Nå som debatten er ute og går, kan jeg vel like gjerne uttrykke mitt standpunkt. Jeg er helt klart enig i at barna kanskje tar “skade av” å bli brukt som reklame på bloggen til foreldrene sine, men enkelte ting mener jeg absolutt ikke barna har vondt av. Som for eksempel at Pilotfrue reklamerer for elementer som blir brukt i barnedåpen, eller at Funkygine reklamerer for barneklær hun mener er av bra kvalitet. Hun vil jo bare det beste for barna sine. Hvordan tar egentlig de skade av det? At moren deres vil det beste for dem, og anbefaler det videre til leserne sine? Jeg forstår delen med at det er uetisk å “tjene penger på barna sine”, men det er det ikke alltid man gjør. Noen ganger får man heller sponset ting, altså at man får ting gratis dersom man skriver om det. Det har jo ihvertfall ikke ungen vondt av. Men uansett, jeg forstår det argumentet, og er forsåvidt enig i det!

Likevel kan det samme spørsmålet reises når det kommer til markedsføring av barneprodukter generelt. Hva med barn i reklamer? Det er jo foreldrene som har besluttet at barna skal være med, ettersom barna selv ikke kan ta den beslutningen. Er ikke det like galt? Hvorfor er det bare bloggere som er målskiva når det kommer til, ja – nesten alt? 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå har ikke jeg barn, som dere vet, men jeg føler likevel at jeg til en viss grad kan påstå at disse bloggerne lite sannsynlig vil barna noe vondt. Når det er snakk om barna deres, har jeg god tro om at de tenker seg nøye om. Hvorfor har vi rett til å kritisere deres familieliv, og hvor mye de ønsker å dele? Jeg skjønner det jo hvis hjemmet for eksempel består av vold, andre usunne elementer eller at foreldrene publiserer nakenbilder av barna på sosiale medier. Da ringer det jo noen bjeller! Men hvorfor tenner folk på alle pluggene når en blogger (som ikke engang viser ansiktet til barnet sitt på bilder) har et annonseinnlegg og samarbeid med en bedrift som selger dekorasjoner, som hun bruker i sin barnedåp? Jeg klarer oppriktig ikke å skjønne hvorfor andre lar seg krenke av det! Hvorfor er ikke all slik markedsføring forbudt da? Hvorfor er ikke resten av reklamenekampanjene til Polarn O Pyret galt, når Funkygines annonseinnlegg i samarbeid med dem er? Barn eksponeres jo i reklamene deres utenom bloggen til Funkygine også!

Jeg har så mange spørsmål, og så mange motstridende meninger om det som har blitt sagt. Dermed sagt mener jeg helt klart at barna KAN ta skade av for mye eksponering, men alt med måte! Det er selvfølgelig ikke kult for barna når de blir eldre å tilfeldigvis lese et sted på internett at de bæsja midt på stuegulvet om toåring. Det er ikke det jeg mener, man bør kunne stille spørsmålstegn når det kommer til deling av ting barna vil kunne ta skade av eller bli flau over senere i livet! Det jeg sier er at jeg ikke mener at et barn nødvendigvis vil føle seg brukt i eldre alder fordi moren eller faren annonserte for barneklær på bloggen sin for noen år tilbake.

Flere har også argumentert med at forbrukere og lesere kan føle seg presset til å kjøpe ditt og datt, men hvordan skal man ellers markedsføre klær til barn for eksempel? Noen vil jo alltid føle seg presset til, eller ha lyst til å kjøpe noe man enten har eller ikke har råd til. Jeg har for eksempel veldig lyst på enkelte klær eller sminkeprodukter, men jeg har ikke råd til å kjøpe det. Bør dermed all reklame være forbudt bare fordi noen kan føle at de har lyst på produktet det reklameres for? Newsflash: det er derfor det reklameres! 

Uansett, jeg syntes at denne debatten er viktig og bra. Jeg mener at mange bør være mer forsiktige når det kommer til hva de utsetter barna for i sosiale medier (som jo er jobben til vedkommende), men må man føle seg så krenket av absolutt alt? Må man virkelig kritisere slike valg som privatpersoner tar, som bare er opp til dem selv? Om jeg velger å legge ut et bilde av barnet mitt som smiler på bloggen min (den dagen det er aktuelt), så er jo det kun opp til meg selv! Om jeg velger å annonsere for Ellas Smoothie, eller leketøy for barn, så er det opp til meg og min familie, ikke resten av samfunnet. Jeg syntes ærlig talt at vi legger oss litt for mye oppi andres valg i livene deres, og lar oss bli rystet over småting. 

Om du mener det motsatte enn meg, så forstår jeg det godt. Jeg ser begge sider av saken, men jeg er mest enig i motparten, som dere skjønner! Jeg er enig i at det bør komme retningslinjer når det kommer til eksponering av barn på internett, men som jeg sa tidligere: alt med måte.