En slags sorg

 

Den siste tiden har humøret vært både langt oppe, og langt nede. Sånn er det jo vanligvis, men for tiden er det ganske ekstremt. Som tidligere sagt, er jeg veldig familiekjær, og gruer meg utrolig mye til å dra til Oslo igjen! Selv om jeg vet at jeg kan komme tilbake til Harstad, snakke med familien i telefonen, og flytte tilbake senere i livet, føles det ut som at jeg skal forlate for alltid. Det er som at jeg aldri skal møte dem igjen, eller snakke med dem igjen. De fleste vil lite sannsynlig forstå seg på de sterke følelsene mine som ikke engang speiler realiteten av det som kommer til å skje om nøyaktig en uke; vi skal jo “bare” dra hjem til Oslo igjen. Ikke noe mer enn det! Faktisk forstår ikke jeg selv hvorfor jeg reagerer så voldsomt. Jeg tror i alle fall at jeg angrer på at jeg ikke har tilbrakt nok tid med familien, og at jeg kanskje ikke har nytt tiden skikkelig. Det er jo egentlig langt ifra sant, for nå har jeg jo vært her i over en måned og fått gjort masse! 

For å fokusere på noe litt mer positivt; jeg har levert inn en fem ukers lottokupong til Nabolaget. Det hadde jo vært veldig greit å vinne! Ellers skal jeg og søstrene mine på kino i morgen kveld for å se Mamma Mia 2, og jeg gleder meg masse! Ooogså har jeg klippet og farget håret enda en gang. Nå er det mer rødt en noen sinne, og de slitte tuppene er borte! Storesøster har stått for klipping og farging, mens lillesøster har stått for fletting (på det siste bildet). 

 

 

 

 

Det er gøy å ha rødt hår igjen, og det bringer meg tilbake til videregående og ungdomsskolen. På den tiden ga jeg virkelig faen i hvordan jeg så ut, og gjorde kun det jeg hadde lyst til! Jeg savner det litt, men jeg er glad den verste perioden er over. Jeg ser jo selv at jeg på enkelte stadier ikke så ut i måneskinn.. For nå er rødt hår der grensa går, men det hadde selvfølgelig vært gøy å gå for en såkalt crazyfarge senere. Det er jo nå jeg er ung og har muligheten! Det som stopper meg aller aller mest er at det krever mye vedlikehold = tid og penger. Hvis ikke hadde jeg sikkert kjørt på med rosa hår som i gamledager! 

Uansett, jeg har det ikke lett for øyeblikket. Sånn er vel livet noen ganger. Jeg prøver mitt beste på å se det positive i ting, men det er helt klart vanskelig av og til. Jeg skal i det minste kose meg så mye jeg klarer framover! Snart begynner jo skolen og “gamle rutiner”, men det blir egentlig litt godt det også. 

 

4 kommentarer
    1. Føler med deg, er ikke alltid så lett når man skal reise langt bort fra familien.. Så utrolig kult håret ditt ble! Det kledde du supergodt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg