Blir man noen gang vant til det?

 

Da har den samme “sorgen” meldt seg igjen. Jeg skilte lag med lillesøster og mamma på Oslo S i ettermiddag, og jeg tar det som vanlig veldig tungt. Jeg gråter av ingenting, føler meg tung, nedstemt og umotivert til alt som skjer framover. Strengt tatt er det jo ikke en sorg, men det føles veldig sånn. Jeg tror kanskje aldri jeg kommer til å ikke gråte eller være lei meg etter at jeg har tatt farvel med familiemedlemmer. Det har iallefall ikke blitt det minste bedre på dette ene året, og de sikkert ti-tjue gangene jeg har vært nødt til å si hadet til nå. Nå som jeg vet hvordan det er å være borte fra familien i noen måneder i strekk, gruer jeg meg til det hver eneste gang. Det går liksom helt OK mens jeg er “i det”, men rett før og rett etter vi har dratt hver for oss, er det helt grusomt. 

Nå er det litt over to måneder til vi sees igjen, og selv om jeg vet veldig godt at det går kjapt, syntes jeg akkurat nå at det er så utrolig lenge til. Heldigvis kommer storesøsteren min hit om ikke lenge, og det blir veldig godt å se henne også igjen! Jeg tror nesten det er skjebnebestemt at jeg må flytte tilbake til Harstad i løpet av livet mitt, for jeg er så utrolig familiekjær. Jeg blir jo helt knust hver gang vi må ta farvel med hverandre, og jeg liker å tilbringe den tiden jeg kan sammen med dem. En dag er vi ikke her lenger, dere vet jo jeg tenker mye sånn. 

 

Fine mamma fra da vi var på Fridays ♥ 

 

Lillesøster og meg i den botaniske hage! Den identiske poseringen var forresten ikke planlagt, haha. Er man søsken, så er man søsken! 

 

Vi har hatt det såå koselig mens de har vært her i høstferien! Vi har sett i mange butikker, gått rundt i gater og parker, spist herlige måltider, sett Skal vi danse og snakket med hverandre på kveldene. Nå er de plutselig ikke her i Oslo lengre, det føles alltid ut som at det skjer så brått. Jeg vet jo at de har det fint og straks er trygt hjemme i Harstad, men jeg savner dem jo likevel.. Jeg kan iallefall se fram til julen, og så klart å flytte tilbake en dag ♥

 

2 kommentarer
    1. Hei 🙂 Eg flytta selv fra Vestlandet til Østlandet i 2009, og det var veldig tøft i starten. Man blir mer vant til det etterhvert, og man lærer å sette mye mer pris på familien. Her har vi det alltid moro når vi møtes, så har vi jo kontakt på tlf og sosiale media da. Så fort du får venner og evt kjæreste blir jo alt mye enklere også 😉
      Heier på deg, det blir bedre 😉

    2. Doc&Dask: Takk for en fin kommentar <3 Jeg merker allerede at jeg setter mye mer pris på familien nå som vi ikke sees like ofte som da jeg bodde i hjembyen, og det er jo på en måte bra 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg