Jeg er ikke så flink til å uttrykke meningene mine på “rett” måte, og uansett hvor mange ganger jeg prøver, klarer jeg ikke å få fram de rette ordene og argumentene. Men jeg kan si en ting: venninna mi Lisabeth skrev et blogginnlegg som pretty much oppsummerer hva jeg syntes om blogger-debatten som foregår. Dere kan lese det flotte innlegget hennes HER! 

Når skal vi slutte å skylde på bloggere når det kommer til yngre menneskers dårlige selvbilde og psykiske helse? Jeg kan fortelle dere noe jeg egentlig hater å snakke om fordi jeg syntes det er flaut. Jeg har lest diverse blogger i flere år, men ingenting har klart å forandre mitt syn på at jeg vil fikse nesen min en dag. Jeg har hverken fått mer eller mindre lyst til å gjøre det av å lese forskjellige meninger om temaet, og det var ikke bloggere eller influencere som plantet ideen inni hodet mitt in the first place. Nå er jeg klar over at det finnes mennesker som er mer påvirkelig enn det jeg er, og selvfølgelig er jeg totalt imot å reklamere for plastisk kirurgi eller injeksjoner! Men så er det igjen en helt annen ting, for det har jeg nemlig bare sett ett eneste tilfelle av før.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Faktisk syntes jeg det er ganske dobbeltmoralsk å rakke ned på folk som har tatt et valg i å endre på utseendet sitt på en eller flere måter. Dere er så flinke til å komme med sintøyene og si at “herregud, de dukkene der ser ut som plastikk”. Men da rakker dere ned på de som har tatt et valg og gjennomført det. Mobbing er aldri greit! Men tilbake til poenget, hjelp lett påvirkelige folk med selvbildet sitt da, lær dem skikkelig nettvett, lær dem å ikke tro så altfor mye på det de leser eller ta alt så bokstavelig. Ønsker de fortsatt å fikse på utseendet sitt når de er gamle nok? Ja, okei. Hvem kan stoppe dem da? Man kan jo heller ikke bestemme over andres kropp! 

Det er ikke bloggeres ansvar å trå ekstremt varsomt hele tiden, fordi som Lisabeth sier, så sliter fortsatt de lett påvirkelige menneskene selv om en toppblogger ville lagt ned bloggen sin. Bloggeren forsvinner, men ikke problemet. Som hun også sier vil det alltid være noen man ser opp til, uavhengig om det er en blogger eller ikke. Det vil alltid være forbilder der ute, blogger eller ikke. Det blir rett og slett for dumt å legge skyld på noen som ikke er roten til problemet. Det er helt klart at man blir påvirket av de man ser opp til, men man må lære barn å være kritiske. Og IKKE MINST må man lære dem hvordan ting fungerer på internett!

Det er greit nok at bloggere (inkludert meg selv) har et visst ansvar ovenfor publikumet de har, men alt med måte sier jeg bare. Skal Sophie Elise legge skjul på at hun har gjennomført plastisk kirurgi når det er åpenbart? Sophie står for mange flotte ting, men mange ser henne bare som syndebukken for at unge mennesker har det dårlig. Hvem i alle dager er det som forteller barn at de ikke er gode nok hvis de ikke endrer på utseendet sitt? Ikke bloggerne! Man må da for guds skyld få lov til å være glad i kroppen sin, uavhengig av hvordan den ser ut. Hvorfor er det kun greit å legge ut bilder av kropp når humor er involvert og ikke ellers? Det verste her er de som står for at kvinner skal kunne kle seg som de vil, men Gud forby at de bruker lite klær om de er tynne, opererte eller er veltrente! Da kan jo unge jenter bli påvirket, og det bidrar til kroppspress! Om det skal være på den måten, så kan ikke de humor-fikserte bildene av kropp ligge ute på nettet heller. Ingen som helst bilder av kropper kan eksistere på internett da! 

Jeg ser helt klart at det er et problem der ute. Man kan ikke se bort i fra det, men man kan heller ikke være ekspert og peke fingeren på hvem som er problemet før man prøver å spørre seg hva man selv kan gjøre. Fordi folkens; problemene forsvinner ikke dersom bloggerne forsvinner. Problemene sitter dypere enn som så. Og for guds skyld, ikke la små barn bruke internettet fritt. Du vet aldri hva de kan rote seg borti! Enten det er en blogg, porno, eller en 50 år gammel mann som utgir seg for å være noen andre. Nettvett og psykisk helse er to ufattelig viktige temaer, få det inn i skolen, lær barna deres dette på best mulig måte! 

Vel, jeg kan si at det kanskje ikke var verdt å ofre så mye plass i kofferten til denne her… 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette er altså en 1-2-3-kakemiks. 

Sjekk størrelsen på kaka: 

Jaja, det er jo egentlig like greit, for den smakte sånn midt på treet vil jeg si. Mye tørrere, mørkere på smak og smuldrete i konsistensen enn brownies jeg er vant med iallefall. Den var jo selvfølgelig ikke stygg altså, jeg kommer nok til å klare å glefse i meg hele kaka i løpet av helga! 

Dette er forresten favorittgenseren min, jeg bruker den hele tiden. Virker spesielt som jeg har den på meg på de fleste bilder på bloggen av en eller annen grunn? Men, angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte den på salg i høst! 

Jeg hadde egentlig et ganske slaying outfit tidligere i dag, men så var jeg ute og ble forbanna fordi det var så kaldt, også ballet det bare på seg med ti tusen flere grunner til å være sint, så gikk/sprang jeg hjem og slang på meg det beste jeg vet: denne genseren. Jaja, jeg kan vise dere antrekket en annen gang! 

Ikke misforstå overskriften, spanske brownies er helt sikkert godt, bare ikke akkurat disse. Jeg spiste jo andre spanske bakevarer i Spania som var helt topp! Ååååh, jeg savner Spania altså. Nå skal jeg drømme meg bort og se på bildene jeg tok der. God helg!

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om mine to diagnoser: emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) og unnvikende personlighetsforstyrrelse, det kan dere lese HER! Den første av dem er vel den “vanligste” tror jeg. Den går ut på kortvarige og hyppige humørsvingninger, svarthvitt-tenking, ustabilt selvbilde og følelse av eget selv og ustabile relasjoner blant annet. Den unnvikende er derimot veldig lik sosial fobi, og går ut på at en er svært redd for å bli lagt merke til (spesielt på en negativ måte), å bli mislikt, å bli kritisert eller å dumme seg ut, at man går langt for å unngå situasjoner der en er ekstra utsatt og lignende.

Herregud, jeg skammer meg faktisk over hvor ofte jeg bruker de samme bildene i blogginnlegg i en periode. Jeg er veldig lite flink til å bruke kameraet nå for tiden, men jeg kan ikke love hverken meg selv eller dere at jeg skal bli flinkere til å gjøre det, for tro meg; jeg har faktisk veldig lyst innerst inne! Men som oftest blir det bare glemt i hverdagen blant alt det andre jeg har å gjøre, dessverre.

Det å ha disse to personlighetsforstyrrelsene samtidig, gjør at de til en viss grad veier hverandre opp. Jeg sliter masse med sinne (av den emosjonelt ustabile), men bryter sjeldent ut av meg eller får raserianfall foran andre på grunn av den unnvikende som gjør at jeg er livredd for hva andre kan komme til å tenke om meg. Det er så klart ikke noe særlig godt å kjenne på begge følelsene samtidig, for hvilken vei kommer jeg da? Ingen!

Jeg klarer ikke å få ut sinnet jeg føler inni meg, men jeg klarer heller ikke å kontrollere det. Det som skjer når dette oppstår, er at jeg blir veldig sint inni meg, og bare blir sintere og sintere når jeg ikke klarer å få det ut, samtidig som jeg bekymrer meg for om andre legger merke til det og tenker noe stygt om meg, så begynner det å gå på selvhat og at “herregud, hvorfor er jeg sånn? Jeg fortjener ikke å leve” bla bla bla. Dere vet, den typiske onde sirkelen som går på rundgang når det først starter. Nå skal jeg ikke påstå at “ingen i hele verden” merker at jeg blir sint, for det er jo helt klart at det står “SINNA” i pannen min de gangene jeg er veldig sint. Det må jo vises på kroppsspråk og attitude vil jeg tro!

På en side er det jo bra at jeg ikke går rundt og får raserianfall slik at andre tydelig legger merke til det eller blir utsatt for det. På en annen side er det jo heller ikke lurt at jeg holder mesteparten inni meg. Som oftest når jeg er sint føler jeg et sterkt behov for noe, eller kanskje jeg føler meg tråkket på eller er sliten, og “stoltheten” min er for stor til at jeg vil si noe sånt til andre. Det verste er jo så klart at det bare baller på seg og blir verre fordi jeg ikke bare kan hyle og slå i veggen når jeg blir sint, haha… Da kan jeg i det minste se fram til at jeg skal gå i en effektiv terapi til høsten! Jeg var på Ullevål i dag og snakket med den ene av utrederne mine om hva som kunne bli potensielle utfordringer i den fremtidige terapien, og jeg fikk veldig mye ut av den timen. Det får meg i enda større grad til å forstå meg selv og hvilke ting i hverdagen som også er utfordrende i likhet med terapien jeg skal gjennom.

Jeg beklager for del dårlige oppdateringen for tiden. Jeg kan ikke si annet enn at jeg har mangel på ideer, selv om jeg er motivert. Også er jo selvfølgelig skolen den største tidstyven i hverdagen! Er jeg ikke på skolen, så jobber jeg med skolearbeid hjemme. Jeg skulle virkelig ønske noen banket inn i hodet mitt hvor sinnsykt mye styr det er å studere før jeg begynte, da hadde jeg i det minste visst hva jeg gikk til. At folk klarer å jobbe ved siden av klarer jeg ikke å fatte og begripe? Men så skal det også sies at mange har fortalt meg at de ikke skjønner at jeg klarer å jobbe så mye med skolen generelt, haha… Senest i dag ble jeg fortalt av ei jente i klassen at hun syntes jeg er flink til å jobbe med studiene, det varmer jo litt da!

Ellers? Jeg hører på The Weeknd døgnet rundt, and I love it. Det gir meg en ekstra ro i sjela i hverdagen, som for eksempel på bussen til og fra skolen, og når jeg gjør husarbeid. Hører forresten aller mest på et av de eldre albumene, nemlig Trilogy. Mine all time favourites fra Trilogy er High For This, Wicked Games, Lonely Star, Next og Same Old Song. Bestevenninna mi og jeg er skikkelig store fans av The Weeknd, og det er takket være henne jeg fikk vite om han. Playlista hennes på Spotify har seriøst over 16 000 followers. Dere finner den HER! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hahaha okei…. Denne perioden i 2014 minner meg syyykt mye om da jeg begynte å høre på The Weeknd. For det første så jeg ikke ut, og jeg oppførte meg skikkelig dårlig også. Husker at jeg nesten droppet skolen helt og drakk hver helg, huff! Jeg er evig takknemlig for at jeg har forandret meg gjennom årene, selv om dette “bare” er fire år siden. Jeg hadde aldri klart å leve på den måten igjen, men musikken jeg hørte på bærer jeg fortsatt med meg! 

Fra samme periode. Her hadde jeg i det minste fjernet leppepiercingen, men bryna var fortsatt forferdelige! Til tross for alt det dårlige, savner jeg denne perioden litt. Jeg hadde i motsetning til nå en større evne til å gi faen, og brydde meg overhodet ikke om hva andre syntes om meg. Hvorfor er dette så forandret nå? Jeg er den helt motsatte personen i dag, og det er helt klart at jeg ikke ønsker å “dra tilbake dit”, men det bør jo kunne finnes en fin balansegang. Jeg er fortsatt ung, og alt trenger ikke å være så jævlig viktig, gjør det vel?

I dag er jeg ikke helt i slaget. Jeg går liksom rundt med tårer i øynene hele tiden. Det er ikke noe nytt altså, jeg er sånn hver eneste gang før jeg skal reise, og når jeg er hjemme igjen etter reise. Dagen før jeg reiste til Spania grein jeg hele kvelden fordi det var trist å dra fra Mathias, og nå griner jeg hele dagen fordi det var trist å dra fra besteforeldrene mine. Jeg får jo tross alt ikke sett dem før juli, og det er jo en stund til. Resten av familien min får jeg heldigvis sett om 11 dager, for da drar jeg til Harstad i en uke! 

Jeg husker også at jeg gråt på flyet hjemover da jeg og M hadde vært i England fordi jeg virkelig ikke hadde lyst til å dra derfra. Det var litt flaut med “the walk of shame” til toalettet på flyet med gråte-ansikt og snufsete nese, så derfor hater jeg å dra hjem fra ferier.  

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg er bombesikker på at jeg kommer til å være helt ifra meg både dagen før jeg drar til Harstad, og den dagen jeg kommer tilbake til Oslo. Heldigvis oppdaget jeg en veldig effektiv sovemedisin uten resept fra Spania, så de kommer godt med når jeg har det vanskelig og det holder meg oppe om natta. Dessverre kan jeg ikke ta dem når jeg skal stå opp tidlig og gjøre noe viktig dagen etter, for eksempel eksamenene i mai som starter 09:00. Jeg merket nemlig at det var skikkelig tungt å stå opp, selv etter 9 timer med søvn, i tillegg til at jeg følte meg litt hangover i en times tid etter jeg hadde stått opp. Jeg skal med andre ord kun ta dem når det er krise og ikke til hverdags! Som for eksempel første natta jeg er i Harstad, da gjør det jo ingenting at jeg sover litt ekstra eller føler meg tung i kroppen den første stunden etter jeg har stått opp. 

Denne uka tar på, det er mye skole og eksamenjobbing. I tillegg til det føler jeg at det er på tide å begynne å øve til eksamenene i mai i god tid sånn at jeg ikke får helt panikk slik som i desember, fy f det var ille! Jeg unner ikke noen å ha det sånn i to hele måneder. Jeg tror aldri jeg har hatt så mye angst før! Kanskje jeg føler at jeg får mer ro i sjela om jeg kan fagstoffet godt i bedre tid i forveien.

Jeg er kanskje trist nå, men tiden går og jeg har mange fine planer fremover! Antallet nedtellinger på appen min har nådd maksgrensa, så jeg har med andre ord mange ting å se fram til. Tips til dere alle: nyt de små fine tingene i hverdagen, det er de tingene man savner. God natt! 

Nå er jeg tilbake fra vakre Spania, og det som møtte meg i Oslo var masse snø. Det var virkelig nedtur å pakke vekk joggeskoene, shortsen og solkremen for å begynne å bruke vinterskoene og parkasen igjen. Kontrasten er ganske stor! Tidligere i dag solte jeg meg, mens i kveld hutrer jeg så snart jeg ser ut vinduet. Jeg må innrømme at det kom et par tårer under flyturen, for det er nemlig lenge til neste gang jeg ser besteforeldrene mine, og jeg savner dem jo så fælt. Tiden har gått så utrolig fort mens jeg har vært på besøk hos dem, og det har vært over før vi har visst ordet av det. Vi har hatt det koselig sammen, og jeg har fått tatt det helt med ro! Det var akkurat det jeg trengte. 

Det var selvfølgelig veldig fint å komme hjem til Mathias igjen, men været og skolen som venter meg i morgen kunne jeg vært foruten! Jeg har hatt det kjempefint i Spania, og det var virkelig et flott sted. Håper jeg kan dra tilbake dit en dag! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

♥♥♥

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er nesten ikke mulig å blogge mens jeg er her på grunn av nettet, så jeg kan dessverre ikke love at jeg blogger noe de to neste dagene. Det er bare to netter igjen, så drar jeg tilbake til Oslo. Det er altså en kort, men fin ferie! Været er egentlig perfekt etter min mening, det er rundt 20 grader, knallsol med et par friske briser. Jeg er den type person som ikke takler for høy varme, da blir jeg rett og slett dårlig! I dag satt vi ute i sola i et par timer, og det var veldig herlig. Derfor hadde jeg sikkert aldri klart å dra til syden på sommerstid, da er det garantert altfor hett ute for min smak! 

Når jeg er hjemme igjen har jeg i det minste mulighet til å vise dere flere bilder, vi sees på mandag, eller før! 

“Hvorfor meg?“, spurte jeg meg selv i natt. Jeg lå der i tre timer og skalv og gråt, var kvalm og hadde vondt i magen. Hvorfor er jeg sånn? Jeg skammer meg. Nå er jeg jo på ferie, jeg skal jo kose meg og skyve vekk hverdagen litt. Jeg er i trygge omgivelser med besteforeldrene mine, og jeg skal ikke være her mange dagene. Men så klart er det på kveldene det er verst, og jeg kjenner det allerede nå. Jeg unner faktisk ikke min verste fiende å ha det sånn, for den følelsen er så grusom! 

Jeg har hatt en fin og solrik dag her i Spania, og jeg har heldigvis ikke hatt så mye angst på dagtid. Vi dro til et kjøpesenter i dag, og der kjøpte jeg ei kul bukse på Bershka. Skulle ønske vi hadde den butikken i Norge altså! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Løsningen for i kveld er å ta (reseptfri) sovemedisin og å ikke legge meg for tidlig, da ligger jeg nemlig bare og tenker og “kjeder meg”. Det beste er å sitte oppe til jeg faktisk er ordentlig trøtt, for så å legge meg. Jeg har i det minste hatt en veldig fin dag her, med besøk på kjøpesenter, en svær matbutikk og en kinarestaurant! Koser meg i det minste masse på dagtid, og det er jo det som teller. Ha en fin kveld videre! 

Nå er jeg i den lille spanske byen Quesada sammen med besteforeldrene mine. Jeg stod opp klokken 4 i natt, men heldigvis fikk jeg sovet vekk nesten halvparten av flyturen! I tillegg jobbet jeg med en del oppgaver i et fag vi har gruppeeksamen i akkurat nå, så det kommer nok veldig godt med når jeg skal jobbe fremover. Det er kjempefint her i Spania, og huset vi er i er utrolig flott! Det er masse planter og kaktuser på utsiden, og dere vet jo at jeg eeelsker planter. Jeg tok meg en runde tidligere og knipset bilder rundt hele huset, og de ønsker jeg å dele her! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå tar vi det bare helt med ro i stua, og jeg regner med at det blir tidlig kveld på meg. Når jeg blir sliten og får lite søvn, får jeg mye hodepine, og det har jeg merket i dag. Vi dro først til en strandrestaurant og spiste lunsj, og til middag spiste vi på en engelsk restaurant kalt Fish and Chips. Jeg spiste ikke fisk altså, dere vet jo meg, haha.. Derimot spiste jeg BBQ spareribs, og det var godt! 

Planene framover er å dra på marked og et kjøpesenter, spise god mat og slappe masse av! Jeg blir bare her frem til søndag, og da får jeg dessverre ikke med meg mye av dagen. I morgen har vi tenkt til å dra til en kinesisk restaurant som er veldig nært huset, og det ser jeg frem til! Jeg digger jo kinesisk mat (og asiatisk mat generelt). Dette blir nok en kjempekoselig miniferie! 

Nå er passet dratt fram og kofferten ferdig pakket! I morgen tidlig reiser jeg til Alicante, og jeg ser masse frem til det. Det er først nå jeg innser at jeg faktisk skal dra i morgen, og at det er veldig snart. Jeg føler liksom fortsatt at det er flere uker til! Det er bare et bevis på at tiden flyr, og tenk at vi allerede er i mars?!?! 

Folkens, tro det eller ei; i går var jeg på ei forelesning, og i dag kjempet jeg meg gjennom to hele forelesninger!! Det har aldri skjedd før, haha. Riktignok ble det sinnsykt vanskelig å fokusere gjennom den siste av dem, men men. Egentlig var det nok ikke vits at jeg satt der ut tiden fordi jeg ikke klarte å få med meg noe, men da har jeg iallefall skjønt at det er fysisk mulig for meg å være på skolen så lenge om gangen. Jeg hadde sikkert aldri orket å tvunget meg opp klokken 6 i morgest om det ikke hadde vært for at jeg skal stå opp klokken 4 i natt… Jeg følte meg som en zombie da alarmen ringte tidlig i dag, for jeg hadde bare sovet i 5 timer. Jeg har funnet ut at jeg minst må ha 7 timer for å fungere. Forhåpentligvis blir det lettere å sovne i kveld da! Men det blir jo selvfølgelig en veldig tidlig kveld, for om jeg skal sove i 7 timer må jeg sovne rundt klokken 9, og det skjer ikke. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selv om huden min fortsatt ikke ser noe særlig fin ut, er den iallefall bedre enn for noen uker siden! Kanskje det kommer av mindre forurensning grunnet røykeslutten? Who knows. Det jeg har i ansiktet nå er for det meste arr etter kviser og urenheter. 

Den fire timers lange flyturen er planlagt. Jeg har lastet ned et par episoder med serie på Netflix, også tar jeg med meg et par skolebøker slik at jeg kan gjøre noen repetisjonsoppgaver. Det tror jeg at jeg kommer til å takke meg selv for når de fire skoleeksamenene nærmer seg med stormskritt! Forhåpentligvis klarer jeg kanskje også å sove litt på flyet, for jeg er bombesikker på at jeg ikke kommer til å sovne med det første i kveld.