Jeg har endelig fått svaret

Langt innlegg

 

Som de aller fleste sikkert har fått med seg, har jeg slitt med den psykiske helsa i noen år. For noen uker siden fikk jeg diagnosen: emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Også kalt borderline. Faktisk har jeg også en “sidediagnose” kalt unnvikende personlighetsforstyrrelse som er mer angstpreget og kan minne om sosial fobi. Jeg har lenge følt meg sikker på at dette stemmer veldig overens med hvordan jeg har det, hvordan jeg oppfører meg og reagerer på ting.

Det er kanskje vanskelig for mange å tro, og det er nok mange av dere som klør dere litt i hodet av at jeg har en personlighetsforstyrrelse av alle ting. Greia er (og takk gud for det) at det er mange ting jeg ikke viser til andre.

 

 

Jeg vil skrive om hvordan den emosjonelt ustabile personlighetsforstyrrelsen angår meg, hentet fra hjelptilhjelp.no’s side artikkel om borderline: 

– Desperate anstrengelser for å unngå en reell eller innbilt fare for å bli forlatt. 

– Et mønster av ustabile og intense mellommenneskelige forhold som er kjennetegnet ved veksling mellom ekstremer av overidealisering og devaluering. 

– Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv. 

– Impulsivitet som er potensielt selvødeleggende.

– Gjentatte selvmordsforsøk, demonstrasjoner, trusler eller selvbeskadelig atferd. 

– Affektiv ustabilitet på grunn av markert tendens til følelsesmessige reaksjoner (f.eks irritabilitet eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjeldent mer enn få dager) 

– Kronisk følelse av tomhet. 

– Upassende, intenst sinne eller vanskelig med å kontrollere sinne. F.eks hyppige raserianfall, konstant sint, gjentatte slåsskamper. (Jeg havner aldri i slosskamper forresten, og lar ikke sinnet gå utover andre på en slik måte. I tillegg er sinnet mitt noe så og si kun samboeren min legger merke til fordi ja, vi bor tross alt sammen. Jeg vil tørre å påstå at jeg er flink til å skjule sånt, og det kan dere lese mer om under)

 

Også var det den unnvikende personlighetsforstyrrelsen fra Wikipedia der jeg igjen har hentet ut symptomene som angår meg: 

– Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.

– Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner. 

– Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.

– Overfølsomhet overfor avvisning og kritikk.

– Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.

– Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.

– Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.

– Sterkt kontrollbehov. (En av grunnene til at jeg ikke liker å være full og aldri kunne brukt narkotika. Skriver i tillegg Bullet Journal og planlegger absolutt alt til punkt og prikke, selv om akkurat det er kreativt og koselig da!

– Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

– Unnvikende personer med frykt for forstyrrelser i sine daglige rutiner, kan synes det er vanskelig å reise bort over lengre perioder. (Dette har vært et stort problem siden jeg var et barn

– I utgangspunktet er unnvikende personer svært lite selvsikre og snakker sjelden høyt eller lidenskapelig om noe. Men av og til, når de føler seg tråkket på eller når de er lidenskapelig opptatt av et tema, kan de prate høylytt. Dette kan misforstås av andre som fiendtlighet. Etterpå vil den unnvikende personen sette spørsmål ved det som skjedde og tvile på seg selv, dissekere situasjonen og overanalysere i timevis. Han eller hun vil ha dårlig samvittighet over å ha uttrykt seg så uhøflig, vil føle seg enda mer utilstrekkelig og trekke seg tilbake i skallet sitt. Hvis det er mulig, vil personen kutte kontakten med den eller de personene som var vitne til hendelsen. (Dette skjer faktisk ganske ofte!)

 

Noen av disse punktene oppleves sterkere enn andre, men alle spiller en betydelig rolle i hverdagen min. Det er slitsomt og tungt. Jeg har tidligere ikke turt å si så mye om at jeg tror jeg har en personlighetsforstyrrelse (eller to, haha) i tilfelle jeg skulle blitt anklaget for å være hypokonder eller noe sånt. Nå er det altså avklart etter å ha gjennomgått tester og vært i samtaler hos psykolog. Det føles greit å endelig ha fått svar på at det stemmer, og nå er det lettere å forklare dersom noen spør hvordan psykiske vansker jeg har. Det gir ganske mye mening for meg at jeg har disse to personlighetsforstyrrelsene. Videre skal jeg få behandling hos den samme psykologen, og kanskje etterhvert på et senter for personlighetsforstyrrelser her i Oslo for å gå i terapi. 

Som dere forstår, er dette mye å oppleve og føle hver eneste dag. Det påvirker selvfølgelig hvordan jeg har det, og jeg det sjeldent helt bra når noen spør om det. Jeg svarer bare at jeg har det bra uansett, og dere skjønner kanskje nå hvorfor? Det er kanskje ikke så uvanlig blant oss mennesker å lyve litt der da, for det er jo ikke alltid man orker å ramse opp alle bekymringer og problemer til enhver som spør! Dessuten har jeg det jo ikke direkte dårlig bestandig. Jeg prøver å tenke positivt og å være takknemlig for det jeg har; en familie som bryr seg om meg, en kjæreste som støtter meg, venner jeg kan snakke med og koselige små stunder i hverdagen jeg setter pris på. Det er jo det viktigste for meg! Derfor blir det litt dumt av meg å si at jeg ikke har det bra sånn sett, men noen dager er jo selvfølgelig verre enn andre. 

Jeg håper at dere kanskje forstår meg bedre om dere har orket å lese alt dette, og skjønner at jeg lett blir sliten og lei, og at jeg har et behov for å trekke meg litt tilbake om dagene. Det er ikke alltid lett for meg å delta på sosiale hendelser, være sammen med andre over lengre tid, dra på skolen eller generelt gjøre noen ting som for andre er helt vanlig og ufarlig. Selv har jeg jo lyst til å være sosial og klare å dra på skolen. Jeg håper at henvisningen min til terapi går gjennom, og at jeg kan begynne om ikke så altfor lenge! Akkurat nå klarer jeg ikke å se for meg hvordan det ville vært å ikke ha disse utfordringene i hytt og pine, men det er sikkert ganske herlig, og jeg er derfor innstilt på å kunne klare det selv om terapien kan ta lang tid. 

 

Vinter på ordentlig

 

 

I dag kom den første snøen til Oslo, og jeg ble overlykkelig da jeg så ut av vinduet i morgest! Jeg har skikkelig julestemning nå, og har veldig lyst på julekaker, men jeg må prøve å stå over før desember er i gang. Jeg har jo tross lovet meg selv… Dessverre ser jeg at det er meldt regn snart, så det varer vel ikke lenge. Men anyways, jeg skal stikke en tur til 7 Eleven her på Grünerløkka for å besøke ei venninne på jobb og for å drikke kakao. Jeg har hatt cravings på kakao i hele dag, så det passer ypperlig! Da får jeg meg også en gåtur i snø-omgivelsene, for det er jo bare å nyte det mens jeg kan. 

 

Jeg har dessverre ingen vinter-bilder på lager, så da får dere nok en gang et av meg, hihi. 

Så glad er jeg for at det snødde idag! 

 

 

Twenty

 

 

I dag har jeg blitt 20 år, og det er stas! Nå syntes jeg egentlig ikke at jeg trenger å bli noe eldre enn 21, haha. Jeg har hatt en fin dag med psykologtime på morningen, cafè med to venninner på dagtid, tandoorigryte til middag sammen med kjæresten og maaange telefonsamtaler med familyen! Ellers har jeg kjøpt en gul ryggsekk fra Fjellräven, for jeg har hatt lyst på en lenge, i tillegg til at jeg har unngått å ha med PC på skolen fordi det gjør for vondt å bære på den tunge veska. Nå kan jeg endelig begynne å ha den med på skolen fordi vekta blir litt mer fordelt istedet for kun i albuekroken eller på den ene skuldra. 

 

Jeg fikk Mathias til å ta bilder av meg tidligere i dag, og til gjengjeld måtte jeg posere med sverdet hans. 

 

Nå er det kun litt matbutikk-handling som står på planen i kveld, så er det vanlig skoleuke igjen! Nå på fredag skal gruppeeksamen leveres inn, og vi stresser litt ettersom det er en viktig del til oppgaven vi ikke får informasjon til før torsdag, så det blir veldig mye skriving den dagen. Det går egentlig greit, for jeg er aller mest produktiv når jeg først har begynt med noe, og når jeg har litt tidspress på meg! 

Jeg har hatt en fin bursdag, og jeg skal feire den litt mer ordentlig til helgen. Ha en fin kveld videre! 

 

What a week

 

 

Denne helga har gått fort, og i går var jeg i ganske dårlig form (som vanlig). Jeg sovnet av på ettermiddagen og våknet 2,5 timer senere. Dere kan tro jeg følte meg enda verre da jeg våkna, haha… I morgen fyller jeg 20 år, finally! Ikke at det er så mye annet enn å dra ut på byen her i Oslo jeg ser fram til å kunne gjøre. Nå drar jeg jo sjeldent ut da, og jeg hater å være full. Jeg blir som oftest veldig dårlig av alkohol, og unngår å innta det oftere enn to ganger i måneden. På grunn av det psykiske er jeg heller ikke noe glad i å være på utesteder generelt. Når jeg har skrevet et utdypende innlegg om diagnosen(e) jeg har fått, forstår dere kanskje også bedre hvorfor jeg ikke er så glad i å feste og drikke. 

 

Som dere ser… Samme trynet på hvert eneste bilde. Blid og fornøyd? Nope. 

 

 

Gå vekk, please

 

 

 

Dumme forkjølelse. Når skal du forsvinne?! Jeg er tett i nesa, hoster og har en konstant ekkel smak i munnen. Jeg føler meg tung og sliten hele tiden, og jeg er veldig klar til å begynne å føle meg i god form igjen snart! Anyways, det ordnet seg i går med flybillettene. Jeg snakket med DNB tidligere idag og de bare “det er du som har prøvd å betale på Norwegian veldig mange ganger i går kveld, ja?” og jeg bare “hehe…“. Da er iallefall kortet mitt fullt brukbart igjen, for grunnen til at det først ikke gikk an å betale var fordi Norwegian var nede, og deretter ble kortet mitt sperret på grunn av antall forsøk på å betale… Så da drar jeg og Mathias hjem til Harstad fire dager før vi egentlig skal! Vi får da være der i 15 dager, og det er jeg utrolig glad for. Jeg trenger virkelig å ta det helt med ro i jula og ikke stresse med å få møtt alle sammen på kort tid! 

Det jeg derimot begynner å stresse med er gruppeeksamen vi holder på med, for pensumet nærmer seg slutten og alle de andre eksamenene er rett rundt hjørnet. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å roe meg ned, men det er jo ikke alltid så lett! Jeg fyller (endelig) 20 år om fem dager, og jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre. Har en countdown-app på telefonen der datoen er lagt inn, og det er det. Tror skolen tar all glede fra meg altså. Haha, neida. Jeg må bare huske på at dette her ikke er obligatorisk, og jeg har valgt det helt selv for å kunne bli det jeg har lyst til! 

 

Surmuler

 

 

I dag var jeg på skolen folkens! Andre dagen på rad, og i morgen følger jeg med på liveforelesning hjemmefra. Vi er i full gang med gruppeeksamen, så jeg må bruke denne og neste uke til å skrive masse! For å være ærlig er jeg sykt forbanna akkurat nå, for jeg holder på å fremskynde flybillettene hjem til jul fordi både jeg og Mathias er ferdig på skolen noen dager før vi egentlig skal reise. Er bare snakk om fire ekstra dager, men de fire ekstra dagene er gull verdt! Men uansett, grunnen til at jeg er så sint er fordi Norwegian er klikk på grunn av stor trafikk og DNB er nede. Tror jeg iallefall, jeg får ikke til å logge inn i nettbanken på PC, vippse eller betale noe i det hele tatt. Hurra for det! Jeg er jo sånn at jeg vil ha ting gjort med EN gang, haha… 

Ikke nok med det skrev jeg feil i Bullet Journalen IGJEN da jeg skulle prøve å roe meg ned, tegne og vente til jeg kunne bruke kortet igjen! Det endte bare med at jeg slang ifra meg boka og fargetusjene, så sitter jeg nå her da og surmuler mens jeg hører på Emomairho-lista mi på Spotify. Forresten klikket nettet også rett etter jeg hadde åpnet blogg.no. I kveld er virkelig ikke min kveld altså! Jeg blir bare sintere og sintere for hver gang jeg prøver å ombooke flybillettene og det ikke fungerer. Derfor tror jeg at jeg tar en pause fra hele PC’en, Bullet Journalen og heller spiser sjokoladen som venter på meg i kjøleskapet, for det kan da neppe gå galt! 

 

 

Julestemninga tar knekken på meg

 

Hvert eneste år får jeg julestemning månedsvis før jula faktisk er igang. I år et intet unntak! Jeg hører low-key på julesanger, spesielt “Home for christmas” av Maria Mena, for jeg kan denne gang relatere. Jeg begynte å få julestemning tidlig i oktober, og nå har det virkelig tatt av. Jeg tenker på julegaver 24/7, har julesanger på hjernen og har allerede drukket julebrus flere ganger. 

Dessuten snakket jeg nettopp med mamma på telefonen i to timer, der vi blant annet snakket om jula. Da blir jeg ekstra gira på å komme hjem! Og hver eneste gang jeg er på butikken, sikler jeg etter sånne “pepperkakebokser” med sjokoladeflarn eller hva det nå heter, men jeg har tatt meg i nakkeskinnet hver gang og lovet meg selv å vente til det er desember…  

 

1. juledag i fjor

 

Jeg er også en person som er helt avhengig av planlegging, og hva tror dere jeg har planlagt fullstendig? Jo, nemlig jula. For å “prove my point” kan jeg si at jeg har kjøpt over halvparten av alle julegaver, skrevet lister over hvem jeg skal kjøpe til og hva, planlagt hva jeg skal gjøre i Harstad, skrevet ned hvilke julekaker jeg vil bake og sist men ikke minst vært på utkikk etter julekalendere. Haha, jeg er jo helt gal. I år blir det flaksloddkalendere på både meg og Mathias iallefall, og jeg får håpe vi vinner noe i år da! 

Snart skal jeg begynne å lage desember-måneden i Bullet Journalen min, og jeg er så gira! Jeg skal se an om jeg legger ut noen bilder av det senere, om det blir vellykket selvfølgelig. Noen av dere vet vel kanskje at jeg har en tendens til å skrive og tegne feil i den boka der, haha… Ellers da? I dag har jeg og eksamengruppa hatt et møte med Tine, og jeg er veldig klar til å begynne å skrive de 12-14 sidene som må innleveres i neste uke. Litt stress blir det jo, i tillegg til alt det andre pensumet vi har, men dere vet kanskje hva motivasjonen min er akkurat nå! Med tanke på at jeg måtte dra på skolen i dag, tror jeg det blir litt lettere å gjøre det heretter. Det første steget er vanligvis et av de tyngste, og i morgen skal jeg dra!  

 

 

Get up

 

 

Takk for fine tilbakemeldinger på det forrige innlegget! Jeg er faktisk helt nødt til å ta meg sammen nå og begynne å dra på forelesningene igjen, og jeg er forberedt på at det kommer til å være tungt og vanskelig i starten. Men må man, så må man. Jeg kan rett og slett ikke slite meg ut mentalt og fysisk ved å KUN sitte hjemme og lese pensum til enhver tid. Om jeg bare møter opp på forelesninger, så slipper jeg å gjøre så utrolig mye egenarbeid som jeg gjør. 

I går hadde vi et koselig besøk der vi laget taco, nå skal jeg på kino med ei venninne og senere skal vi spise pizza hos oss!

 

 

Nå må jeg nesten løpe, må rekke trikken! Ha en fin lørdagskveld alle sammen. 

 

Stressed, depressed and not well dressed

 

 

Hei november, endelig er du her! Det er et steg nærmere bursdagen min, og enda et steg nærmere jul. Det er faktisk min eneste motivasjon akkurat nå, for jeg har mange baller i luften samtidig. Jeg tenker på så mye forskjellig samtidig, og jeg holder på å stresse meg ihjel. 

Jeg vil virkelig gi creds til alle studenter der ute, for det er virkelig ikke lett! Jeg hadde null peiling på hvor tungt det skulle være, og jeg studerer ikke engang noe som er veldig “vanskelig”. Ingen anatomi, naturfag, kjemi, formler og slikt. Det verste vi har er liksom historie i økonomi, og det syntes jeg er ille! But still, vi holder på med vår andre gruppeeksamen, og fire individuelle eksamener venter meg i desember. Det er nok hovedgrunnen til at jeg stresser så mye, for jeg føler ikke at jeg husker noen ting fra pensumet vi har hatt til nå, og nå begynner det å nærme seg slutten av forelesningene. 

 

I kveld får dere dessverre(?) ikke servert et bilde av hvordan jeg ser akkurat nå, nettopp fordi det ser ut som at jeg er tygget og spyttet ut igjen, og fordi jeg rett og slett ikke gidder. 

 

Etter fem timers søvn i natt og en psykologtime tidligere idag, kan jeg si at jeg er meget klar til å legge meg. Helt ærlig, jeg har de siste par ukene vært så langt nede at jeg ikke har dratt på noen forelesninger annet enn å følge med på en fast liveforelesning hver onsdag. Til slutt blir det en ond sirkel, og jeg skuffer meg selv hver eneste gang jeg ikke drar. Men hva hjelper vel det? Jeg trykker jo bare meg selv enda mer ned. Selv om jeg leser pensum hver eneste dag, føler jeg ikke at jeg strekker til eller husker nok av fagstoffet. 

Good news da, jeg skal fra nå av jobbe med litt kognitiv terapi. Selv om jeg egentlig trenger en annen type terapi, er det veldig greit å ha blitt innført i dette også! Det er i all hovedsak for å kartlegge situasjon, tanke, følelse og revurdere tanken(e). Jeg har troen på at jeg skal klare å begynne å dra på forelesninger igjen veldig snart, for jeg har rett og slett ingen andre valg fremover. Eksamenene nærmer seg med stormskritt, og å KUN lese pensum er utrolig slitsomt. Noen ganger er det best å få ting inn med teskje! 

 

Det var dagens gode ord. Haha, neida. Men anyways, i helga får vi besøk igjen! Ellers får jeg bare prøve å ta det helt med ro, for i neste uke skal jeg og eksamengruppa intervjue og møte en bedrift. Etter det blir det fullt kjør med masse skriving! God natt, jeg tror jeg kommer til å få sove veldig godt.