Herregud, jeg har innsett hvor konfliktsky jeg faktisk er. Det er sånn at jeg ikke helt tør å ytre mine meningene jeg innerst inne har i frykt for å bli hetset på, få stygge kommentarer eller skape en svær diskusjon. Jeg vil aldri tråkke noen på tærne, eller si noe som gjør at de virkelig snakker tilbake. Jeg HATER krangling, og iallefall med folk jeg ikke kjenner godt, har respekt for eller ikke kjenner i det hele tatt.

Åh gud, dere skulle visst så mange sterke meninger jeg har om ting. Jeg er flink til å se ting fra flere perspektiver, og derfor er jeg IKKE politisk aktiv. Jeg kan være enig med flere, men det jeg liker best er å møtes på halvveien og akseptere at alle er forskjellige, mener forskjellige ting og kan forstå hvorfor. Om jeg hører noen komme med et utsagn jeg er totalt imot og mener det stikk motsatte, holder jeg bare kjeft fordi jeg ikke tør å diskutere. Er det bare jeg som er sånn eller? Det virker som folk rundt meg elsker å diskutere meningene sine, mens jeg bare sitter der mens det bobler inni med av enten irritasjon eller gode utsagn jeg ikke får ytret. Jeg hater å få oppmerksomhet på en negativ måte, og vil bli likt i så stor grad som mulig. 

Jeg er redd for å si noe feil, noe som er for teit eller noe som ikke forsvarer mine meninger, og ikke minst komme med dårlige argumenter. 

Sånn helt seriøst, det er såpass ille at jeg ikke engang vil vise andre hvordan musikksmak jeg har, haha. Er ikke det helt tåpelig? Det er mest fordi jeg ikke vil lage diskusjon om hva som er bra og dårlig musikk. Jeg skjuler hva jeg liker, hvilke meninger jeg har og prøver å være så nøytral som bare faen mulig. En mer konfliktsky person enn meg skal dere lete lenge etter!