Jeg mener det. Jeg savner min kjære hobby. Hobbyen jeg hadde så stor lidenskap for, som er en egen kategori her på bloggen. Jeg savner til og med de jævlige øktene der tøying var ekstremt kjedelig og vondt, der huden min ble skrapet opp av vonde moves, der jeg fikk brannsår, og alle blåmerkene jeg fikk. Ahh, nå høres det ut som jeg er syk i hodet!

Jeg er sikker på at flere poledancere kjenner seg igjen der. Blåmerker var virkelig en stolthet! Da hadde du jobba hardt altså. “Problemet” mitt var at jeg sjeldent fikk blåmerker, altså skulle det veldig mye til. Blåmerker og skrapsår blir ofte kalt “pole kisses” fordi det er så vanlig i denne sporten. Man ser så absolutt ikke flawless ut etter noen harde økter! Da er man svært heldig isåfall.

Tro det eller ei, men jeg har faktisk startet igjen! Det er så herlig. Jeg har allerede hatt to korte økter til nå. Den ene hadde jeg alene på mandag, rett og slett bare for å gjøre de samme gamle oppvarmingsrutinene og friske opp i basic moves. Den andre hadde jeg sammen med Marielle på tirsdag. Der lærte hun “the basics” som jeg også lærte da jeg startet, og ikke minst fikk jeg trene mine egne opp igjen. Oooog i neste uke er det på’an igjen med Lisabeth! Det er så lenge siden vi har trent sammen nå at jeg ikke engang husker når det var.