Nå skriver jeg fra Harstad! Det er så klart alltid litt sånn de første dagene at jeg må stilles litt inn på nytt før jeg kan tenke på å dra fram PCen og skrive på bloggen. Det er jo flere som ønsker å møte meg nå med èn gang jeg har kommet (det er også gjensidig så klart), så da blir det selvfølgelig sånn!
Ellers virker det som om gressallergien blir noen hakk verre når jeg er her i Harstad. Jeg kjente ikke særlig mye til det i Oslo, men nå er jeg slappere, nesa er tett og rennende om en annen, øynene klør og renner, og pusten er litt vanskelig til tider. Det er utrolig kjipt ettersom jeg da blir dausliten bare av å gå opp bakken fra barndomshjemmet mitt..
Jeg har det bra nå, men jeg hadde mye uro i kroppen og i hodet de første to dagene. Sånn blir jeg vanligvis når det skjer endringer, for så klart, jeg hadde jo vært “innesperret” i leiligheten vår i Oslo siden midten av april! Jeg og M hadde vært sammen nesten hele døgnet, hver eneste dag. Derfor ble det også litt vanskelig for meg som har så heftig separasjonsangst å måtte deale med at vi ikke kommer til å se hverandre så mye i løpet av de seks ukene vi er her. Det går bedre nå som jeg har kommet litt inn i det og innsett at det er trygt og greit!
Når det kommer til bloggingen håper jeg jo så klart at det blir trutt og jevnt. Jeg kan ikke love noe ettersom jeg vil prioritere å være litt til stede for omgangskretsen min, og da blir det dessverre litt vanskelig å få blogget skikkelig. Likevel er jeg oppriktig veldig glad i å blogge, og det er for meg en måte å trekke meg litt tilbake på. Så vi får se hvor mye jeg får gjort!