I går hadde jeg og Mathias 1 year anniversary som samboere, og det vil så klart si at vi har bodd i storbyen i et helt år allerede! Før vi flyttet hadde jeg store tanker om at ting kom til å være helt annerledes et år senere, og jeg kan si at: nei, ting er ikke så annerledes, haha! Det var ikke noen særlig stor overgang fra å flytte hjemmefra, jeg gjør like mye husarbeid og vedlikehold, og får ting gjort på egenhånd. Forskjellen er kanskje at jeg lager litt mer mat nå, og selvfølgelig at jeg har mye mindre omgangskrets her. 

Det var kjærlighet ved første blikk mellom meg og vinduskarmen, og kjærligheten er der enda! 

Gud, så glad jeg er for at vi slipper det kaoset i år! Ingen Ikea-turer på fire timer, ingen utpakking av flytteesker eller montering av møbler. 

Jeg er heldigvis litt varmere i trøya i storbyen nå, og har blitt sånn høvelig kjent med hvor ting befinner seg! 

Jeg merker også stor forskjell på psyken min, og jeg har blitt flinkere til å sette ting i perspektiv og reflektere litt når det kommer til tankene og følelsene mine. Psykologen min her i Oslo har hjulpet mye til for å få meg i gang! Nå begynner jeg i mentaliseringsbasert terapi, og det blir ti ganger tyngre, men sånn er det bare. 

Og ellers? Hybelen vår på kun et rom er veldig liten. Vi har ingen sofa, spisebord eller noe sånt. Sånn sett savner jeg sykt mye å ha et soverom, og i det minste en sofa og et bord i hverdagen. Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde ei litt større leilighet, men vi klarer oss vel i det minste i et år til. Vi får se om vi finner oss noe større om jeg og M begynner å jobbe til neste år! Har vi klart oss greit i denne leiligheta i et år, klarer vi nok et år til.