Hvor ble jakken min til flere tusen kroner av?!

 

 

I fjor fikk jeg en Didricksons-parkas i bursdagsgave hos mamma og besteforeldrene mine. Den var varm og god, uten ekte pels og dun og passet meg dermed perfekt. Da jeg for første gang bestemte meg for å vaske jakken, fulgte jeg vaskeanvisningen til punkt og prikke. Og hva la jeg merke til når jeg skulle hente jakken da den var tørr? Den hadde fått svære oransje flekker nederst (men veldig synlig). Sånn her kunne jeg jo ikke gå rundt! Jeg bestemte meg for å ta bilde av flekkene på jakken og spørre etter råd på ei jentegruppe på Facebook, for hva i alle dager skulle jeg gjøre med dette? 

 


 

Jeg fikk mange flotte tips, men bestemte meg for å kontakte nettsiden jakken ble bestilt fra. Jeg la med bilde av jakken og flekkene, beskrev at dette hadde skjedd etter vask, og jeg ble bedt om å sende jakken i retur for at den skulle bli undersøkt. Helt greit det, tenkte jeg. Veldig kjipt ettersom det var vinter og jeg ikke hadde andre jakker å bruke i mellomtiden, men jakken kunne da ikke være svart med stygge oransje flekker på. Jeg sendte den inn på riktig måte, ga beskjed til firmaet om at jakken var sendt og har i ettertid prøvd å etterlyse jakken. Hvor lang tid tror dere det har gått? ET HALVT FUCKINGS ÅR. Er det rart jeg er forbanna? De påstår selv at jakken ikke har kommet fram, men ærlig talt… Hvor lang tid skal det ta når kontoret er i Skandinavia? Og hvorfor har den da ikke blitt sendt i retur til meg? Så dum jeg er har jeg mistet kvitteringen fordi det er såpass lenge siden den ble sendt inn. 

Jeg har sendt flere mailer fram og tilbake, og det eneste jeg får beskjed om er å VENTE?! Jeg har venta i et halvt år allerede, og det bør ikke ta så lang tid før jakken kommer fram. Det aller verste er at postkontoret jeg sendte returen inn på er nedlagt, og det kan derfor ikke etterlyses! Er det mitt ansvar? Jeg ble bedt om å sende jakken i retur, selv om jeg ikke hadde noe lyst til det. Og tror dere faen ikke jakken “forsvinner”? Hvorfor skal jeg da stå med ansvaret når jeg gjorde alt jeg fikk beskjed om? Det er åpenbart nettsiden her som har gjort en feil, og en såpass dyr jakke er nå sporløst forsvunnet etter alt jeg vet. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og har konfrontert dem både med det ene og det andre. Men fordi jeg ikke har kvitteringen er det ingenting jeg kan gjøre. 

Vær forsiktig med å bestille fra Outnorth, folkens 🙂 

 

A lovely walk

 

 

 

På tirsdag gikk jeg og min søster Tina i Folkeparken. Det skrev jeg om i et par innlegg under, men her har dere enda litt flere bilder av turen. Det var kjempekoselig, og må uten tvil gjentas! I dag blir det mest sannsynlig enchiladas-kveld hos dem, og jeg gleder meg masse. Nå har jeg begynt å se American Horror Story som nylig har kommet ut med ny sesong! En av mine favorittserier, uten tvil. 

Senere idag kommer det et sinna-innlegg, stay tuned! 

 

Filmene jeg gråter mest av

 

 

Jeg har tidligere nevnt at jeg er utrolig fæl med å gråte av ting. Både ting som er trist, fint og ellers ting jeg rett og slett blir rørt av. Her skal jeg dele med dere hvilke filmer jeg har sett som jeg har grått aller mest av! 

 

THE GOOD DINOSAUR

Slutten på denne her syntes jeg var sååå trist av en eller annen grunn. Så denne filmen med kjæresten og jeg ble nesten flau fordi jeg gråt så mye, og det fortsatte til og med etter filmen var ferdig! 

 

THE LAST SONG

Hver gang jeg ser denne, gråter jeg. Den er så utrolig trist! 

 

MAMMA MIA

“Hvorfor?!”, lurer dere kanskje. Denne er ikke på noen måter trist, men det er noe med da Sophie skal gifte seg som rører meg veldig mye. Spesielt når moren hennes skal stelle og gjøre henne klar til bryllupet. Forrige gang jeg så denne var med min storesøsteren min Tina og da begynte vi begge to å gråte, haha… 

 

P.S. I LOVE YOU

Haha, hver eneste gang altså… Sist jeg så denne var sammen med Mathias (ikke helt frivillig fra hans side), og da lå jeg på fanget hans slik at han ikke så ansiktet mitt, også sa han “æ trøste dæ ikkje vess du bynne å skrike nu”, og det verste av alt var at jeg allerede hadde begynt å gråte uten at han fikk det med seg. Men jeg fikk trøst da! 

 

GIMME SHELTER

Aldri har jeg sett Vanessa Hugdens i en slik film, men det er nok ikke derfor jeg gråt, haha. Se den selv! 

 

 

HARRY POTTER AND THE HALF BLOOD PRINCE

Dette bildet tok jeg da jeg hadde sett filmen, og tenkte det passa bra ettersom jeg hadde en blomsterkrans på hodet. På norsk betyr teksten “korsfest meg”. Det skrev jeg både fordi jeg ligna litt på jesus og fordi jeg hele tiden hørte på en sang som het det. 

Når Dumbledore dør, folkens. Da blir det gauling. Jeg må virkelig kjempe for å holde tilbake tårene når jeg ser denne sammen med andre! 

 

Hvilke filmer gråter dere av?

 

Trumf-medlem og for mye søvn

 

 

Idag sov jeg ca. 4 timer lengre enn jeg pleier, sitter fortsatt i senga usminket, har flokete hår og sløveklærne er ennå på. Så, hva skjer ellers? Jeg har blitt Trumf-medlem, så det er kult. Håper det er til nytte! I går var jeg og storesøsteren min i Folkeparken der vi tok litt bilder av hverandre og satt oss ned på en benk der vi spiste potetgull, drakk caprisonne og snakket masse. Det var veldig koselig! De to bildene over er fra turen, så jeg legger ut flere senere. 

I dag er jeg meeeget usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har et par valg, så vi får se hva jeg kommer fram til. Ha en fin dag videre! Håper ikke dere sov like lenge som meg… 

 

 

Mondays doesn’t have to be bad days

 

 

En mandag er kanskje ikke det kjipeste som finnes likevel. I noen tilfeller, ja. Man står opp tidlig og er dautrøtt, må på jobb eller skole og skulle ønske helga varte i ei uke til. Men igår koset jeg meg masse! Jeg hadde fri og tok det med ro, var ute og tok litt bilder alene og ikke minst var jeg og kjæresten på tacokveld hos storesøsteren min. Jeg koser meg bestandig masse når jeg er hos dem. Vi pleier å følge med på serien Dexter, spise noe godt, slappe av og snakke sammen. 

 


 

Idag har jeg vært hos legen, og det gikk fint. Litt smålig redd og nervøs var jeg før jeg dro, og resultatet endte i blodprøver, litt snakking og ny legetime om to uker. Først og fremst skal stoffskifte og vitaminmangel utelukkes! Jeg er spent på hva som kommer til å skje, om jeg har mangel på noe eller om det er noe galt med stoffskiftet mitt. Jeg får vente i spenning, så lenge jeg finner ut hva som er galt og får hjelp er jeg fornøyd! 

“Du er psykisk syk, så du kan aldri vise at du er glad”

 

 

Noe jeg hater, er at fordi jeg er psykisk syk “må” jeg være i dårlig humør hele tiden. Jeg må ha angst hele tiden og være lei meg hele tiden. Jeg kan ikke smile, ikke le eller snakke om noe fint. Da er jeg jo ikke syk. Da er det jo bare noe jeg sier for å slippe unna ting. Det er veldig få som har sett meg når jeg har det ille, og om jeg har det ille når jeg omringes av folk er jeg flink til å holde det skjult. Jeg skammer meg over meg selv når jeg ikke takler å gjøre enkelte ting. Men, da kan jeg ikke gjøre noe annet enn det jeg hadde tenkt til for da er jeg ikke syk. Da skal jeg ligge i senga og gråte hele dagen, det er det jeg er ment til å gjøre. Jeg kan ikke prøve å ha det gøy en kveld, omgås med vennene mine eller søke hjelp hos dem. Da er jeg langt ifra syk!

 

 

I mange tilfeller kan ikke alle rundt deg merke at du er psykisk syk. Du prøver kanskje å gjøre ditt beste blant folk og ikke lage dårlig stemning med å vise hva du egentlig føler. Om noen spør deg hvordan det går, og du prøver å svare ærlig, får du kanskje til svar “Nei, det ser jo ut som du har det helt fint du?”. Eller om du sier du har det bra, får du kanskje senere høre “men du sier jo du har det bra, da kan du jo ikke være syk”. Når jeg er sammen med andre prøver jeg så godt jeg klarer å glemme hva jeg sliter med, og prøve for de andres del å være i godt humør. Det er nesten en skam å være psykisk syk, for det er noe som ikke bestandig vises = det er vanskelig å bli trodd på. 

 

Hvorfor seksualiseres kvinner mer enn menn?

 

 

Jeg kom virkelig til å tenke på noe her om dagen. Jeg så en annonse i lokalavisen om et kjent mannlig strippeshow som skulle foregå i byen. Så tenkte jeg; om dette hadde vært snakk om damer, hadde det vært et sykt hysteri rundt det. Folk hadde klikka og kalt dem horer, og sikkert flere teite ting. Hvorfor skal ikke damer kunne gjøre det samme uten at det bryter ut tredje verdenskrig i bygda? Hva er det som er så galt med at kvinner skal kunne oppføre eller føle seg på samme måte som menn? 

Om noen begynner å spørre meg om hobbyen min; pole dance, må jeg fort som fy forklare at jeg ikke er en stripper. Men, om menn kan strippe og det er akseptabelt, hvorfor kan ikke damer? 

Hvis gutter kan kle av seg på overkroppen en varm dag, hvorfor blir det feil jeg som jente gjør det samme? “Æsj, kle på deg. Du ser ut som ei hore der du står og blotter deg i bare BH’en”, hadde vel mange tenkt. En annen ting er også at damer ofte blir sett ned på dersom de ammer barnet sitt i offentlighet. Herregud, hva er så galt med en pupp og en nippel? Det er jo langt ifra noe sexy at en mor mater sitt barn?! Ikke er det ekkelt heller, det er helt naturlig. Jeg skjønner at et fint motargument er “vel, bæsj og tiss er ekkelt, men det er også naturlig”. Vel, det blir jo ikke helt det samme om man skulle sitte seg ned å gjøre nummer to midt i butikken? Nei, det blir ikke det. 

 

Her har jeg ikke på meg noe annet på overkroppen enn BH, kriiiise!!! Shame on me. 

 

Og ikke minst på TV og i magasiner: Hvorfor sensureres kvinnelige nipler og ikke mannlige? Hva er grunnen til det? Begge er like naturlige, og er er absolutt ingen grunn til å sensurere dem. Hvorfor ikke gjøre det på menn også da? At kvinner ikke skal få vise fram kroppen sin på samme måte som menn er litt sykt. Alle kropper er naturlige.

Poenget mitt er: gutter og jenter er ikke så jævla ulike. Hvorfor skal det da være så galt at jenter gjør det samme som gutter? At de skal kunne føle seg på samme måte uten å bli sett ned på? Det er ingenting galt i nakenhet folkens, vi ble født sånn!! Selvfølgelig mener jeg ikke vi skal kunne gå naken til hver og en tid da, men kropp er no shame. Just saying! 

 

Reds from Gerard Cosmetics: Review

 

 

Som dere sikkert vet elsker jeg å prøve ut leppestifter. Spesielt matte liquids. Denne gangen ville jeg prøve to stykker fra Gerard Cosmetics, bestilt fra Beautybay. De to fargene jeg har er Immortal og Ruby Slipper. Immortal er en nydelig rødfarge, og Ruby Slipper er mørk lillarød som faktisk også inneholder litt glitter. Glitteret var noe jeg så og si ikke la noe merke til da, fordi det var så lite. Let’s start! 

 

Pris: 112,60 NOK per stykk (Fra Beautybay)

 


 

Nå vil jeg bare si at den mørkeste, altså Ruby Slipper, er vanskeligere å påføre enn Immortal som er lysere. Jeg ristet begge to ca. like lenge før jeg påførte, og Immortal fikk jeg til lett som bare det, mens jeg slet en del med Ruby Slipper. Jeg har hørt rykter om at mørke leppestifter generelt er vanskeligere og har verre konsistens enn lysere. OG nå har jeg minimalt med sminke på meg, så jeg har tro for at begge leppestiftene ser bedre ut så snart jeg har litt mer og penere sminke. Enda en “klage” er at jeg har brukt mobilkamera, så kvaliteten er langt ifra noe å skryte av! 

 


Ruby Slipper

 

Fordeler:

* Tørker relativt raskt. 

* Holder seg matt og er ikke klissete (unntaket er Ruby Slipper som var litt mer klissete) 

* Designet er gjennomført syntes jeg! At underdelen er matt er ganske kult i og med at leppestiftene også skal være det. 

* Iallefall Immortal hadde en fin konsistens som absolutt ikke var for tykk eller for tyntflytende (som for eksempel Jeffree Star sine kan være). 

* Prisen er bra med tanke på kvalitet! 

 


Immortal 

 

Ulemper:

* Ruby Slipper er litt for tykk i konsistensen etter min smak og var en del vanskelig å påføre og ikke minst må man jobbe en del med den. Den vil jeg si man må være veldig stødig på hånda for å få til! 

 

 

Konklusjon: Dette er et produkt jeg ville kjøpt igjen! Ville nok vært litt forsiktig med mørke farger da, men ellers har merket mange farger jeg ønsker meg. Så, disse er noe jeg trygt kan bruke en kveld ute. Men igjen ville jeg vært litt forsiktig med Ruby Slipper fordi man virkelig kan rote det til BIG TIME om man kommer utenfor med kosten eller får den “smudget” utover på en eller annen måte. Likevel er dette de beste jeg har prøvd utenom Kylie lipkit! 

 

Karakter: 5/6

 

10 ting jeg elsker

 

 

Siden jeg for en stund siden skrev et innlegg som het “10 ting jeg hater” vil jeg gjerne skrive et innlegg om 10 ting jeg elsker! 

 

1. Mat. Jeg elsker mat og å spise generelt. Mat er en stor del av hverdagen min, og jeg liker godt å spise sammen med andre og noen ganger alene. Middag er seriøst noe av det beste jeg vet, og det finnes så mye god mat! 

 

 

2. Å se fram til noe. Følelsen av å se fram til noe er utrolig bra! Man kan se fram til hva som helst. Akkurat nå ser jeg fram til bursdager, halloween, å få hjelp (som jeg endelig har tatt steget og oppsøkt) og ikke minst tur til Tromsø i oktober! Jeg ser fram til jul og alt mulig, I love it. 

 

3. Å bli fornøyd med sminken. Når det skjer tar jeg tusen selfies, enten med kamera eller med mobilen. Bloggmateriale! 

 

 

4. Når folk rundt meg er glade. Noe som får meg i bedre humør, er når folkene rundt meg er i godt humør. Jeg digger når folk er oppmuntrende, støttende og glade! 

 

5. Godteri. Sorry not sorry, men jeg elsker usunne ting. Potetgull, brus, kjeks, smågodt og alt mulig! Jeg prøver selvfølgelig å ikke spise for mye om gangen, da blir jeg dårlig… 

Sverige, sommeren 2015. 

 

6. Familie. Jeg har et godt forhold til familien min, og er supertakknemlig for at jeg har alle sammen. Jeg er spesielt godt forhold til søstrene og besteforeldrene mine! 

 

7. Komplimenter. Jeg tar til meg både kritikk og komplimenter, og jeg elsker å få komplimenter. Det gjør dagen min veldig mye bedre! 

 

8. Myke, varme hender. Jeg har en greie for myke og varme hender, spesielt på barn. Det høres kanskje sykt rart ut, men iallefall tantebarna mine får gjennomgå. Jeg bruker å spørre om jeg kan få “babyhand” og da kommer de fram med hånda sånn at jeg kan holde i den, hahaha. Også søsteren og kjæresten min får oppleve the struggle. 

 

9. Reiser. Uansett hvor! Jeg elsker å oppleve nye steder, og akkurat nå står England øverst på lista. Det ser både fint og koselig ut i landet, der er ikke særlig langt unna Norge, og det er et land jeg veldig gjerne skulle likt å oppleve! 

Bilde fra tur til Frankrike, påsken 2015. 

 

10. Kjæresten min! Jeg elsker kjæresten min. Han er et av de snilleste menneskene jeg har møtt, støtter meg og trøster meg om det skulle være noe. 

 

Every day is a challenge

 

 

 

Blir jeg ikke ferdig med denne angst-praten snart? Nei, det blir jeg nok ikke med det første. Jeg står midt i det, og jeg må få det ut en plass. Det er faktisk mye lettere for meg å sette ord på følelsene mine når jeg skriver dem enn når jeg prøver å forklare dem til noen. Jeg prøver å begrense meg, å ikke la det bli altfor personlig og privat. Det er vanskelig, og jeg skulle så gjerne fortalt 100% hva mine utfordringer er. 

Jeg skal prøve å si det som det er. Hver eneste dag er en utfordring. Jeg gråter så og si hver kveld og hver morgen, fordi jeg gruer meg. Til nesten alt jeg skal gjøre. En ny dag føles ut som et nytt problem. Jeg legger meg og våkner alltid med spørsmålet “klarer jeg å komme meg gjennom denne dagen?”. Noen ganger sier det stopp, og da vil jeg helst ligge under dyna å gjemme meg. Der kan ingen se meg. Se hvordan jeg sliter med å puste, hvordan jeg skjelver, hvordan jeg er på gråten. Jeg presser meg likevel til å gjøre ting, i så stor grad at det egentlig bare gjør vondt verre fordi jeg blir utbrent og sliten. 

Det har gått langt nå. Jeg innser det selv. Samtidig vet jeg ikke hvilke muligheter jeg har eller hva jeg skal gjøre. Jeg får ofte beskjed om å prøve, å utfordre meg selv. Det er akkurat det jeg gjør, og har gjort den siste tiden. Når skal det blir bedre da?