10 ting jeg er glad for

 

Dagen har ærlig talt ikke vært noe bra. Alarmen ringte 06:30 i morgest, men jeg klarte så vidt å åpne øynene eller å reagere i det hele tatt. Jeg tok nemlig en sovetablett i går kveld, og det endte med at jeg sov i ELLEVE timer!!! Så mye søvn blir man (iallefall jeg) rett og slett dårlig av. Dermed har jeg vært slapp og tung i kroppen i hele dag, og følt meg litt i bakrus. Det er konsekvensen av sovemedisin, huff! På en slik dag trenger jeg litt positivitet, så her får dere en liste over ti ting jeg er glad for:

 

1. Dette semesteret her! Altså, aner dere hvor godt det er å slippe puggefag? Nei? Dere burde prøve det en gang! Det er greit nok at noen liker teoretiske fag, men kreative fag er for min del mye bedre, særlig som et avbrekk midt i studiet.

 

2. At de jeg er glad i lever, og ikke minst er frisk. Jeg har ikke opplevd dødsfall siden jeg var liten, og den gang var det ikke helt nære relasjoner heller. Jeg gruer meg voldsomt til de dagene kommer, men for nå setter jeg stor pris på at jeg har mine nære og kjære i live!

3. Jeg og Mathias skal til Harstad om 12 dager for å være ut den uka. Det blir superdigg med et avbrekk fra skolen etter å ha gjort meg ferdig med arbeidskravet! Jeg gleder meg til å møte folket igjen, og vi har allerede planlagt et karneval samme helg som vi er der. Å kle meg ut eller pynte meg er noe av det beste jeg vet, haha!

4. Når det først er snakk om ferie og reising, så har jeg glemt å nevne at jeg skal til Hellas i august! Jeg gleder meg SÅ sykt mye, og vi er en liten vennegjeng som reiser sammen. Vi skal til Santorini, Naxos og Athen over 10 dager, iiih!!

 

5. Jeg er veldig glad for at jeg har begynt å være aktiv på treningsfronten. Foreløpig merker jeg jo ikke særlig mye til treningen, men det gir meg en slags mestringsfølelse uansett! Jeg ser frem til de dagene jeg skal trene, i stedet for å grue meg eller tenke at det er et “gjøremål” som er i veien. Det er et godt tegn! 

6. At jeg bor i Norge. Ja, jeg er enig i at vinteren kan være skikkelig dritt til tider… Men så skal det sies at jeg har mulighet til å gå i terapi, ha frikort for å slippe å betale skyhøye summer for helsetjenester, og ikke minst at jeg kan studere uten å jobbe ettersom jeg ikke har mulighet til å gjøre begge deler. Det er langt i fra sikkert at jeg hadde hatt disse mulighetene et annet sted!

 

7. I går spiste jeg jordbær med fløte og sukker. Fordi jeg hadde lyst. Jeg bryr meg ikke det minste om å bare kunne spise jordbær på sommeren, jeg spiser jo is på vinteren også! Har man lyst, har man lov. Det er min regel, spesielt når det kommer til mat, hehe.. Uansett, det var skikkelig godt, og jeg er glad for at jeg har mer jordbær i kjøleskapet til i kveld! Da skal jeg kooose meg. 

8. At jeg har Mathias i livet mitt, og at vi er kjærester. Jeg hadde aldri i livet trodd at jeg kunne være så mye sammen med en person uten å bli lei, men det har altså skjedd likevel! Jeg trives kjempegodt i hans selskap, og det at jeg har han i nærheten gjør dagene mine mye bedre.

 

9. I og med at jeg har følt meg så dritt i dag, har jeg vært nødt til å holde meg aktiv for å ikke sovne av. Det ble oppvask, tørking av støv og rydding. Det er faktisk ikke mye som føles bedre enn en nyshinet bolig! Særlig ikke når man selv har stått for rengjøringa. Å sitte med PCen på en skrivepult som ikke er støvete, å titte bort på et kjøkken som nærmest glinser og er helt fritt for oppvask, DET er herlig! Det er bare noe med det å ha det rent og ryddig rundt seg, å ha fine omgivelser. Ikke minst også å være ren selv, og jeg føler meg alltid bedre etter å ha tatt en dusj for eksempel!

10. Sist men ikke minst er jeg ubeskrivelig glad for at endometrioseplagene mine er reduserte etter operasjonen jeg hadde i desember. Jeg mistenker også at hormonspiralen gjør jobben sin! Det kan helt klart gjøre vondt helt ut av det blå, og noen ganger gjør det også kjempevondt, men sånn er det bare. Likevel er det bedre enn slik det var før!

 

Jeg utfordrer deg til å tenke over ti ting DU er glad for!

 

Tired of my own shit

 

Jeg er faktisk dritt lei av meg selv. Den grunnleggende evnen til å stå opp for meg selv og andre, uttrykke hva jeg mener, diskutere med andre – den evnen finnes ikke hos meg. Grunnen til det er at følelsen av at andre er sinte på meg er så grusomt fæl, og det er det akkurat det som ligger bak alt dette. Det tok mange terapitimer før jeg og terapeuten kom til bunns i det, men det gir utrolig mye mening!

Jeg gjør ting svært komplisert, og jeg gir meg selv mye dritt hele tiden. Det blir liksom aldri bra nok. Jeg sitter alltid med en følelse av at jeg har gjort noe galt, at jeg ikke har gjort nok, at noen er misfornøyd med meg eller sinte på meg. Grunnen til at jeg er så streng med meg selv er fordi det føles mye bedre at jeg er sinna enn at andre er det. Jeg har hele livet følt at jeg og min mening ikke har betydning, eller er verdt noe. Så hver gang jeg for eksempel i gruppeterapien blir spurt hva jeg syntes om en gitt situasjon, blir jeg litt satt ut. Jeg vet ikke hva jeg skal si, og jeg tenker bestandig “hva jeg mener betyr jo ingenting, kan de ikke bare glemme det? Kan de ikke bare ignorere at jeg sitter her?”.

 

 

Ofte tenker jeg at nok er faen meg nok, men så kommer det til stykket, og da feiger jeg ut. Hver eneste gang. Klarer ikke å åpne kjeften, og lar meg undertrykke. Og etterpå blir jeg sint. Aller mest på meg selv. Hvorfor klarer jeg ikke? Hvorfor er jeg sånn? Hvorfor er jeg svak? Det er lett å tenke annerledes når man sitter alene eller ikke er i en slik situasjon, at så klart klarer man å stå opp for seg selv. Men virkeligheten gjenspeiler noe helt annet.

 

 

Lately

 

Herregud, som jeg skammer meg over at det er langt over en uke siden sist jeg blogget! Jeg har tenkt på bloggen hver dag, tro meg. Det bare er så vanskelig å uttrykke meg for tiden, og jeg har det både bra og dårlig. Dårlig fordi jeg føler meg stuck, men jeg er redd for fremtiden og ser ikke lyst på ting. Bra fordi jeg sakte men sikkert bryter litt ut av skallet mitt. Dette innlegget er derfor rett og slett en oppdatering over ting som har skjedd den siste tiden!

 

Jeg har avsluttet abonnementet mitt hos Fresh Fitness, og har begynt å trene hjemme på egenhånd. Ut februar har jeg likevel mulighet til å trene på treningsstudioet, så da har jeg planer om å benytte tredemølla noen ganger mens jeg kan! Uansett, for det første sparer jeg 249 kroner i måneden, og for det andre får jeg bedre utbytte av å trene hjemme. Jeg tør å pushe meg selv mer, og å grynte og pese om jeg må. Den eneste ulempen er at jeg ikke får jogget eller løpt noe, nå om vinteren på glattisen er det bare å glemme! Ser skikkelig frem til sommeren da jeg kan begynne å jogge utendørs!!

Jeg har mye bedre treningsvaner nå som jeg trener hjemme, og dørstokkmila er ikke like lang ettersom jeg har yogamatter og treningsball i samme rom som jeg (alltid) oppholder meg i. Faktisk trener jeg 3-4 ganger i uka! Det innebærer så klart ikke kun styrketrening, men også yoga i ny og ne.

Haha, som sagt…

 

 

Det ser lyst ut med tanke på å bli ferdig med arbeidskravet fem dager før det egentlig skal leveres inn. Det eneste som gjenstår nå er å klippe og redigere et intervju og en oppfølgingsvideo (det er dette som tar lengst tid), og ta to portrettbilder samt redigere dem! På to uker skal jeg nok klare det, men det blir stress å ferdigstille alt. Det skal uansett bli skikkelig godt å ha det ute av verden, og å begynne med “de ekte” sakene; nemlig de store eksamensoppgavene.

 

Et miljøportrett av Mathias i studio! Jeg er fortsatt usikker på hvilket portrett jeg skal velge, men det står mellom dette bildet og to andre. Det der er så vanskelig, man vil jo gjøre det best mulig!

 

 

Jeg har et elsk-hat-forhold til gruppeterapien. Den gir meg faktisk noe, men den er jævlig utfordrende. Det å bli “tvunget” til å snakke høyt om følelsene og tankene sine til andre som skal høre på, er skikkelig fælt. Det som hjelper er jo å faktisk ha gjort det, å få tilbakemeldinger fra de andre pasientene og terapeutene, og ikke minst at andre også deler erfaringene sine. Man føler seg tvert ikke så alene lengre! Jeg kan tenke meg at gruppeterapi er superfint for de fleste typer psykiske vanskeligheter, særlig sosial fobi, depresjon, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser etc.

 

 

Det er som regel når jeg er på mitt blakkeste at alle utgiftene kommer. Da jeg sjekket saldoen på kontoen i går fikk jeg litt sjokk. Helt til jeg sjekket kontoutskriften, så klart. Det er forsikringer, månedskort til transport, vaskekort som må fylles på, mat som må handles, Spotify, Netflix, TV2 Sumo… Det blir plutselig veldig mye på en gang! “Heldigvis” har jeg betalt nesten 1000 kroner for mye over egenandelen til frikortet, så forhåpentligvis får jeg det beløpet tilbake snart, også er det jo ikke helt krise med tanke på at stipendet kommer om ni dager. Håper for guds skyld at ekstrastipendet snart blir innvilget, I really need it!!!

 

 

Jeg har den siste tiden blitt veldig sikker på hva jeg aller mest ønsker å jobbe med, og det er innholdsproduksjon. Å jobbe kreativt er noe som gir meg utrolig mye mestringsfølelse om jeg får til noe bra! Jeg vet at jeg ikke er så aller verst på tekst og foto, og nå begynner det å komme seg litt på filmstadiet også. Tenk så gøy å faktisk kunne jobbe med det på ekte, og “do it for a living”!

 

 

 

Som regel har jeg perioder der jeg spiser eller drikker veldig mye av en ting fordi jeg har blitt hekta. Det har både vært leverpostei, Norvegia, paprika, kakao, bananer, kjeks, iskrem, smoothie bowls, jordbær med fløte, og lista er lang. Akkurat nå har jeg en stor greie for gulrøtter! Sist gang var det is som var tingen, men det har vært så ufattelig kaldt den siste tiden at is-cravingene har forsvunnet litt. Gulrot er jo ikke det verste å få i seg da!

 

 

En siste ting er at jeg ergrer meg over er at plantene mine er vanskelige å ha med å gjøre nå på vinteren, og jeg er livredd for at de skal takke for seg snart. Yuccapalmen min ser ikke ut til å bli fornøyd uansett hva jeg gjør, min 1,5 år gamle minikaktus har dødd (de der miniplantene er IKKE lett å ha med å gjøre syntes jeg, særlig ikke sukkulenter), og den lille arekapalmen ser IHVERTFALL ikke ut til å bli fornøyd.

 

Til min store overraskelse har Peperomia Rain Drop-planten klart seg godt, og den er snart 1 år gammel! Den ser riktignok helt annerledes ut i forhold til da jeg kjøpte den fordi noen blad er borte og noen nye har kommet i løpet av det året jeg har hatt den. Kanskje det er på tide å potte den om snart? Personlig har jeg null erfaring eller kunnskap om ompotting, må jeg kjøpe en svær sekk med jord eller?! Kan jeg bruke den samme potta som før? Haha, jeg har så mange spørsmål..