Mine beste tips til deg med angst

 

Som de fleste av dere vet har jeg slitt med angst siden jeg var barn. Jeg skjønte så klart ikke hva som foregikk helt til jeg gikk til psykolog på ungdomsskolen, og klarte å sette fingeren på hvorfor det nøyaktig var at jeg var så redd for “alt” når jeg var mindre, hvorfor jeg over hele mitt hjerte hatet å ha gym, hatet å holde presentasjoner også videre. Jeg sliter fortsatt med angst i dag, men jeg har bedre kontroll. Man kan ha angst for alt mulig. For døden, for separasjon, for prestasjoner, for ulykker, for angsten i seg selv også videre. Uansett hva du har angst for, så håper jeg at tipsene jeg har erfart opp gjennom årene kan hjelpe deg, om så bare litt!

Innse at enkelte ting er utenfor din kontroll. Ja, du kan forårsake din egen død eller ei ulykke til en viss grad, men ting som skjer tilfeldig har du faktisk ikke særlig mye kontroll over. Dersom noe skulle ha skjedd deg, ville du vært på “feil sted til feil tid”, og sånt skjer dessverre. Det er ikke alltid til å unngå! Jeg er for eksempel redd for å bruke kollektiv transport, for jeg bekymrer meg i hovedsak for at jeg “gjør noe feil” og skal bli kjeftet på, shamet og sett på/latterliggjort av alle passasjerene. Likevel gjør jeg jo det jeg kan for at jeg ikke skal gjøre noe galt (og det er jeg sikker på at du også gjør), og det er utenfor min kontroll at noen blir sinte på meg for “ingenting”!

Tenk på sannsynligheten. Hvor sannsynlig er det at det du er redd for faktisk kommer til å skje? I realiteten er nok sannsynligheten liten. Det er lite sannsynlig at du kaster opp på deg selv under en presentasjon, at flyet du sitter på styrter, at du havner i ei bilulykke etc. Ja, slike ting kan skje. Men dette er med liten sannsynlighet! 

Ikke tenk at “nå må jeg slutte å være redd”. Dette er en av de verste tabbene jeg gjør, for det funker ikke i det hele tatt. Det gjør egentlig bare saken litt verre, og det utvikler seg til at jeg tenker “men jeg er jo redd uansett, faen, jeg har null kontroll”, og da blir det jo ikke særlig mye bedre. 

Godta at du er redd, og fortell deg selv at det kommer til å gå over. Et angstanfall går alltid over etter en stund, det varer ikke for evig. Noen ganger er det best å bare godta at du er redd for noe i stedet for å prøve å tvinge deg selv til å “ikke være redd”, for som sagt så funker jo ikke det så bra bestandig. Jeg vet så godt at det ikke alltid hjelper å prøve å godta at man har angst der og da, men i det minste bør du overbevise deg selv om at det kommer til å gå over, men kanskje ikke akkurat nå. Snart! Prøv ditt aller beste på å puste, selv om jeg vet det kan være veldig vanskelig. 

Snu tankene dine. Jeg vet at dette IKKE er lett! Dersom vi tar for oss meg før eksamen (tro meg, det er ille), så prøver jeg å tenke at det kanskje ikke er så ille som jeg tror, og at det lite sannsynlig er sånn at ALLE andre elever kan hele pensumet med alle detaljer, for det er jo ganske unormalt. Hva er det verste som kan skje? Jo, at jeg stryker, at jeg får panikkanfall i eksamenslokalet etc. Alt ordner seg på en eller annen måte uansett, for eksempel den stryken jeg fikk som var en feiltakelse. Stryker jeg grunnet dårlig prestasjon, må jeg betale noen kjipe kroner for å konte, men jeg hadde i det minste fått en ny sjanse! Som sagt, alt ordner seg! Tenk litt på dette: er det du frykter verdens undergang dersom det faktisk hadde skjedd, eller er det kanskje ikke er så ille som du skal ha det til? Hva er det som skjer om det du frykter faktisk skjer? 

Til deg med sosial angst: Vet du hva? Folk flest driter faktisk i at du kommer gående forbi, hvorfor skulle noen bry seg om det/deg? (Ikke slemt ment). De aller fleste av oss er så selvbevisste at vi for det meste tenker på det vi selv gjør i stedet for å analysere og tenke noe om andre i forbifarta. Og dessuten, hva så om noen legger merke til deg? Er det egentlig så farlig? Igjen kommer dette med at du ikke har kontroll inn i bildet, for du kan jo ikke styre nøyaktig hva andre tenker eller legger merke til. 

Minn deg selv på om at du kun lever en gang. Så hva er vitsen med å bruke så inni h******* mye tid på å bekymre seg og være redd for ditt eller datt? Lev livet, og nyt det mens du kan! Prøv ditt aller beste på å gi faen i hva andre tenker, eller å ikke unngå å gjøre “vanlige” ting selv om det innebærer en viss risiko. Jeg vet at det er vanskelig, men det er virkelig en treningssak, ikke gi opp! 

Mange av dere er kanskje uenige i tipsene mine, og noen ganger er jeg til og med uenig selv. Noen ganger funker ikke dette i det hele tatt, men det er likevel verdt et forsøk! Jeg håper likevel at dere om ikke har lært noe nytt, har fått noen pekepinner og tips til hva du kan gjøre når du opplever angst. Det er også viktig å huske på at det å “kurere angst” krever repetisjon, en viss grad av disiplin og trening. Det skjer lite sannsynlig over natta! Dessuten kan absolutt alle oppleve angst på forskjellige steder i livet, så angst eller angstanfall kan komme tilbake igjen senere. Husk også at det verste du gjør for angsten din er å la den vinne, for eksempel ved å unngå å gjøre noe. Jeg NEKTER å bli hjemme fra forelesning flere ganger fordi jeg er redd for å dra, det blir bare så mye verre! Jeg sier ikke at du skal hoppe i fallskjerm bare fordi du er redd for det, men ta baby-steg mot det du frykter. Jeg hadde for eksempel aldri turt å holde et foredrag foran flere mennesker nå, men med øving foran færre mennesker hadde det kanskje blitt enklere på lengre sikt! Igjen krever det repetisjon, disiplin og trening. De verste tre ordene jeg vet om, haha… 

 

 

3 kommentarer
    1. Jeg har selv fulgt det siste tipset utallige ganger, og må minne meg selv på det nesten daglig, ikke bare når engstelige følelser dukker opp, men negative og pessimistiske tankemønstre likeså. Den ene livet vi har er jo så kort, så det er helt tullete at bagateller og teite indre konflikter skal få styre det fullt og helt, right..?

    2. EvaMartina: Ja, jeg vet akkurat hva du mener! Jeg prøver å bli flinkere til å tenke det på flere stadier også, for jeg føler det er ganske viktig å minne seg selv på dette. Livet er kort, man vet aldri hva som kan skje, og tiden går veldig fort! Man bør jo bare prøve å ha det så fint man kan 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg