Hvorfor har det seg sånn at når man har lite penger er det alt for mange ting man må bruke penger på? Jeg har mange gode eksempler her. Jeg har null inntekt, det vil si ingen stipend og ingen jobb. Etter jeg tok tatoveringen jeg sparte til, fikk jeg litt penger til overs da den ble billigere enn jeg regna med. Forrige fredag klarte jeg selvfølgelig å skade en annen bil da jeg skulle parkere på skolen. Så det ville altså si, enten betale flere tusen kroner (nesten 10 tusen) eller skrive skademelding. I og med at jeg faktisk ikke har så mye penger en gang, måtte det bli skademelding = nå blir forsikringa dyrere å betale. I tillegg ble min bil skadet. Nå har jeg veldig lite bensin, og må fylle drivstoff så snart som bare mulig og det jeg har igjen på tanken holder ikke til dagene prisen for bensin er litt lavere. Denne helga er det russe-kickoff. Inngangsbillett og alkohol er ikke helt billig det heller. Forrige uke var det bursdag, igår var det bursdag og om to uker er det ny bursdag. Altså, hvordan skal dette gå?! Årsavgifta på bilen kommer snart. per nå sitter jeg igjen med småpenger, 50 kroner ca. Selvfølgelig har jeg litt igjen på sparekontoen, men det skal brukes til ingenting annet enn krisebruk og “store ting” som for eksempel leilighet og slike ting. 

Jeg søker på jobber hele tiden, sjekker alle mulige sider som legger ut utlyste stillinger HVER eneste dag, til og med opptil flere ganger hver dag. Hvem vil ansette en student på 18 år som ikke har en eneste jobberfaring? Hvor i alle dager skal man starte? Jeg prøver så godt jeg kan å spare penger når jeg først har dem, men alltid er det noe jeg må bruke penger på. Og alltid er det sånn at når jeg er blakk er det ekstra mange ting jeg vil ha eller trenger. Jeg er vel ikke den eneste?