakk verre når jeg er her i Harstad. Jeg kjente ikke særlig mye til det i Oslo, men nå er jeg slappere, nesa er tett og rennende om en annen, øynene klør og renner, og pusten er litt vanskelig til tider. Det er utrolig kjipt ettersom jeg da blir dausliten bare av å gå opp bakken fra barndomshjemmet mitt..

 

 

Jeg har det bra nå, men jeg hadde mye uro i kroppen og i hodet de første to dagene. Sånn blir jeg vanligvis når det skjer endringer, for så klart, jeg hadde jo vært “innesperret” i leiligheten vår i Oslo siden midten av april! Jeg og M hadde vært sammen nesten hele døgnet, hver eneste dag. Derfor ble det også litt vanskelig for meg som har så heftig separasjonsangst å måtte deale med at vi ikke kommer til å se hverandre så mye i løpet av de seks ukene vi er her. Det går bedre nå som jeg har kommet litt inn i det og innsett at det er trygt og greit!

Når det kommer til bloggingen håper jeg jo så klart at det blir trutt og jevnt. Jeg kan ikke love noe ettersom jeg vil prioritere å være litt til stede for omgangskretsen min, og da blir det dessverre litt vanskelig å få blogget skikkelig. Likevel er jeg oppriktig veldig glad i å blogge, og det er for meg en måte å trekke meg litt tilbake på. Så vi får se hvor mye jeg får gjort!

 

Nå drar vi!

 

Hei fra studenthybelen! Straks forlater vi den i hele seks uker. Jeg og M reiser i dag opp til nord for å tilbringe sommeren i hjembyen vår Harstad. Jeg er ganske hormonell om dagen etter prevensjonskiftet osv., så noen tårer har jeg så klart felt! Det er ikke det at jeg gruer meg noe særlig, jeg gleder meg jo. Det er vel bare noe med hele forandringen, at jeg og M ikke skal være like mye sammen, at jeg ikke skal i terapi før midten av august (i tillegg skal terapeuten min slutte på avdelingen til høsten, så jeg skal ha ny terapeut, noe jeg selvfølgelig har funnet ganske trist, hehe).

Uansett tror jeg disse seks ukene kommer til å fly avgårde med vinden slik den har gjort tidligere. Jeg kommer garantert til å være ti ganger mer lei meg når vi må reise ned til Oslo igjen i slutten av juli! Men jeg krysser så klart fingrene for at det ikke blir like ille som i fjor sommer, hehe.. Da var jeg litt av et vrak!

 

 

Vi har spist rundstykker og eggerøre til frokost i dag, så holder vi oss forhåpentligvis mette en stund! Er det noe jeg misliker, så er det å måtte kjøpe overpriset mat på flyplassen, men sjokoladeboller klarer jeg som regel ikke å holde meg unna. Ellers venter det oss faktisk bra vær i Harstad i dag, så det ser jeg fram til! Kanskje, bare kanskje, blir det noen timer på verandaen i ettermiddag.

Nå er det på tide at vi kommer oss ut døren straks, så neste gang jeg oppdaterer her er jeg i Harstad!

 

Slik gikk det hos gynekologen i dag

 

I går skrev jeg at jeg hadde bestemt meg for å fjerne spiralen. I dag dro jeg til gynekolog, eller rettere sagt gynekologen som opererte meg for endometriose i desember, og som samtidig satte inn spiralen! Så, nå er det ikke lengre noe hormonspiral i livmoren min!

 

Veldig happy!

 

Jeg ønsker å være så ærlig som mulig, for det er ganske tabubelagt å snakke om både underliv, mensen og gynekologiske undersøkelser. Det skal vi ikke ha noe av her! Som dere kanskje har erfart eller kan tenke dere, så er det helt klart litt sjenerende å være hos gynekolog. Det er veldig vanlig å grue seg i forkant (noe jeg selvfølgelig gjorde), for det er jo ikke noe gøy å ligge skrevende med underlivet til syne for noen som sitter der for å inspisere.

Jeg kan bare si at selv om selve undersøkelsen alltid vil komme til å være ubehagelig, så hadde jeg en super erfaring i ettermiddag! Gynekologen var rolig og forsiktig, og oppførte seg ikke som om noe var flaut eller unaturlig. Det var ikke noe høyt tempo eller stress, og jeg fikk beskjed om å si ifra hvis noe gjorde vondt. Sånn skal det gjøres! Det gjorde litt vondt da spiralen ble nappet ut, av den enkle grunnen at spiraltrådene ikke var til syne, derfor måtte de letes fram. Heldigvis gikk det på første forsøk, hvis ikke måtte jeg ha blitt sendt til sykehus for å ta den ut i narkose, hehe.. No thanks!

 

 

Ellers var gynekologen utrolig snill og tok plagene mine veldig seriøst. Det merkes at han kan mye om endometriose, og jeg skal til og med få oppfølging på Ullevål sykehus til høsten. Jeg skal nå starte på Cerazette (minipiller) igjen, for å se hvordan det fungerer med tanke på blødninger og migrene. Det er nemlig en sjanse for at jeg ikke sliter med konstante blødninger denne gangen ettersom disse inneholder samme hormonet som spiralen, og det dermed blir en fortsettelse, bare i en litt annen styrke og slikt. Jeg fikk nemlig vite at de hyppige migreneanfallene kunne komme av at kroppen prøvde å støte ut spiralen. Ellers har jeg også fått resept på smertestillende hvis det skulle bli nødvendig i framtiden.

Jeg føler meg rett og slett skikkelig godt ivaretatt, og ikke minst tatt på alvor! Dere kan tenke dere jeg er glad for at jeg flyttet til Oslo, det er jo uten tvil her (og i Tønsberg) ekspertene på endometriose befinner seg her i Norge. De spørsmålene jeg satt med før timen er besvart, og det gikk mye bedre enn jeg hadde håpet på!

 

So we meet again, Cerazette! Jeg krysser fingrene for at det går bra denne gangen. Det blir faktisk tredje gangen jeg forsøker dem, men denne gang i en litt annen setting.

 

 

Jeg skal fjerne spiralen

 

Etter en kveld med forferdelige smerter i livmoren, bestemte jeg meg for at nok er faktisk nok. Jeg har slitt med mye diverse greier etter at spiralen ble satt inn da jeg opererte i desember. Blant annet kraftige migreneanfall med aura, nedstemthet og vektøkning. I starten hadde jeg veldig sterke smerter, og det har jeg fortsatt hatt i ny og ne. I morgen ettermiddag skjer det, da har jeg time hos gynekologen som opererte meg. Jeg tenkte at det kan være lurt å dra til noen som er flink på endometriose og ikke minst at jeg slipper å vente i månedsvis på å bli henvist til gynekolog. Men det innebærer også at jeg må dra til privat sykehus. Det er et par hundre (tusen)lapper dyrere, men det får så være. Det blir nok verdt det.

Jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli etter at spiralen er ute, men jeg er innstilt på at det kan ta noen dager og uker før ting bedrer seg. Det jeg vet er at jeg bør bruke prevensjonsmidler som gjør at jeg ikke får mensen, men jeg vil tro at gynekologen jeg skal til har hakket mer peiling enn det jeg har, hehe. Jeg oppdaterer i alle fall etter jeg har vært der, så fremt jeg ikke er sengeliggende og vrir meg i smerter da..

 

 

Jeg er så klart veldig spent, og sitter med mange spørsmål. Hvor dyrt blir det? Kommer det til å gjøre vondt? Finner gynekologen trådene til spiralen med en gang, eller må det lirkes og letes? Vil jeg ha mye smerter etterpå? Kommer jeg til å få migrene like etter? Hvilket prevensjonsmiddel skal jeg bruke neste gang? Alle disse spørsmålene får jeg avklart i morgen kveld. Ønsk meg lykke til!

 

Denne helga: kjedsomhet, kakebaking og grubling

 

Ja, hva mer trenger jeg å si? Overskriften oppsummerer nettopp denne helga. Jeg kjeder meg, jeg grubler som faen, også baker jeg kake.

 

Jeg grubler, fordi det ærlig talt ikke ser noe lyst ut framover, og det er ikke så enkelt å tenke positivt. Ærlig talt bekymrer det meg at jeg har hatt så mange migreneanfall i det siste, og de har vært kraftigere enn tidligere, og det sitter igjen i mange dager etterpå. Jeg må holde ut frem til slutten av august i mens jeg skriver migrenedagbok. Innen den tid skal jeg både være i Harstad i 6 uker, Hellas i 10 dager, starte i terapi og begynne på skolen igjen, og for alt jeg vet kanskje jobbe ved siden av. Om dette kommer til å gå bra samtidig som jeg har så sterke migreneanfall, det vet jeg ikke.

Så, jeg stresser mye over det. Jeg leter hele tiden etter løsninger på problemet, og det jeg funderer mest over er om jeg bør fjerne hormonspiralen eller ei. Jeg vet at de hyppige og kraftige migreneanfallene startet like etter den ble satt inn. Problemet er at den fungerer helt greit mot endometriosen. Så problemstillingen er som følger: skal jeg ha aura-migreneanfall fire ganger i måneden, eller skal jeg ha sterke endometriosesmerter seks dager i måneden? Det er veldig vanskelig å ta et valg. Skal jeg fjerne spiralen nå, eller skal jeg vente i nærmere tre måneder før jeg kan vise migrenedagboken til legen min og deretter finne en mulig løsning?

Det jeg kommer til å gjøre er så klart å se an hyppigheten på migreneanfallene videre i sommer, og blir det for ille, har jeg ingen andre valg enn å ta ut spiralen. Jeg er jo nødt til å kunne dra i terapi og på skolen når den tid kommer! Dessuten hadde det vært utrolig dumt om ferien jeg har brukt så mye penger på og gledet meg så mye til ble ødelagt, akkurat som da jeg dro til Spania for to måneder tilbake.

 

 

Over til noe mer positivt: jeg nevnte i forrige innlegg at jeg og M skulle bake bananrullekake fordi prosjektet “spise-oss-ut-av-huset” pågår, og jeg kan i tillegg nevne at dette er første gangen jeg har laget rullekake ever. Den ble faktisk vellykket! Jeg må derimot påpeke at han gjorde mesteparten av jobben da, mens jeg knipset bilder og hjalp til her og der.

 

Min fine fine fine kjæreste 😍

 

SOM jeg gleder meg til å spise dessert i dag!

 

Ellers skal jeg straks gå i gang med middagslaging, og det er nachos som står på menyen i dag. Sinnsykt enkelt og sinnsykt godt! I kveld skal jeg prøve meg forsiktig fram med trening igjen, og jeg er spent på om det kommer til å gå bra med tanke på migreneproblematikken. Jeg håper virkelig at det går greit, for jeg har savnet å trene! Jeg tenker enten en joggetur, full yogaøkt, eller liten styrkeøkt hjemme. Ønsk meg lykke til!

 

 

Thunder and lightning

 

I dag har det vært masse lyn og torden her i Oslo (og sikkert i mange flere byer også), og det syntes jeg er veldig fascinerende. Jeg har tilbragt en del tid i vinduskarmen for å prøve å spotte noen av lysglimtene, og gjett om jeg fikk! Jeg ble veldig entusiastisk da lynet slo ned like ved oss, og det samtidig begynte å hagle, hehe.

Nå er det bare 8 dager til vi drar nordover! Siste gruppeterapitime før sommeren er unnagjort, så er det bare en individuell terapitime igjen. Jeg og M (mest jeg) holder på med prosjekt “spise-oss-ut-av-huset” nå om dagen. Et prosjekt som er tipp topp for sånne som meg som nærmest har spising som hobby! Jeg syntes det er viktig at vi ikke ender opp med å kaste store mengder med mat fordi det kommer til å bli dårlig innen vi er tilbake igjen. Derfor skal vi blant annet bake bananrullekake i morgen, og det gleder vi oss begge til!

 

Enda flere baderomsselfier er et must når alt jeg gjør er å traske rundt inne.

 

Ellers føler jeg at jeg har nok å drive på med om dagene mens jeg har fri. Som for eksempel å spille Quiz Planet eller Word Blitz over Messenger med venner og familie, forstyrre M når han a) gamer, eller b) jobber med eksamen døgnet rundt, finne interessante matoppskrifter, lage mat, spise mat, se ut av vinduet etc. Haha neida. Selv om dette er ting jeg gjør store deler av dagen, så er det jo ikke det eneste jeg gjør! Eller jo, kanskje de tre siste dagene som jeg har hatt migrene og/eller migrene-hangover.. Jeg ser virkelig frem til å ha noe å gjøre om dagene, og kjenner nesten at jeg gleder meg litt til skolen starter igjen. Faktisk har jeg jo nå hatt fri så lenge som en vanlig sommerferie varer, til tross for at jeg aller mest bare har vært i form til å ligge i senga pga både lungebetennelse og utallige migreneanfall!

I dag lagde jeg chili con carne til middag, og jeg innså ikke hvor sinnsykt sterkt chilikrydderet mitt var før jeg hadde hatt en stor teskje med det oppi gryta.. Men, det ble godt uansett og jeg har tatt vare på restene som jeg gleder meg til å spise i morgen! I kveld skal jeg satse på å få gjort litt rolig yoga før jeg tar kvelden. Det har seg nemlig sånn at jeg fikk et nytt migreneanfall samme kvelden som jeg skrev forrige innlegg, og jeg har ikke følt meg helt bra etter det. Jeg vet at det kan ta litt tid før jeg kommer meg skikkelig etterpå, så jeg må vel bare være tålmodig nok en gang!

 

 

When will it stop?

 

Altså, i dag våknet jeg med et migreneanfall. Enough said. Jeg føler virkelig ikke at jeg har gjort noe annet enn å være syk de siste månedene! Da vaktmesteren banket på klokken 10 for å fikse døren vår i dag (yaaay!), kjente jeg med en gang at jeg slet med å samle ordene ordentlig, og hodepinen presset på i det jeg reiste meg opp av senga. Da var det bare å legge seg rett ned igjen etter et glass vann og migrenemedisin, og så sov jeg i tre timer.

Selve anfallet er over nå (takk GUD), men jeg kjenner som alltid at jeg får sterk hodepine når jeg beveger meg, reiser meg opp, setter meg ned osv. Jeg må rett og slett bare slappe av resten av dagen, selv om jeg egentlig både hadde planer om å møte ei venninne og å få kjøpt inn diverse greier jeg trenger. I morgen MÅ jeg komme meg til terapien i og med at jeg reiser bort for sommeren neste fredag, så jeg krysser fingrene for at jeg føler meg i god form og at jeg klarer å komme meg opp av senga i tide!

 

 

Jeg har jo vært hos lege og alt det der, så jeg holder på å skrive migrenedagbok, og det har jeg gjort i en måneds tid nå. Ganske nyttig å kunne vise til legen, sånn at man kan få hjelp på best mulig måte! For min del ser det ut til at hormoner, stress og angst trigger migreneanfall, men dette er jo ikke noe jeg kan “kutte ut” resten av livet mitt sånn uten videre. Det er jo faktisk helt umulig å ikke stresse LITT her i livet, er det ikke? Og særlig når det kommer til meg vet dere, haha..

Uansett, jeg er virkelig nødt til å finne en eller annen løsning på migrene-problemet før neste helvettesperiode aka eksamenene på slutten av neste semester.. Tenk dere hvor krise det ville vært om jeg fikk utallige migreneanfall midt oppi det da! Samfunnsøkonomi, here we come! For å si det sånn så skal jeg lese allerede nå i sommer..

 

En egen “jeg er syk”- eller “klagekategori” skulle ha fantes sted her på bloggen, for jeg føler jo ikke at det er noe annet det går i.

 

Håpløst å bo i Oslo

 

Den siste tiden har jeg begynt å tenke litt på tiden etter studiene. Om bare et år er både jeg og M ferdige med hvert vårt studie! Og DA mine damer og herrer, da må vi flytte ut av studentboligen vår. Den lille leiligheta vår uten soverom, som likevel viser seg til å være billig i forhold til resten av boligmarkedet her i byen. Jeg har sett litt rundt både etter boliger til salgs og til utleie i Oslo og områdene rundt, bare for å se hva som venter oss når tiden er inne til å finne noe nytt, og prisene sjokkerer meg hver gang jeg leter. Det er helt SYKT at vi må ut med opptil flere tusen kroner til hver i månedlig husleie for noe som har en lavere standard enn det vi allerede i dag bor i.

Jeg forstår at det blir lettere å betale husleie med en fast jobb og rundt dobbelt så mye inntekt som vi har nå, men hvordan i alle dager forventes det at man skal kunne spare penger til å kjøpe bolig når husleia og kostnadene som kommer i tillegg er så ufattelig dyre? Hva er trikset folkens? Annet enn å flytte til ei bygd da..

Vi hadde sett for oss at vi skulle leie leilighet i et par år til, for så å kunne kjøpe noe eget. Men, det er jo kanskje større muligheter for det når begge to forhåpentligvis har fast inntekt fra en jobb, og ikke fra Lånekassen? Hehe..

 

 

Det eneste kravet jeg har til ei leilighet vi skal leie i et par år fremover, er at den er noe større enn det vi har nå (24 kvm), og at den enten har sovealkove eller soverom.. Jeg ønsker selvfølgelig å ha et greit fungerende baderom og kjøkken, og det har ganske mye å si for meg! Det frister liksom ikke særlig mye å bo i ei skikkelig gammel kjellerleilighet sammen med alle edderkoppene til 10 000 kroner i måneden.

Dessuten er det så utrolig demotiverende å måtte kjøpe en overpriset bolig i Osloområdet når den tiden kommer, når jeg kunne fått et nybygd stort HUS for den samme prisen i Harstad. Tro meg, det er ingenting jeg ønsker mer enn å flytte tilbake til Harstad en gang senere i livet, men det ser dårlig ut for M og hans karriere med tanke på jobbtilbud og lignende. For min del kan det også være vanskelig å finne en jobb i min retning, men fullt mulig.

Vi kan altså ikke flytte tilbake til nord med det første, og kanskje ikke i det hele tatt. Det er kjipt å innse, men sånn er det jo bare. Tiden får rett og slett bare vise, selv om jeg så klart ønsker å flytte tilbake en eller annen gang! Likevel, det eneste jeg bryr meg om i Harstad er egentlig familien og vennene mine. Ellers er byen nada for meg, og jeg hadde ikke hatt lyst til å bo der med hvis jeg ikke hadde nære relasjoner der!