Altså, i dag våknet jeg med et migreneanfall. Enough said. Jeg føler virkelig ikke at jeg har gjort noe annet enn å være syk de siste månedene! Da vaktmesteren banket på klokken 10 for å fikse døren vår i dag (yaaay!), kjente jeg med en gang at jeg slet med å samle ordene ordentlig, og hodepinen presset på i det jeg reiste meg opp av senga. Da var det bare å legge seg rett ned igjen etter et glass vann og migrenemedisin, og så sov jeg i tre timer.

Selve anfallet er over nå (takk GUD), men jeg kjenner som alltid at jeg får sterk hodepine når jeg beveger meg, reiser meg opp, setter meg ned osv. Jeg må rett og slett bare slappe av resten av dagen, selv om jeg egentlig både hadde planer om å møte ei venninne og å få kjøpt inn diverse greier jeg trenger. I morgen MÅ jeg komme meg til terapien i og med at jeg reiser bort for sommeren neste fredag, så jeg krysser fingrene for at jeg føler meg i god form og at jeg klarer å komme meg opp av senga i tide!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har jo vært hos lege og alt det der, så jeg holder på å skrive migrenedagbok, og det har jeg gjort i en måneds tid nå. Ganske nyttig å kunne vise til legen, sånn at man kan få hjelp på best mulig måte! For min del ser det ut til at hormoner, stress og angst trigger migreneanfall, men dette er jo ikke noe jeg kan “kutte ut” resten av livet mitt sånn uten videre. Det er jo faktisk helt umulig å ikke stresse LITT her i livet, er det ikke? Og særlig når det kommer til meg vet dere, haha..

Uansett, jeg er virkelig nødt til å finne en eller annen løsning på migrene-problemet før neste helvettesperiode aka eksamenene på slutten av neste semester.. Tenk dere hvor krise det ville vært om jeg fikk utallige migreneanfall midt oppi det da! Samfunnsøkonomi, here we come! For å si det sånn så skal jeg lese allerede nå i sommer..

En egen “jeg er syk”- eller “klagekategori” skulle ha fantes sted her på bloggen, for jeg føler jo ikke at det er noe annet det går i.