Oh hey, nå begynner det å bli noen dager siden sist jeg oppdaterte! Noen ganger vet jeg ikke helt om jeg trives best i Oslo eller i Harstad, men en ting er sikkert, og det er at jeg virkelig trengte å komme hjem nå! Med hjem så mener jeg så klart Harstad. Dette vil alltid være hjemmet mitt, til tross for at jeg bor i Oslo per dags dato. Det er så fint å ha et barndomssted å komme til, der jeg er godt kjent, der “alle kjenner alle”, og der familien er i nærheten hele tiden. Jeg trives riktignok godt i Oslo, og jeg tror vi gjorde det rette valget av by å studere i! Det er likevel greit å ha et roligere og mindre sted å reise til i feriene. Selv om det er skikkelig dritt vær her i Nord-Norge, var det også litt herlig å slippe å koke ihjel hvor enn jeg befant meg. Det var nemlig rundt 30 grader i Oslo før vi dro!
Jeg er så glad for at bosituasjonen er som den er, for jeg liker meg veldig godt i Oslo, og det føles bra å dra til hjembyen min i feriene. Jeg tror jeg har fått et bedre forhold til Harstad etter at jeg flyttet vekk herfra! Jeg trengte nok å flytte herfra, få litt andre omgivelser, for så å kunne savne byen og lengte tilbake. Grunnen til at jeg ikke har hatt PCen foran meg på flere dager, er at jeg alltid har hatt noe å gjøre, og alltid har hatt noen å være sammen med. Det er helt greit, for jeg har likevel klart å slappe av!
Ettersom jeg ikke har hatt PCen tilgjengelig, har jeg selvfølgelig heller ikke brukt kameraet, lol. Da får dere en throwback til sist jeg var i Harstad, altså i påsken! Er det noe jeg kommer til å savne med Oslo, er det Espresso House, Diamond Indian Cuisine og SmoothieXchange!! Før jeg og lillesøsteren min dro hit, var vi innom SmoothieXchange tre dager på rad, haha…
Planene jeg snakket om for sommeren er endret. Jeg har ikke hatt det noe greit for tiden, og da Mathias dro kjente jeg ekstra mye på det. Det er flere ting jeg ikke kan si særlig mye om, men jeg og lillesøsteren min reiser til Harstad på tirsdag i stedet for torsdag om to uker. Heldigvis har ting ordnet seg litt nå etter noen ganske jævlige og stressfulle dager! Jeg og lillesøsteren skal gjøre det beste ut av tiden vi er her i Oslo til tross for hvordan tilstanden er.
Jeg føler en indre uro konstant, og klarer ikke helt å slappe av. Heldigvis får vi gjort alt vi har lyst til i løpet av den korte tiden vi er her sammen. Det er så klart veldig kjipt at det blir sånn, og spesielt når det ikke bare er meg selv det går utover. Det er alltid veldig skuffende når ting ikke blir som planlagt og forventet.. Men det vil altså si at jeg kommer til å være i Harstad i en måned, noe som egentlig ikke gjør meg særlig mye, for jeg kjenner at jeg trenger litt Nord-Norge nå.
I morgen skal vi shoppe litt til (denne gang ved Majorstuen og Bogstadveien), også skal jeg ta henne med til min favorittrestaurant i Oslo; Diamond Indian Cuisine! Vi har heldigvis fått krysset av mange ting av lista over ting vi skulle gjøre mens hun er her, som blant annet var å spise pizza fra Dominos, besøke den botaniske hage, drikke smoothie fra SmoothieXchange, dratt innom Lush også videre.
Jeg hadde aldri i livet trodd at jeg skulle gjøre det bra på høyskolen, og jeg har absolutt ikke hatt god tro på meg selv. Jeg har nå innsett at jeg kan faktisk om jeg vil, og det kan du som leser dette også! Det er helt sykt hvor mye informasjon og kunnskap hjernen er i stand til å ta til seg i løpet av en kort periode. Greit nok, jeg syntes at eksamensperioden er et rent helvette, og det kommer jeg nok til å føle på til neste semester også (spesielt fordi tre av fire fag inneholder matematikk). Likevel bør jeg begynne å ha tro på at jeg faktisk klarer det uansett!
En liten throwback til oktober i fjor, stolt student!
Det er en stor overgang fra videregående til høyskole, og jeg jobber så utrolig mye mer nå som jeg genuint er interessert i det jeg utdanner meg til, i tillegg til at jeg har betalt så store summer for å ta denne bacheloren. Da bør jeg altså klare å skaffe meg en jobb som gjør at jeg har råd til å betale tilbake studielånet når bacheloren er i boks! Det er nok også en av de viktigste motivasjonene jeg har til å gjøre det bra på skolen. Så, tilbake til det innlegget egentlig skal handle om; karakterene jeg har fått fra førsteåret mitt!
Fra første semester fikk jeg karakterene B, B, C og A. Fra andre semester fikk jeg karakterene B, B, B og C! Jeg tror jeg sier meg fornøyd med det altså. Jeg vet at jeg til neste semester langt i fra kommer til å få slike resultater, både fordi jeg vet at fagene er utrolig vanskelige, og fordi jeg har en ganske intensiv terapi-periode hele det halvåret. Jeg krysser fingrene likevel, og jeg gjør jo alltid så godt jeg kan! Det første året på Høyskolen Kristiania er omme, og det er bare to igjen. Året har virkelig fløyet avgårde!
I dag har jeg det ikke så veldig greit. Jeg har det helt jævlig for å være ærlig. Og hvorfor det? Jo, fordi kjæresten min dro til Harstad i dag, og vi skal være borte fra hverandre i nøyaktig to uker. “Det er jo ingenting”, tenker de fleste. Eller, mange av de som har kjæreste/samboer kjenner nok på de samme følelsene når den ene parten skal reise vekk, og man er vant til å være sammen hele tiden. Til tross for at jeg og M har vært sammen i snart fire år, har vi aldri vært så lenge borte fra hverandre, tenk det! Da sier det seg kanskje selv at vi er veldig mye i hverandres selskap. De to siste dagene har jeg gruet meg så utrolig mye til i dag, og jeg har vært litt av et vrak der jeg er på nippet til å gråte hele tiden.
Følelsen av å knekke sammen rett etter han lukket døren bak seg, er noe jeg faktisk ikke unner noen. Jeg virker kanskje veldig teit, for jeg har jo ikke akkurat blitt forlatt på ordentlig. Vi er fortsatt sammen, og vi gleder oss masse til å se hverandre igjen! Jeg er vel bare lei meg fordi jeg er så glad i å være sammen med han, og jeg er vant med å ha han rundt meg så og si konstant. Da blir det plutselig litt tomt og rart når jeg er helt alene i leiligheten og mange av tingene hans er borte. Også er jeg jo overhodet ikke vant til å sove alene! Denne natta kommer til å bli tøff, og i og med at jeg vet det har jeg sovemedisinen fra Spania klar hvis det blir krise i kveld, haha..
❤️❤️❤️
Heldigvis er jeg ikke tom for ting å gjøre akkurat, og jeg kommer ikke til å kjede meg. I dag skal jeg en tur innom Jysk for å få unnagjort noen ærender, også skal jeg og Anja lage middag sammen hos meg! Dessuten har jeg jo masse serier jeg kan se på. I morgen kveld kommer lillesøsteren min til Oslo, og fra da av er jeg ikke alene! Om akkurat en uke kommer storesøsteren min også hit, så tiden kommer nok til å gå kjempefort når vi har det fint sammen. Før jeg vet ordet av det møtes jeg og M igjen i Harstad! Jeg prøver så klart å snu alt om til noe positivt, og det er klart at jeg gleder meg masse til å se søstrene mine igjen, og vi kommer til å ha det veldig gøy! Det er likevel skikkelig tungt akkurat nå, men jeg er sikker på at jeg føler meg bedre i morgen. Jeg får bare prøve å komme meg gjennom denne dagen på en best mulig måte, selv om jeg med sikkerhet vet at jeg kommer til å gråte minst ti ganger til.
I dag har dagen vært litt hektisk, og jeg har egentlig massevis av bloggideer og innlegg jeg jobber med, men det må dessverre vente til jeg har bedre tid til å ferdigstille dem. Jeg har som i fjor sommer fått det for meg at jeg vil spise mer vegetarmat, så de siste dagene har jeg eksperimentert litt med mat, og jeg har vært mye på kjøkkenet! Det er egentlig litt gøy, og den beste følelsen er når noe faktisk ender opp med å bli godt, noe som JEG har laget helt selv, haha. I tillegg er det jo så sunt å bruke ferske grønnsaker og ingredienser i matlagingen. I dag laget jeg for eksempel gulrotsuppe med crunchy kikerter, det var kjempegodt! Jeg brukte oppskriften fra Vegetarbloggen HER. Det er kanskje litt tungvint for ikke-veggiser med tanke på at man kanskje ikke har særlig mye næringsgjær, peanøttsmør og soyamelk liggende på kjøkkenet, særlig ettersom næringsgjær er dyrt og kun fås kjøpt på helsekostbutikker. Jeg vet at jeg uten tvil kommer til å få bruk for næringsgjæret fremover, så for min del har det langt ifra vært bortkastet å kjøpe det!
Det er egentlig ganske lett å ikke spise kjøtt, og jeg skjønner virkelig tegninga med å heller spørre seg selv “hva er det jeg kan spise?” istedet for “hva er det jeg må slutte å spise?”. Utfordringen er derimot å bli invitert på middag, eller å spise ute og de vegetaralternativene som eksisterer på menyen er noe jeg ikke liker, haha.. Det hadde også vært en stor (og dyr) utfordring at jeg og M måtte ha kjøpt forskjellige middager. Det ville også resultert i at vi ikke alltid får spise samtidig ettersom vi har så lite plass på kjøkkenet at bare en av oss kan lage mat om gangen. Derfor har jeg ikke bestemt meg for å bli vegetarianer på ordentlig, men hvem vet senere i livet? Skjer det, så skjer det. Foreløpig leker jeg meg litt med tanken, og tester ut hva jeg liker og ikke liker.
Jeg har det litt kjipt om dagen, og jeg kjenner meg ganske urolig. Kanskje det er fordi jeg vet at Mathias drar til Harstad om to dager, og da får vi ikke sett hverandre på to uker. Faktisk tror jeg ikke vi har vært så lenge borte fra hverandre før! Man skulle jo tro at det blir lettere å være vekke fra hverandre en stund jo lengre man har vært sammen, men for min del er det faktisk litt tøffere nå. Jeg er vant til å ha han ved siden av meg hele tiden, og det blir spesielt vanskelig på nettene. Det er kjempetrist, og jeg føler meg som en drittunge. Jeg trives veldig godt i hans selskap, til tross for at jeg finner det litt lettere å være alene nå enn jeg gjorde før. Dessuten kommer jo søstrene mine hit, så helt alene blir jeg jo ikke!
I dag tok jeg en ny tatovering på armen hos Miriam Andrea som jobber på Attitude Tattoo Studio. Sjekk ut instagramen hennes HER. Gjett om jeg er fornøyd!!! Jeg har fulgt med på (og beundret) arbeidet hennes en god stund nå, og endelig var det min tur! Jeg valgte å tatovere blomster, for det er en av de flere tingene jeg syntes hun er utrolig flink på. Dessuten er blomster så vakre, at hvorfor ikke ha dem på kroppen hele tiden? Det er kanskje ikke noe alle vil skjønne seg på, men det er heldigvis min kropp og jeg som bestemmer over den! Uansett, her har dere bilder av resultatet:
Haha, nå tenker jeg litt sånn “den blomsten nederst på armen min aint got shit on this”. Sjekk alle detaljene på denne nye liksom! Jeg anbefaler varmt Miriam som tatovør, og hun er utrolig flink! Jeg digger stilen hennes, og da er det bare perfect match. Vil uten tvil ta flere tatoveringer hos henne! Er det noe dere lurer på, er det bare å spørre i kommentarfeltet.
Som de fleste av dere vet har jeg slitt med angst siden jeg var barn. Jeg skjønte så klart ikke hva som foregikk helt til jeg gikk til psykolog på ungdomsskolen, og klarte å sette fingeren på hvorfor det nøyaktig var at jeg var så redd for “alt” når jeg var mindre, hvorfor jeg over hele mitt hjerte hatet å ha gym, hatet å holde presentasjoner også videre. Jeg sliter fortsatt med angst i dag, men jeg har bedre kontroll. Man kan ha angst for alt mulig. For døden, for separasjon, for prestasjoner, for ulykker, for angsten i seg selv også videre. Uansett hva du har angst for, så håper jeg at tipsene jeg har erfart opp gjennom årene kan hjelpe deg, om så bare litt!
Innse at enkelte ting er utenfor din kontroll. Ja, du kan forårsake din egen død eller ei ulykke til en viss grad, men ting som skjer tilfeldig har du faktisk ikke særlig mye kontroll over. Dersom noe skulle ha skjedd deg, ville du vært på “feil sted til feil tid”, og sånt skjer dessverre. Det er ikke alltid til å unngå! Jeg er for eksempel redd for å bruke kollektiv transport, for jeg bekymrer meg i hovedsak for at jeg “gjør noe feil” og skal bli kjeftet på, shamet og sett på/latterliggjort av alle passasjerene. Likevel gjør jeg jo det jeg kan for at jeg ikke skal gjøre noe galt (og det er jeg sikker på at du også gjør), og det er utenfor min kontroll at noen blir sinte på meg for “ingenting”!
Tenk på sannsynligheten. Hvor sannsynlig er det at det du er redd for faktisk kommer til å skje? I realiteten er nok sannsynligheten liten. Det er lite sannsynlig at du kaster opp på deg selv under en presentasjon, at flyet du sitter på styrter, at du havner i ei bilulykke etc. Ja, slike ting kan skje. Men dette er med liten sannsynlighet!
Ikke tenk at “nå må jeg slutte å være redd”. Dette er en av de verste tabbene jeg gjør, for det funker ikke i det hele tatt. Det gjør egentlig bare saken litt verre, og det utvikler seg til at jeg tenker “men jeg er jo redd uansett, faen, jeg har null kontroll”, og da blir det jo ikke særlig mye bedre.
Godta at du er redd, og fortell deg selv at det kommer til å gå over. Et angstanfall går alltid over etter en stund, det varer ikke for evig. Noen ganger er det best å bare godta at du er redd for noe i stedet for å prøve å tvinge deg selv til å “ikke være redd”, for som sagt så funker jo ikke det så bra bestandig. Jeg vet så godt at det ikke alltid hjelper å prøve å godta at man har angst der og da, men i det minste bør du overbevise deg selv om at det kommer til å gå over, men kanskje ikke akkurat nå. Snart! Prøv ditt aller beste på å puste, selv om jeg vet det kan være veldig vanskelig.
Snu tankene dine. Jeg vet at dette IKKE er lett! Dersom vi tar for oss meg før eksamen (tro meg, det er ille), så prøver jeg å tenke at det kanskje ikke er så ille som jeg tror, og at det lite sannsynlig er sånn at ALLE andre elever kan hele pensumet med alle detaljer, for det er jo ganske unormalt. Hva er det verste som kan skje? Jo, at jeg stryker, at jeg får panikkanfall i eksamenslokalet etc. Alt ordner seg på en eller annen måte uansett, for eksempel den stryken jeg fikk som var en feiltakelse. Stryker jeg grunnet dårlig prestasjon, må jeg betale noen kjipe kroner for å konte, men jeg hadde i det minste fått en ny sjanse! Som sagt, alt ordner seg! Tenk litt på dette: er det du frykter verdens undergang dersom det faktisk hadde skjedd, eller er det kanskje ikke er så ille som du skal ha det til? Hva er det som skjer om det du frykter faktisk skjer?
Til deg med sosial angst: Vet du hva? Folk flest driter faktisk i at du kommer gående forbi, hvorfor skulle noen bry seg om det/deg? (Ikke slemt ment). De aller fleste av oss er så selvbevisste at vi for det meste tenker på det vi selv gjør i stedet for å analysere og tenke noe om andre i forbifarta. Og dessuten, hva så om noen legger merke til deg? Er det egentlig så farlig? Igjen kommer dette med at du ikke har kontroll inn i bildet, for du kan jo ikke styre nøyaktig hva andre tenker eller legger merke til.
Minn deg selv på om at du kun lever en gang. Så hva er vitsen med å bruke så inni h******* mye tid på å bekymre seg og være redd for ditt eller datt? Lev livet, og nyt det mens du kan! Prøv ditt aller beste på å gi faen i hva andre tenker, eller å ikke unngå å gjøre “vanlige” ting selv om det innebærer en viss risiko. Jeg vet at det er vanskelig, men det er virkelig en treningssak, ikke gi opp!
Mange av dere er kanskje uenige i tipsene mine, og noen ganger er jeg til og med uenig selv. Noen ganger funker ikke dette i det hele tatt, men det er likevel verdt et forsøk! Jeg håper likevel at dere om ikke har lært noe nytt, har fått noen pekepinner og tips til hva du kan gjøre når du opplever angst. Det er også viktig å huske på at det å “kurere angst” krever repetisjon, en viss grad av disiplin og trening. Det skjer lite sannsynlig over natta! Dessuten kan absolutt alle oppleve angst på forskjellige steder i livet, så angst eller angstanfall kan komme tilbake igjen senere. Husk også at det verste du gjør for angsten din er å la den vinne, for eksempel ved å unngå å gjøre noe. Jeg NEKTER å bli hjemme fra forelesning flere ganger fordi jeg er redd for å dra, det blir bare så mye verre! Jeg sier ikke at du skal hoppe i fallskjerm bare fordi du er redd for det, men ta baby-steg mot det du frykter. Jeg hadde for eksempel aldri turt å holde et foredrag foran flere mennesker nå, men med øving foran færre mennesker hadde det kanskje blitt enklere på lengre sikt! Igjen krever det repetisjon, disiplin og trening. De verste tre ordene jeg vet om, haha…
Jeg har nå fått begrunnelsen på hvorfor jeg fikk stryk på eksamenen jeg hadde, og det var fordi sensoren ikke hadde fått lastet opp besvarelsen min ordentlig, og tolket det som at jeg ikke hadde levert en fullstendig besvarelse. Karakteren er nå rettet, og gjett hva? Jeg fikk B!!! Jeg har nå karakteren B i Forbrukeratferd i stedet for ikke bestått. Det føles helt sykt bra, og jeg er veldig lettet over at alt bare var en feiltakelse. Jeg var likevel nesten helt sikker på at noe måtte ha vært feil, for som jeg sa kunne jeg jo i det minste fått E dersom jeg bommet så mye. Det skal jo tross alt ganske mye til for å stryke, i alle fall på privatskole føler jeg!
Så glad er jeg nå.
Til nå har jeg to B’er og en C i semesterets fag, og den siste karakteren får jeg på torsdag i neste uke! Det blir spennende, men jeg håper for all del ikke dette skjer flere ganger. Det var virkelig kjipt å få den stryken midt i fleisen når jeg følte at jeg hadde gjort det greit! Heldigvis ordnet det seg, og jeg er nå utrolig glad over den riktige karakteren, selv om jeg skulle ønske at jeg fikk den til å begynne med. Nå smiler livet litt igjen! I kveld skal jeg og M lage enchiladas, også har jeg latt han bestemme filmvalget i dag: Ringenes Herre… Jeg skammer meg litt over at jeg har sett alt utenom siste halvdel av den tredje og siste filmen. Det er kanskje på tide, så vi skal begynne å se alt fra scratch igjen for sikkert fjerde gang! Denne gangen MÅ jeg klare det, haha.
Vi ankom Oslo i går ettermiddag med regnfylte omgivelser, så godværet er over med andre ord! Likevel er det bedre enn da vi dro fra Edinburgh i går tidlig, for jeg tror det er veldig lenge siden jeg har opplevd så sterk vind. Det var ganske ille!
– Jeg har nå et myyye større utvalg av klær jeg kan bruke til hvilket som helst slags vær.
– Jeg kan snakke norsk til butikkmedarbeidere og ellers overalt. Jeg syntes nemlig det er dritkleint å snakke engelsk, SPESIELT når andre hører på og kan bedømme mine lite gode engelskuttalelser!
– Nettet fungerer faktisk, THANK GOD! Det betyr at jeg kan blogge så mye jeg vil, og se på Bloggerne og andre serier jeg har lengtet etter uten at det stopper opp hvert tiende sekund.
– Nå kan jeg endelig begynne å lese bøkene mine for fullt ettersom jeg ikke har noe annet viktig å gjøre. Jeg gleder meg vilt til å lese alle bøkene som venter på meg i hylla!
– Det er virkelig noe eget å sove i sin egen seng, og å dusje i sin egen dusj! Bare det å generelt ha alle eiendeler i nærheten er herlig.
Ulemper med å være hjemme:
– Jeg fikk øye på en ganske stor (lysebryn!!!) edderkopp da jeg skulle kaste noe i søpla inne i leiligheta, velkommen hjem eller hæ?
– Husarbeid. Trenger jeg å si mer?
– Man har ikke lengre en “unnskyldning” til å shoppe eller spise ute.
– Jeg kommer dessverre lite sannsynlig til å ta i bruk kameraet like mye nå som jeg gjorde da vi var på ferie. Det er liksom litt mer “akseptabelt” å knipse bilder overalt når man er på ferie enn når man er hjemme, hvorfor er det sånn? Er det bare jeg som kjenner på det? Jeg skulle gjerne ha tatt med meg kameraet ut oftere, men det er også litt stress når det er så stort og tungt å bære rundt halsen.
– Når jeg er på ferie, går det mye i “treat-yo-self”-tanker, noe som selvfølgelig er herlig. Det resulterte i shopping, godteri og mye god mat. Det blir det dessverre ikke mye av når jeg er hjemme! Eller, god mat spiser jeg jo som oftest uansett, i går lagde vi for eksempel taco. Likevel kommer jo søstrene mine på besøk til meg snart, og da blir det egentlig samme prinsipp som å være på ferie. Can’t wait!
I morgen tidlig drar vi fra vakre Edinburgh. Jeg er fortsatt litt bitter over at vi ikke dro hit tidligere enn vi gjorde, for jeg skulle så gjerne ha hatt litt bedre tid her. Det er flere ting jeg skulle ønske jeg fikk gjort, men jeg er samtidig glad for at jeg ikke stresset meg gjennom alt. Dessverre har i tillegg M blitt syk, så det har ikke vært så morsomt for han å følge etter oss til enhver tid. Her kommer et lite bildedryss fra de siste to dagene!
I kveld er i det minste målet å spise opp så mye godteri og mat som mulig slik at jeg slipper å ta alt med meg i kofferten eller å måtte kaste noe. Det blir rart, men også litt greit å komme hjem i morgen. Det skal bli godt å få vasket klær og pakket ut av kofferten! Kjenner jeg meg selv rett blir det gauling enten på flyet eller hjemme i leiligheta, sånn er det jo hver gang. Jeg er i alle fall takknemlig for alt vi har fått sett av både London og Edinburgh, og alt i alt har det vært en flott ferie. Vi blogges fra Oslo!
