Vet dere, jeg finner nesten hele tiden utlyste stillinger som forteller deg at du nærmest må være supermenneske for å passe inn. Du må være ekstrovert, sosial, utadvent, ha masse energi og være i godt humør hele tiden, kunne takle stress og kritikk på nivå med en murstein, være fleksibel, sette jobben foran hele livet også videre. Neida.. Selv om det nesten er sånn da!
Men, hvor mange sånne mennesker finnes det der ute egentlig? Jeg har helt ærlig ikke erfart mange med alle disse kvalitetene! Sannheten er at en veldig stor del av befolkningen (kanskje særlig i Norge?) vipper mer mot å være introverte, tilbaketrukne, sårbare mot kritikk og stress, og har tendenser til sosial angst. Vel, alle kan bare ikke være supermennesker, kan de vel? Man er jo sånn som man er. Jeg tror personlig det er et fåtall av mennesker som kan vise til alle kvalitetene de fleste jobber er på utkikk etter. Og hva med resten? Joda, man vil jo som sjef eller eier helt klart at bedriften skal gå kjempegodt, og ha de beste ansatte. Men når skal vi lære at mennesker gjør feil til enhver tid, og at det blir for slitsomt i lengden å tvinge oss til å være noe vi ikke er, å presse fram kvaliteter som egentlig ikke ligger i oss av natur?
Foto: John T. Pedersen, Dagbladet
Sannheten er at: jeg er introvert, jeg er sosial til en viss grad, jeg er ikke så utadvent at jeg frivillig snakker med fremmede eller er den som tar kontakt, jeg er ikke full av energi til enhver tid, jeg er ikke i godt humør hele tiden, jeg er ikke et menneske av stål som takler all slags stress og kritikk som måtte komme min vei med strålende glans, jeg er litt fleksibel (men av natur elsker jeg å planlegge), og jeg er syk av og til, akkurat som mennesker flest.
Men, jeg har ikke dermed sagt bare dårlige personlighetstrekk. Jeg er ryddig, svært punktlig (jeg møter alltid opp tidlig, selv om det kanskje ikke er så veldig positivt til enhver tid), jeg bryr meg om andre mennesker og er omsorgsfull, elsker å ha orden, får ting unnagjort, jeg er åpen og lett å snakke med, og syntes det er gøy å lære.
Så, må jeg lyve på meg alle disse “fantastiske egenskapene” for å få et levebrød? Eller skal jeg drite i det og heller nøye meg uten en jobb fordi jeg ikke passer inn? Det er jo nesten enten eller. Når skal det dukke opp en jobb som ikke krever at jeg er noe jeg ikke er?
Dette har jeg tenkt på SÅ mange ganger. Blir helt fortvilet hver gang jeg sjekker jobbutlysninger, for det virker umulig å søke på en jobb uten å lyve på seg en masse ekstroverte egenskaper for å i det hele tatt være en interessant kandidat. Alt for få ser og forstår fordelene ved den introvertes personlighet…
Det har jeg også tenkt over flere ganger, ogås den siste tiden faktisk.. Jeg kjenner meg veldig igjen i dine trekk som person og det er rart at man i det hele tatt tenker slik. Jeg har fått høre tross hvordan jeg er som person (ikke veldig sosial og kan heller ikke starte en samtale uten videre), at det vil dukke opp en jobb fordi plutselig er det noen som ikke bare ser «det jeg tenker er negativt». Så det er bare å satse på at det går i orden på en eller annen måte 🙂 du er helt RÅ til å skrive!
EvaMartina: Helt enig!! Så bra det er flere enn meg som tenker det, jeg tør nesten ikke å søke jobber fordi jeg er redd for å få slengt i fleisen at jeg MÅ være sånn og sånn for å passe inn..
Victoria Larsen: Tusen takk for kommentaren, du er også veldig flink til å skrive <3 Det er sant, jeg håper at min fremtidige arbeidsgiver legger vekt på mine gode trekk i stedet for mine negative, og det samme ønsker jeg for deg 🙂