Nå kaster jeg seriøst denne kjerra

 

 

Haha, dere… Nesten hver gang jeg kjører sier jeg “førr ei kjerra”, gjerne fordi motoren utrolig fort kan ruses, eller viftereima piper noe sykt når det er kaldt og et eller annet noen ganger lager en rar lyd når jeg svinger. Ikke minst punkterte dekket mitt i sommer uten at jeg merket det, vindusviskeren seriøst har HYLT hver gang jeg prøver å bruke dem fordi noe var løst, men så handy som jeg er (not) klarte jeg utrolig nok å fikse det selv. 

Men nå skal dere høre… Jeg og kjæresten kjørte hjem fra storesøsteren min som bor litt unna byen en kveld. På veien må vi gjennom noen mørke områder med skarpe svinger. Vi befant oss der da viftereima hylte noe voldsomt slik som den bruker å gjøre når det er kaldt, og jeg tenkte ikke noe særlig over det. Men så begynte først batterilampa å lyse og etterhvert alle varsellampene, lyset på dashbordet ble svakere og det kom kald luft ut av luftanlegget istedet for varm luft. Plutselig skrudde alle lys seg av, og jeg ble helt sykt redd. Jeg stoppet bilen, satte på nødblink og fikk et aldri så lite angstanfall. Sånt skjer… Midt uti svarte natta, på et område med spesielt stor elgfare, der satt jeg skjelvende i bilen og gråt ukontrollert. Heldigvis for meg var kjæresten min der og kunne ringe til pappa, som kom kjørende til oss. 

 


Her stod “racerbilen” “ny” og akkurat fremme på parkeringsplassen vår. Lite visste jeg altså. 

Bilen min klarte å komme seg noen meter til før alt stoppet, inkludert alle lys. Selvfølgelig var det batteriet som måtte være problemet, for det var bare 5 volt i det da vi målte (som er veldig lite), og det hjalp ikke med startkabler heller. Vi trodde batteriet var helt dødt, og pappa måtte slepe bilen min mens jeg og Mathias satt inni. Det var veldig skummelt ettersom bremsa måtte trøs inn veldig hardt for å klare å bremse bilen litt.

Vi kjøpte dagen etter et nytt batteri, men fant ut at det overraskende nok ikke var batteriet som var dødt, men viftereima derimot, ligger fortsatt borti skauen i svarte natta. Den er nemlig borte! Ikke at jeg aner hvordan, men den har tydeligvis løsnet under kjøringa.

 

Vi har fått tak i ny viftereim, og den er satt på. Det var heldigvis minimalt med trafikk den kvelden, og vi kom oss trygt tilbake. Pappaer er gode å ha. Iallefall dem som kan bil! 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg