Hvorfor jeg sluttet i jobben min

inneholder annonselenke

 

 

Det høres kanskje mer dramatisk ut enn det egentlig er. At jeg har sagt opp jobben min. Jeg venta jo så lenge, og når jeg endelig fikk meg en jobb, “kaster” jeg den bare bort. Det er ikke helt sånn det er. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har hatt denne jobben, at jeg er ei erfaring rikere og har hatt snille kolleger. Jeg måtte sette meg ned å tenke gjennom hva som er best for både meg, min helse og ikke minst bedriften jeg jobbet for. Det beste ble å avslutte i jobben. Som noen av dere vet var det en servitørjobb, noe som passet meg litt dårligere enn jeg trodde. Det var mye mer stress og kritikk enn jeg forventa meg, i så stor grad at psyken min forverret seg og det begynte å bli sånn at jeg gruet meg til å jobbe. Jeg er rett og slett nødt til å jobbe med meg selv, lære meg å takle litt mer og lære meg å slappe av og ikke stresse absolutt hele tiden. Forsåvidt takler jeg stress greit, men til en viss grad! 

 


Lips: Absolute New York (Old Mauve) 

 

Den psykiske helsa har vært såpass dårlig at det også har gått utover min fysiske helse. Blant annet at jeg har hatt migrene, vondt i magen, vært utmattet og slapp. Det går i en ond sirkel til slutt. En ting er sikkert; nå blir det ingen skole, men vikarjobb i barnehage. Jeg står dermed ikke uten noe å gjøre, og det er jeg glad for! Jeg kom fram til at en barnehagejobb passer meg hakket bedre. Er jo glad i barn og setter pris på å få vært ute. I morgen skal jeg faktisk på jobb i barnehage for første gang, og jeg gleder meg vanvittig mye! 

 

 

Vårt forhold

 

 

Dere vet kanskje at jeg har en kjæreste, men jeg har ikke skrevet så mye om han på bloggen. Det første jeg nevnte om han her var et innlegg jeg postet samme morgenen vi ble i et forhold, og da skrev jeg at jeg skulle si hadet til kjæresten fordi jeg skulle reise til Stavanger. Dette var juli i 2014. Vi har med andre ord vært sammen i litt over 2 år nå, og jeg (kanskje han også) stortrives. Dette høres ut som noe skikkelig klisj, men han kom inn i livet mitt da jeg minst forventa det, og ikke visste jeg at det skulle ende opp slik. Det skjedde dessuten et par ting helt i starten som jeg tror bandt oss sterkere sammen. Jeg tror grunnen til at vi holder sammen er fordi vi ikke egentlig prøver å ha et perfekt forhold. Vi vet at det vil være diskusjoner, krangling, litt sjalusi og forskjellige meninger. Og det er det også! 

 


 

For å være ærlig har vi ikke særlig mye til felles, vi har forskjellige meninger om mange ting, forskjellige interesser, men likevel står vi fint sammen. En ting er sikkert, og det er at han er den beste kjæresten jeg kunne tenke meg å ha. Når jeg har sagt jeg sliter litt med min psykiske helse, kan jeg fort bli sint og lei, men han er bestandig veldig tålmodig med meg. Det er litt sykt å si det, men hadde det vært noen andre hadde det kanskje vært slutt for lenge tiden. Vi stiller opp for hverandre og støtter hverandre uansett hva, og slik har det vært fra dag 1. Aldri hadde jeg trodd at vi skulle ende opp sammen da vi gikk i parallellklasser på ungdomsskolen, så det er utrolig rart å se tilbake. 

 

 

Vi stoler på hverandre, og vi har god kommunikasjon. Jeg tror det er nøkkelen til suksess. Man er nødt til å snakke med hverandre, uansett hva. Det rare er at jeg sjeldent kjenner på “jeg har kjæreste”-følelsen, for jeg føler det er så naturlig. Det er en del av hverdagen, og vi er ikke bare kjærester, vi er også bestevenner. Vi sier alt til hverandre og kan være oss selv i hverandres selskap. Vi kan fortsatt være like tullete og forelska som da vi ble sammen, og det er jeg veldig glad for. For mange har jeg hørt forholdet kan bli litt “tørt” etter en stund og man ikke er like forelska lengre, men sånn har det heldigvis ikke vært for oss, og vi holder oss veldig bra sammen. 

 

Det finnes ikke mange fine bilder av oss her i verden, så dette får duge. Elsker deg litt. 

 

Er jeg for negativ?

 

 

I det siste har jeg skrevet mye innlegg om ting jeg syntes er vanskelig, den kjipe perioden jeg har hatt nå det siste halvåret, psykiske vansker og slike ting. Jeg kan forstå at det fort blir en del “negative vibes” i lengden, men for meg er det viktig at jeg ikke bare skriver når jeg har det bra, men også når jeg føler at jeg ikke har det så bra. Jeg er den ærlige typen som ikke vil legge skjul på blant annet de psykiske utfordringene jeg har. Det er viktig for meg å få det ut en plass, og ved å skrive det på bloggen får jeg virkelig tid til å tenke over og prøve å formulere meg rett. 

 


 

Herregud, jeg blir flau over den dårlige kvaliteten på mobilbildene mine. Trenger sårt en ny telefon så snart jeg får råd! 

 

Jeg kan skjønne at jeg virker som en negativ person, men tro meg – jeg kan være positiv også! Kanskje det er noe jeg bør bli flinkere til å vise fram på bloggen også. Det er veldig lett å fokusere for mye på det negative, det er jeg godt kjent med for å si det sånn! Jeg håper dere forstår, og at det gjør det bedre for meg å få ut tankene mine en plass. I tillegg blir det litt mer personlig, for jeg er ikke den som vil legge skjul på alt og prøve å få folk til å tro av livet mitt er helt perfekt. 

 

 

Kjærlighetsfilmene jeg anbefaler

 

 

Det er fredag og det er HELG. For noen betyr fredagskveld filmtid, og denne gangen tenkte jeg at jeg skulle dele noen anbefalinger av kjærlighetsfilmer til dere. Enten dere er i et lykkelig eller kjipt forhold, eller er singel – så er kjærlighetsfilmer koselige å se på. For noen ihvertfall… 

Til poenget; etter noen år med filmtitting der blant annet kjærlighetsfilmer har vært noen av dem, har det vært mye gråting og “bæljing” som vi sier det på nordnorsk, og jeg kan dermed tillate meg å skrive et innlegg der jeg sier hva jeg syntes om diverse filmer av sjangeren romantikk. 

 

 

Først og fremst. THE NOTEBOOK. Filmen av alle kjærlighetsfilmer ville nok jeg sagt. 

Denne filmen hadde jeg hørt såå mye bra om, og jeg bestemte meg for å endelig se den sammen med kjæresten for et par dager siden. Koselig film, helt klart! Men ikke like bra som forventet egentlig. På slutten gråt jeg, men det er ikke en uvanlig ting.. Filmen var selvfølgelig bra, men ikke like bra som forventet ettersom jeg hadde hørt så mye om den fra andre. 

 

 

THE BACKUP PLAN

Denne her digger jeg! Handlingen er kul, og den er ganske morsom. Alt som handler om graviditet syntes jeg er interessant å se på, for det er nemlig det filmen handler om. Tror ikke det ble noen grining fra min side her da. 

 

 

WATER FOR ELEPHANS. 

Dette er en film som er en av mine favoritter! Ikke en helt typisk romantisk film, og den er ganske dramatisk. Gråtefaktoren her var helt sykt høy, men det var mest på grunn av elefanten. Anbefales om du ikke bare vil ha kjærlighetskliss!

 

 

THE VOW. 

Herregud for en fin film dette er! Den handler om et ektepar som går gjennom en ulykke der kona havner i koma som resulterer i at hun glemmer at hun har en ektemann. Tror kanskje jeg gråt av denne, ja. 

 

 

LETTERS TO JULIET. 

Åååh, denne er koselig ja! Jeg gråt ingenting her, men gråtinga er vel ikke alt. Den er iallefall en av de bedre jeg har sett! 

 

 

P.S. I LOVE YOU.

En veldig fin og trist film. Her ble det gråtefaktor 100 fra min side ihvertfall! Anbefales å se både alene og sammen med andre. 

 

Selv om jeg har sett en del romantiske filmer, vil jeg gjerne ha flere tips! Kom gjerne med dem.