I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å repetere til eksamen vi har i faget salg og relasjonsbygging på fredag, og jeg er ufattelig lei og sliten. Siden søndag har jeg gjort det samme hver dag, og jeg vet at det kommer til å være sånn frem til 18. desember når vi ENDELIG har vår siste eksamen. Dagen i dag startet med at jeg stod opp klokken 6 og hadde fått rundt fire timers søvn etter en natt med angst, bra start på dagen eller hva? Kom meg avgårde til skolen og deltok på ei forelesning med repetisjon, dro hjem, og har jobbet med repetisjonsspørsmål og hele jævla pensumet i faget til nå. Dere kan tro jeg er skikkelig lei av det nå. Det verste er at rett etter eksamen på fredag, må jeg begynne å lese og øve til en ny vi skal ha i et annet fag neste torsdag. 

Jeg sier meg iallefall sånn høvelig ferdig med de 36 repetisjonsspørsmålene, og i morgen skal jeg øve og repetere sammen med en fra klassen min på skolen. Det er greit å ikke være helt alene om å øve! Man får sjansen til å forklare noe til andre, løse oppgaver eller finne ut av vanskelige temaer i fellesskap osv. Forresten, denne eksamen er en tre timers individuell eksamen på skolen uten hjelpemidler tilgjengelig der vi ikke på forhånd vet noen ting om hvilke temaer eller spørsmål vi kommer til å få. Dermed må jeg kunne alt, hurra. 

Throwback til en måned siden da jeg syntes det å studere var helt greit. Jeg har endret mening nå!!!

Åååh, give me mercy! Jeg er virkelig ikke mentalt eller fysisk klar til noen så utrolig krevende uker fremover. Heldigvis har jeg fått innkalling til å starte med terapi for personlighetsforstyrrelser, og jeg starter i slutten av januar! I brevet stod det at terapien kan ha en varighet på opptil tre år. Jaja, tar det tre år, så får det gjøre det! Faktisk håper jeg at jeg går i terapi i et par år, for det er så typisk meg å tro at jeg er “helbredet”, også går det bare en liten stund før jeg er nede i kjelleren igjen, haha..