Huff, jeg har ikke rørt stanga på flere måneder nå. Jeg skammer meg seriøst over meg selv. Tenk hvor flink jeg kunne vært nå om jeg ikke hadde hatt så utrolig mange pauser, trent regelmessig og orket litt mer?! Jeg hadde faen meg klart Iron X om jeg bare hadde vært skjerpa hele veien. Det aller vanskeligste er dørstokkmila, uten tvil. Det å komme seg i gang og faktisk gjøre det. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har så mange bekymringer til å starte igjen. Hva om jeg ikke klarer butterfly eller superman lengre? Det kommer til å gjøre helt sykt vondt, absolutt alle moves og uansett hva jeg gjør. Alle spins, klatring, sitting, alt mulig! Det er de første øktene som er aller verst, nemlig fordi huden skal herdes igjen, man prøver å friske opp og gjøre gamle moves man kanskje ikke får så bra til lenger, lista er lang.

Det verste av alt er at jeg er helt alene, jeg har ingen studio å dra til. Stanga står her, rett opp og ned på soverommet mitt. Det er her jeg tilbringer mesteparten av tiden min. Jeg slapper av her, sover her, blogger her og ser filmer her. Da er det jammen ikke lett å plutselig hive på seg treningsklærne og ta seg en runde når man sitter der foran pcen og skuler bort på stanga. Det er noe helt annet å sette seg i bilen eller på bussen på vei til et sted det er MENT for å trenes pole. Det hadde jeg følt meg mer pliktig til å gjøre også, for det er utrolig lett å sluntre unna når man selv velger når man skal trene, for det er jo ingen som legger merke til om jeg ikke gjør det, bortsett fra meg selv. 

Misforstå meg rett, jeg ELSKER å ha en egen stang her hjemme nettopp fordi jeg kan kaste meg på den når jeg måtte ønske, og ikke være avhengig av å dra til et studio hele tiden. Det kjipe er at det er utrolig vanskelig å holde en rutine, og ikke minst å komme seg i gang når man ikke har et “community” her i byen. Jeg håper så inderlig jeg kommer meg i gang snart!