Goodbye for now

 

Nå sitter jeg hjemme i leiligheten igjen. Jeg kaller jo helst Harstad for hjem, og Oslo for Oslo. Men det ville blitt dumt å ikke kalle leiligheten vår for hjem, for vi bor her jo tross alt. Jeg tok fly fra Harstad tidligere i dag, og rakk dessverre ikke forelesninga jeg hadde planlagt å dra på. Jeg har tydd til tårene et par ganger, selvfølgelig. Det er jo ikke til å unngå! Heldigvis er det ikke like ille som de gangene jeg er i Harstad i lengre perioder, da er det nærmest tortur for psyken å dra derfra. 

Resten av dagen vil jeg ta det med ro, jobbe med et par fag, spise på Peppes sammen med min kjære M som jeg har savnet mens jeg har vært borte, og selvfølgelig gråte enda litt mer. Jeg tenker tilbake på dagene jeg tilbrakte i Harstad, og lurer nok en gang på hvor i alle dager det ble av tiden. Den går så fort! I går kveld koste jeg meg masse hos besteforeldrene mine sammen med flere familiemedlemmer, og nå sitter jeg her igjen. Foran den samme svarte, støvete skrivepulten med øynene klistret mot PC-skjermen. Dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk dratt på skolen som jeg hadde store planer om. Kvier meg til å begynne å jobbe med pensum på egenhånd. Det er hverdagen sin det. 

 

I går gikk jeg og lillesøsteren min en siste tur til Gangsåstoppen for i år. I regnvær riktignok, men det gjorde ikke noe. 

 

Det er 88 dager til jeg er i Harstad igjen, og det er jo egentlig ikke så ille med tanke på hvor fort tiden går. Også har jeg jo massevis av planer framover. Forelesninger, terapi, besøk av familie, eksamener, markedsføringskurs, bursdagen min og litt sånt. 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg