Hei folkens. De siste dagene/ukene har det vært stor fokus på ungdomsbedrift, et valgfag på skolen der man har sin egen bedrift og bla bla bla, dere skjønner nok. Dette virket kjempegøy i starten, men akkurat nå er jeg nesten bare klar til å gi opp hele dritt-UB’en. Det er alltid noe å gjøre (nesten for mye å gjøre) og vi er en ganske liten bedrift med bare 4 elever, og nå som alt stresset står på er ei bortreist! Kjempetypisk. Fylkesmessa i Tromsø er neste mandag og tirsdag. Den gleder jeg meg ganske til, men fram til da har vi kjempemye som skal på plass. Vi har ikke funnet ut hvordan vi skal få fram logoen, vi har ikke laget visittkort eller brosjyrer, vi vet ikke helt sikkert om vi får låne ditt og datt vi må ha på standen, malingen på standen er ujevn og vi rekker ikke å male på nytt, og alt dette skal være klinkende klart til imorgen! Igår solgte vi på senteret, men vi tjente absolutt ikke mye. Idag solgte vi på Stamina og tjente hva? Ingenting. Kan ha noe med tidspunktet også, igår på senteret var det så og si bare pensjonister der som har lite interesse for ny teknologi og sånt. På Stamina var det veldig lite folk om formiddagene.
Så idag ble vi så oppgitt og var så skrubbsultne at vi gikk opp til Joker og kjøpte oss burger. Imorgen er det ny UB-dag og da må vi virkelig kjøre på! Alt skal nemlig leveres imorgen, både presentasjonen vi ikke er ferdige med, hele standen og alle tingene som skal fraktes opp til Tromsø. Men seriøst, hadde jeg visst alt dette om UB-faget er det godt mulig at jeg ikke hadde valgt det likevel! Vi har måtte gi ut egne penger, droppet andre skoletimer og annet skolearbeid og alt mulig. Jeg hadde null peiling på hvor stress det kom til å bli, og hvor sur og oppgitt jeg kom til å bli, hahaha.
Alt i alt er det jo en erfaring jeg har med meg hele tiden, og jeg vet ihvertfall at jeg lite sannsynlig kommer til å starte min egen bedrift! Jeg er en typisk person som ikke tør å satse, og ihvertfall ikke når det gjelder penger jeg kan tape for alltid. Selvfølgelig var ikke det vi måtte betale inn kjempehøye pengesummer, men for en videregåendeelev uten jobb vil man jo helst ikke gi fra seg noe.
Vi starter med UB neste år 🙂
Marian Revdahl: Bare husk å ikke utsett tingene som skal gjøres, det tror jeg nemlig vi gjorde og det er derfor vi stresser så utrolig mye nå! 🙂