Jeg håper det. Det går mot høst på alvor, noe jeg vanligvis ikke liker. Men i år har jeg ikke særlig mye imot det. Det er som det er. Jeg skal begynne å jobbe i barnehage, går ikke på skole og jobber ikke lengre som servitør. Livet mitt har endret seg, og det var langt fra sånn her jeg så for meg det kom til å bli. Jeg var et stressvrak som følte et sterkt behov for å vite hva som skulle skje nå til høsten, og jeg hadde så mange forskjellige muligheter. Skulle jeg flytte? Skulle jeg bo her og studere? Alt var så usikkert, men nå vet jeg. Dette året blir et friår med jobbing, sparing og mest sannsynlig personlig utvikling. Dette året vil jeg nyte livet, jobbe, bruke tid på å finne ut hva jeg vil gjøre med livet mitt og ikke minst slutte å bekymre meg så innmari mye!
Jeg har gjort meg bedre kjent med utdanningsmuligheter rundt omkring i Norge. Blant annet NTNU i Trondheim, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo. Egentlig var det meningen at jeg skulle ta opp to fag, men det ser det ikke ut til at det blir noe av ettersom det kanskje ikke er mulig i det hele tatt. Jeg skal forhøre meg litt mer før jeg sier noe sikkert, men jeg ser på poenggrensene at jeg kan ha sjansen til å studere NOE ihvertfall.
Det stemmer, igår fikk jeg endelig tatt min andre tatovering! Denne gangen ble det blomster hele veien rundt sløyfa jeg allerede har på håndleddet. Den gjorde mildt sagt vondere enn sløyfa fordi den er større, tok lengre tid og er nærmere bein. Jeg er veldig hoven og bare det å bevege litt på arma gjør vondt. Selvfølgelig blir det jo bedre, så jeg får bare “bite i det sure eplet” som jeg pleier å si.
FØR skyggelegging.
ETTER skyggelegging.
Hahaha, det er så rart å se hvor grå sløyfa ser ut i forhold til blomstene som er helt fresh. Det går seg til etterhvert da, og jeg er helt sykt fornøyd! Det er utrolig rart å se noe større der i sidesynet, men veldig herlig også. Nok en gang var det hos Tommy på Red Monkey her i Harstad jeg tatoverte meg, og jeg er like fornøyd som forrige gang!
Bedre bilder kommer sikkert etterhvert som hevelsen har gått ned og den har begynt å heale!
Det er faktisk så ubehagelig! Jeg får presentasjonsangst og føler jeg blir dømt noe sykt. Iallefall hvis det er godt voksne som sitter på!
2. Å være blakk
Den panikk-følelsen man får av å være blakk er helt jævlig, spesielt når man har regninger som må betales og ikke vet hvordan man skal få det til å gå opp! Nå har jeg selvfølgelig ikke mange regninger å betale (og takknemlig er jeg for det), men et par har jeg, og jeg merker at det er utrolig kjipt å vite at man ikke har råd til noe som helst etter disse er betalt.
3. Å misse en dag eller to med blogging
Det verste jeg vet med blogging er når jeg har lovet meg selv eller dere at jeg skal skrive “imorgen”, så har jeg enten ikke hatt tid likevel eller glemmer det av slik at det blir forskjøvet til en dag eller to senere. Om blogginga hadde vært mer seriøst slik som en jobb tror jeg at jeg hadde vært litt mer skjerpa på akkurat det da!
4. Min “dårlige” helse
Jeg vil forsåvidt beskrive helsa mi som rimelig dårlig for tiden. Jeg blir ofte syk, jeg plages med endometriose (sterke menstruasjonssmerter), migreneanfall som i det siste har kommet oftere enn før og der er dermed en del ting jeg må passe på for at det ikke skal skje (nok søvn, å ikke være sulten for lenge, ikke drikke energidrikke, ikke stresse for mye osv). Det er ikke bare bare, og jeg vet såklart at andre har det verre enn meg, men jeg er bare så lei av det nå! Jeg har følt meg som et vrak i det siste, både fysisk og psykisk. Håper det bedrer seg snart!
5. Tiden å drepe før jeg skal på jobb
Noen ganger sitter jeg bare og venter på at jeg skal kunne begynne å kjøre til jobb, også føler jeg ikke helt at jeg rekker å gjøre så mange ting. Dermed blir jeg bare sittende og kjede meg før jeg drar.
6. Å være alene
Av og til er det greit med litt alenetid, bare for å samle opp litt tanker, blogge i fred og ro eller rett og slett bare gjøre akkurat det jeg vil eller føler for. Men, vanligvis liker jeg ikke å være alene i mer enn ca. 2 timer, da begynner jeg å kjede meg noe sykt og føle meg veldig alene. Jeg er en ganske selskapssyk person!
Som oftest sitter jeg akkurat sånn her når jeg er alene. (Det er søndag, jeg er unnskyldt for å se jævlig ut).
7. Å være venstrehendt
For å si det sånn er enten handa mi helt blå, svart eller grå etter jeg har skrevet noe. Det er ikke så gøy, og derfor er jeg takknemlig for pc! Er det noe jeg også er takknemlig for er det at jeg kun skriver med venstrehånda, men gjør det meste andre med høyre. For eksempel sakser, gitarer, ballkasting, kniv og gaffel osv.
8. Brusflaskene nå for tiden
Jeg har full forståelse for at nåtidens brusflasker sikkert er mer miljøvennlige enn de “harde” som var før. Det som er irriterende er at de ikke holder på kullsyra i det hele tatt, iallefall ikke på de små flaskene. Jeg har opplevd at de nesten ikke holder seg i to timer engang. Mens de store flaskene ikke holder på kullsyra med enn et og et halvt døgn liksom. Dermed blir det mye sløsing fordi man må tømme ut brusen hvis man ikke drikker den opp med en gang!
Not good.
9. At folk prøver å bestemme hva andre skal spise og ikke spise
Her snakker jeg spesielt om vegetarianere/veganere. Altså, jeg ser opp til dem som klarer å ha et slikt kosthold, for det hadde nemlig ikke jeg klart nå! Nå som ung (kanskje ikke som voksen) er jeg utrolig kresen og hadde levd så usunt som aldri før. Det er kjempefint å informere om hvorfor man er veganere og hvorfor det er bra for miljøet, men jeg syntes ikke det er greit når man prøver å tvinge eller presse andre til å velge å leve en annen livsstil. Alle må helt klart få velge selv!
10. Insekter (SPESIELT EDDERKOPPER)
Det finnes nesten ikke noe verre jeg har fobi for. Jeg har før forklart min ekstreme frykt for edderkopper og insekter. Jeg er til og med redd vanlige fluer…
Endelig fikk jeg tatt meg tid til å prøve leppestiftene jeg fikk fra Blivakker! Jeg må på forhånd beklage, har hatt tørre og såre lepper i det siste, noe som kan vises på bildene. Men nå begynte det virkelig å bli på tide altså! Det er fire farger, her er resultatet:
Fargen Brown. En nudefarge som minner meg litt om både Jeffree Star sin Celebrity Skin og Nyx Lingerie i fargen Push Up.
FargenOld Mauve. (Min favoritt!!!) En mørk lillarød farge som nesten kan se svart ut på lang avstand, I like!
Fargen Purple Heart. En mørk farge som er kaldere og mer lilla enn Old Mauve.
Huff, bustete bryn… Vurderer å prøve eyebrow gel for å få hårene til å samle seg bedre, men er usikker på om det er verdt det. Skrik ut om dere anbefaler noen!
Hva syntes dere om fargene? Har dere prøvd disse leppestiftene?
I dag da jeg våkna følte jeg at jeg hadde en dårlig dag. Hva skulle jeg finne på idag da? Som prikken over i’en våkna jeg til ei melding med en dårlig nyhet. Dere vet jo jeg er en person som ikke er særlig positiv av meg. Men, ting ordner seg bestandig. Det er hva man gjør det til. Selvfølgelig skal man ha dårlige og gode dager, sånn er livet. Her er mine (kanskje litt dårlige) tips til å gjøre en dårlig dag bedre:
♥ Aksepter at noen dager er verre enn andre. Det har alltid vært sånn, og det kommer alltid til å bli sånn. Noen har flere dårlige dager enn andre, lær å aksepter dem.
♥ Ring noen. I dag ringte jeg storesøsteren min, vi snakket i rundt en time i telefonen om alt og ingenting. Vi planla til og med at hun skulle komme på besøk. Hvor mye hjelper ikke det da? Å ha besøk av noen man kan prate med om alt! Gull verdt. Det er utrolig fint å ha noen å prate med, det er ikke alltid lurt å holde tankene sine for seg selv.
♥ Spis godteri. Hadde jeg vært en kjent blogger nå hadde jeg sikkert fått tusen haters for å oppfordre leserne mine til å spise usunt. Men helt ærlig, man må da få kose seg litt ekstra på en dårlig dag!
Ikke helt usunt dette da, men usunt eller ikke – smoothie er også himmelsk!
♥ Planlegg noe fint. Uansett hva! For eksempel middag med gode venner, en fest til helga, filmkveld med kjæresten eller ei venninne, eller hva man måtte ønske. Det er alltid kjempebra å ha noe å se fram til!
♥ Shopping cures everything. Kanskje ikke ALT, men det er bestandig gøy med noe nytt. Har du råd til det, ta deg en tur til byen og kjøp noe fint. Enten nye klær, ny sminke eller noe annet tilbehør. Eller hva du måtte ønske! Det er ekstra stas om man kjøper noe man lenge har hatt lyst på.
♥ Vær ute. Det å være ute er utrolig godt for kropp og sinn. Alene eller sammen med andre! Gå deg en tur, dra til fjæra og ha piknik, gå på en fjelltur eller finn på noe annet. Idag satt jeg ute på verandaen i finværet, bare det er nok til at man kan føle seg litt bedre! Jeg skal ikke tvinge på noen “være ute”-tipset dersom været virkelig sier nei altså, men det er et fint tips om været er bra.
♥ Du er ikke mislykket. Tenk at vi bare er mennesker. Alle gjør feil. Vi gjør det beste vi kan og ingen kan forvente noe mer enn det. Prøv å oppmuntre deg selv til å tenke at du er bra nok, for det er du!
Selvfølgelig følger jeg ikke selv denne lista til punkt og prikke hver gang jeg har en dårlig dag. Noen ganger stenger jeg meg inne og syntes det fungerer best for akkurat den dagen. Sånn er det noen ganger. Gjør det du føler for, men prøv å gjøre det mest positive ut av det om du klarer!
I dag kom storesøsteren min på besøk til meg og lillesøster. Vi laget smoothie og pizza og satt ute i sola og koset oss. Mens jeg var alene fikk jeg endelig testet ut og tatt et par bilder av leppestiftene jeg har fått fra Blivakker, og gleder meg til å vise dere i morgen!
Disse tingene kjenner jeg meg virkelig igjen i. Den mascara-greia skjer HVER gang jeg har tatt på øyenskygge først, og jeg skjønner ikke hvorfor? Det skjer nesten aldri når jeg ikke har på øyenskygge eller noe, og med en gang jeg har fått en perfekt blendet skygge klarer jeg å grise med enten liquid liner eller mascara! The struggle is real. Elsker forresten sånne her bilder, og har lagret utrolig mange av dem. Følger en del kontoer på Instagram som legger ut sånt, det får humøret mitt til å stige i hverdagen! Rop gjerne ut om dere vet om flere kontoer som poster litt morsomme bilder. I need it!
De fleste vet hvordan det føles å være nervøs for noe. Første skoledag, en opptreden, et jobbintervju eller et muntlig framlegg. Det er ikke en behagelig følelse, det å være nervøs. De fleste kjenner til det. Klamme hender, skjelving, hjertebank, ekkel magefølelse, ujevn pust. Man prøver så godt man kan å snu om tankene; “Herregud, slutt å tenk på det! Det kommer til å gå fint“, men likevel er nervøsiteten der. Slik har jeg det hver dag. Kroppen og tankene mine er urolige. “Men hvorfor?“, tenker jeg. Hva er det som gjør meg så forbanna urolig og stressa hele tiden?
“Det er naturlig“, tenker jeg. “Det går over“. Jeg prøver å roe ned, prøver å puste jevnt, men det ser ikke ut til å hjelpe. Når det ikke hjelper blir jeg enda mer stressa. “Nei, det går ikke! Sånn kan jeg ikke ha det nå, jeg har jo viktige ting jeg må gjøre idag“. Jeg får hodepine, blir svimmel og må sette meg ned. Jeg føler meg utmattet, syk rett og slett. “Hva er galt med meg? Noe må det være“. Det trenger ikke bestandig å være noe spesifikt jeg er nervøs for, noen ganger selvfølgelig, men som oftest overtenker jeg alt jeg skal gjøre. Ikke minst bekymrer jeg meg for framtiden min, for økonomien og trivselen i mitt eget liv. Det er nesten som om jeg står i en felle og ikke kommer meg noen vei. Hverken fram eller tilbake. Her står jeg, fastbundet, og kommer meg ikke videre. Jeg vet hva jeg tenker på og noen av tingene jeg bekymrer meg for, og jeg vet med sikkerhet at jeg er nervøs og har angst.
(2014)
Jeg liker å drømme meg bort, å prøve å tenke at ting etterhvert vil bli mer stabilt. Men det er så lenge til. Jeg har ikke begynt med utdanning, jeg bor fortsatt hjemme, i den samme byen som bestandig. Det er enda så langt igjen å gå, flere perioder med angst og nervøsitet. Jeg har ikke energien til det, jeg har ikke energien til noe. Noen dager går det greit, og jeg kaster meg ut i det jeg må gjøre, mens noen dager kan være veldig vanskelige. Da har jeg mest lyst til å bare holde meg hjemme, klamre meg inntil kjæresten, snakke i telefonen med storesøster eller dra på besøk til besteforeldrene mine. Det vet jeg at jeg selvfølgelig ikke kan gjøre hele tiden. Det er iallefall sånn jeg har det for tiden. Jeg er et vrak. Så da vet dere det. Et stressa, nervøst vrak.
Huff da, dere. I dag var egentlig dagen jeg skulle ta ny tatovering, men hva tror dere jeg våkna opp med i går morgest? Et aldri så lite migreneanfall. Jeg føler meg ikke så veldig bra i dag heller, og måtte derfor få utsatt timen. Heldigvis slipper jeg å vente så lenge da, bare 10 dager! Tenkte at det var lurest av meg å utsette når jeg føler meg som jeg gjør. Jeg vil jo helst føle meg frisk og rask slik at jeg ikke må gå derfra med en halvferdig tatovering liksom. Jeg vet jo godt hvor vondt det gjør å tatovere seg, så det hadde vært meget ille med et migreneanfall på samme tid. Kjipt er det, men det blir best sånn!
Jeg skal kanskje på jobb i ettermiddag/kveld, så nå sitter jeg i senga med en episode Keeping up with the Kardashians og må kanskje begynne å tenke på å spise litt. Skal selvfølgelig oppdatere dere når jeg har tatt den nye tatoveringa. Snakkes!
“Æsj”, var en av kommentarene jeg fikk da jeg viste fram sløyfetatoveringa jeg tok på håndleddet mitt i januar. Kult det, for jeg syntes den er kjempefin! Jeg ble veldig fornøyd med den, den skal tross alt være på kroppen min resten av livet. Når man tenker på det slik, er det ikke akkurat en beslutning jeg tok rett før den ble risset permanent inn i huden min. Det er noe jeg tenkte gjennom en stund. Når det er noe som skal være der gjennom alle mine framtidige år, skal det være noe jeg liker veldig godt og syntes er fint. Sløyfer syntes jeg er fint! Hva er så galt med en harmløs sløyfe på håndleddet?
Well guess what, på fredag tar jeg tatovering nr 2! Lik det eller ei. Men denne gangen ønsker jeg ikke å høre et “æsj” eller et “huff” eller en sur mine. Faktisk syntes jeg det er frekt, å kommentere nedlatende om noe som er på min kropp, noe som skal forbli der. Hva om noen klippet seg eller sminket seg slik at vedkommende ble fornøyd, så kommer jeg med et “æsj, sånn der er så fælt”. Hvordan tror dere personen føler seg da? Ikke så bra nemlig. Jeg har ikke lyst til å prøve å skjule tatoveringa i frykt om at folk (spesielt voksne) ikke liker tatoveringer og skal kommentere noe om den. Vi lever i en generasjon der veldig mange mennesker i verden har tatoveringer. Noen drøyere enn andre også. Det er helt greit å ikke like noe, men det er ikke alltid vits å gni det i trynet på folk det gjelder. Jeg er en av dem det gjelder.
Tenk litt over det. Med dette mener jeg selvfølgelig ikke at folk ikke skal ha meninger om hva som er pent og ikke, men noen ganger er det best å bare la vær å kommentere det. Jeg gleder meg (og gruer meg) til å ta min neste tatovering, og håper jeg får være “fornøyd i fred” uten å høre noe nedlatende.
Som mange av dere har forstått, er jeg veldig glad i kosmetikk og spesielt sminke. For ei uke siden satt jeg og snakket med lillesøsteren min, da hun plutselig utbrøt “Du! Har du lest dette her?”, mens hun vridde telefonskjermen hennes mot meg. Der leste jeg at Blivakker trengte promotører til å legge ut bilder og videoer med deres produkter. Jeg slo opp pcen med en gang for å undersøke nærmere. Et par timer og mailer senere, ble det bestemt at jeg skal teste ut noen matte leppestifter og jeg er i ekstase!
Jeg har fått dem i postkassa nå, og er gira på å teste dem ut. Siden jeg har vært syk har jeg ikke hatt mulighet til å sminke meg, derfor har jeg enda ikke fått testet dem ut. Idag er leppene mine ekstremt tørre så jeg orker ikke å bruke noe på dem, da blir det seende stygt ut uansett hvilken leppestift jeg bruker.
Forresten, om dere så bildet av de stygge flettene mine for to dager siden, ble dette resultatet. Ikke så pent med andre ord, men det får duge. Stay tuned!!
