Første eksamen overstått, tre igjen

 

Nå er endelig den første individuelle eksamenen overstått! Så hvordan gikk nå det da? Jeg ble så stressa at hjernen min koblet helt ut når jeg satt i et rom med mange andre elever. Derfor føler jeg at jeg ikke svarte godt nok på mange av spørsmålene. Jeg er veldig skuffa, for spørsmålene var egentlig ikke vanskelige i det hele tatt. Jeg hadde øvet og forberedt meg godt innenfor temaene vi fikk spørsmål om, så jeg er ikke i så veldig godt humør idag. Jeg bare trygler og ber om at jeg ikke stryker, for jeg tror faktisk at det kan ha gått såpass ille… 

Enda verre blir den neste eksamenen vi har, som skal foregå i en hall fordi det er så mange elever som har det faget på skolen. Jeg vet også at jeg har veldig veldig mye å lese til den, og jeg klarer rett og slett ikke å komme meg igang igjen idag. I går kveld og idag var angsten min utrolig ille, og jeg må virkelig få gjort noe med det. Det er utrolig ubehagelig, og det går så mye utover arbeidet jeg har å gjøre at jeg nå er helt overkjørt. Jeg har fått enda flere fysiske symptomer på angsten, og igår var ordentlig ille. Jeg hadde vondt i magen, hodepine, klarte ikke å puste ordentlig, skalv og svettet. 

 

Beklager for at jeg bruker de samme bildene hele tiden, men i skrivende øyeblikk ser jeg faktisk ikke ut. Jeg mener det. 

 

Heldigvis skal jeg til studieveiledning på mandag der jeg skal snakke litt om tilrettelegging i studiehverdagen og på eksamen med tanke på den psykiske tilstanden jeg er i. Det kan dessverre ikke tilrettelegges nå i siste liten fordi jeg måtte ha søkt om det tidligere i semesteret. Faktisk vet jeg ikke hvordan jeg skal løse denne eksamensperioden, og jeg er utrolig oppgitt. Uansett hvor mange ganger jeg prøver å slappe av og la vær å tenke på skole eller angst i det hele tatt, så gnager det i bakhodet, og de kroppslige symptomene er der hele dagen. 

Uansett hvor mange ganger jeg sier det til meg selv, og andre sier det til meg, så vet jeg at det jeg gjør ikke er noe farlig i det hele tatt. Jeg vet at jeg må slappe av, men jeg klarer faktisk ikke å gjøre det (ja, jeg har prøvd pusteøvelser også). Det er ikke bare pusteøvelser jeg har prøvd, men også å se fram til å dra hjem til jul, være glad for at en av eksamenene er overstått og at jeg ikke svimte av i klasserommet idag osv osv. Jeg klarer å tenke at det er positivt, selvfølgelig, men det hjelper meg dessverre ikke i det hele tatt. SÅNN, det var dagens klaging fra meg. Jeg håper dere har en bedre dag enn meg for å si det sånn. 

 

4 kommentarer
    1. Huffda.. <3 tenk på at dette går bra i stedenfor at du sier til deg selv at neste eksamen blir verre.. Må være trasig å ikke få til og slappe av under slikt! Jeg håper at det blir mye bedre for deg de neste eksamene å at det vil gå bedre!

    2. Kjenner meg igjen.. synes også det er ganske jævlig å sitte i et rom med haugevis av andre i fullstending stillhet (og bare vente på at magen min skal begynne å lage hval-lyder, for det er sånn ca min største frykt, sånn seriøst).. Men, ja, det finnes jo tilrettelegging! Kjipt at du ikke får gjort noe med det nå, men du kan jo prøve det neste semester? Eksamen er nok kjipt for de fleste, men utrolig synd når man blir så satt ut som det du beskriver, med angsten.. masse lykke til med resten av eksamnene, snart er du i mål!

    3. EvaMartina: Jeg skal prøve å få tilrettelagt det til neste semester ja, så får jeg bare kjempe meg gjennom de tre neste eksamenene og gjøre mitt aller beste! Tusen takk <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg