Som jeg har sagt før, pole fitness/dance/sport er ikke så lett som det gjerne kan se ut til. Det er ikke helt sånn at man flyr over grønne enger og rosa skyer og regnbuer, å nei. Det er ikke helt sånn at man alltid er fresh, nyshava, huden er glatt, man er elegant som bare det, å nei. Nå tenke jeg at jeg skulle vise dere et par bilder fra gårdagens trening. Med andre ord: virkeligheten bak mine pole-økter.
På vei inn i en superman. Dessverre rakk jeg ikke å komme inn i den før kameraet slutta og ta bilder, T Y P I S K.
Hurra, bra fokus, pointa tær, elegant, bra grep, fin outside leg hang.
Remi sit, i det ene øyeblikket.
Remi sit, det andre øyeblikket. Denne moven her er pain, rett og slett.
Yogini, det ene øyeblikket.
Yogini, det andre øyeblikket. Denne er ikke heller direkte behagelig om jeg får si det sånn. Det kjennes ut som at huden under armen og på siden av magen rives opp, beste følelsen ever.
På vei inn i en russian layback….
….Fikk ikke til engang.
“Eeeeh, får jeg det til??? Gjør jeg??? Ja!!!!!” Nei….
Vel, dette var det beste jeg fikk til….
Ikke ble det cupid heller.
Så, til dere som har tenkt til å starte med pole: Ikke ha så høye forventninger…. Just sayin. Neida, joda. Pole kan være kjempegøy når man får til noe og når man føler at man gjør noe fint og bare nailer noe skikkelig bra. Men når treningene er som dette over, har man mest bare lyst til å hive stanga ut vinduet…
Har faktisk lurt på å starte med pole, men tror jeg holder meg til styrketrening, hehe! Ha en fin helg og jul 🙂
Lene Helgesen: Ikke misforstå meg, det er en kjempegrei sport å holde på med altså! Det er bare slike dager som disse at jeg blir rimelig oppgitt, hahaha 🙂 Ha en fin helg og ei god jul du også!