I går stod jeg i dusjen etter å ha ligget ute i knallsol og lest ei bok, livet var fint og vi skulle grille sammen med noen venner på kvelden. Men så plutselig bare, “shit, jeg hadde egentlig psykologtime igår”. Altså, WHYYYY?! Det er så utrolig ulikt meg å klare å glemme eller se bort fra noe så viktig. Jeg er veldig punktlig, må ha orden på alt, møte opp til alt jeg skal, til rett tid og være on point med avtaler hele tiden. Så fikk jeg panikkanfall der jeg stod, begynte å gråte, ble redd, måtte sette meg ned og puste. Og alt det for å ha glemt av en enkel psykologtime? 

Kvelden min var ganske ødelagt av den ene grunnen, og det lå alltid og gnaget i bakhodet. Selv om det finnes en løsning, var jeg livredd for at jeg hadde wasta tiden demmes (noe jeg faktisk har gjort da), at de hater meg nå, at jeg ikke kommer til å få noe mer hjelp. Jeg vet fortsatt ikke, dette er faktisk andre gangen jeg ikke møter opp. Forrige gang forsov jeg meg, noe som også er ufattelig rart ettersom jeg så og si aldri pleier å gjøre det. 

Det verste er; jeg hadde skrevet ned denne timen på en post-it lapp på skrivebordet, hatt planleggingsboken min med timen notert ned rett ved siden av pcen min på rommet mitt, og i tillegg hatt timelappen på skrivebordet. Så hvordan i alle dager jeg har klart å forsyve det så langt bak i hodet, klarer jeg ikke å fatte. Vel, jeg kan vel kanskje si at det mildt sagt har vært mye i det siste. Uten å nevne alt har jeg måtte fikset tannlegetime, filmet til en musikkvideo, researche og planlegge flyttinga som skjer om under to måneder, andre helserelaterte problemer og masse planer både med venner og familie. Så da har vel bare denne timen rett og slett blitt bortglemt, dessverre. Jeg kjenner faktisk fortsatt panikken og redselen sitter i meg. 

Så hva skjer nå da? Jeg aner ikke, men jeg skal iallefall ringe og gi en unnskyldning imorgen. Det er det minste jeg kan gjøre.