I år som i fjor og året før, skal jeg i god tradisjon ta dere med på nedturer og oppturer med året som har gått. Å gi dere en oppsummering på hvordan året mitt har vært.

Året har rast avgårde, men jeg tror faktisk dette har vært et av mine dårligere år. Ja, det har selvsagt vært fine stunder, og det setter jeg pris på! De bildekollasjene dere skal få se (riktignok de bildene som er tatt med kamera) stråler for det meste glede, for det er jo så klart kun det jeg har tatt bilder av. Snapchat-kollasjene kan derimot både være noe oppsummerende på litt av dritten som har skjedd.

OBS! Dette blir et langt innlegg med mange bilder. Da starter jeg!

 

Januar:

En ganske tung, men helt grei måned. Jeg var fortsatt ikke i form etter operasjonen jeg hadde hatt i desember, og jeg var mye plaget med spiralen. Begynte på skolen igjen, og hadde denne gang et heeelt annet semester foran meg enn tidligere, nettopp fordi vi hadde valgfag. Jeg hadde valgemnet Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging. Langt navn, jeg vet. Det har blitt kortet ned på nå!

Grunnet valgfaget, begynte jeg nå å ta i bruk kameraet hakket mer. Kanskje ikke noe å bevise i denne bildekollasjen, men det kommer senere. I januar kom jeg meg skikkelig i gang med treningen igjen, men gud så tungt det var! Jeg trente faktisk ganske hardt, men det gav ingen resultater på hverken dagsformen, søvnen, helsa, vektoppgang/nedgang eller noen ting. Det gjorde meg dessverre bare vondt, så treningen uteble helt etter midten av april om jeg husker riktig. Mer om det i april!

Ellers startet jeg i gruppeterapi, og det var ganske nytt og skummelt. Jeg farget håret mitt mørkebrunt etter å ha hatt rødt hår i et halvt år. Jeg og gjengen bestilte ferieturen til Hellas, så da var det i boks før sommeren, og jeg hadde uten tvil noe å glede meg til! Jeg var ganske sterkt preget av separasjonsangst denne måneden, og jeg gikk ofte rundt i en slags sorgfylt frykt. Faktisk gråt jeg for første gang i individualterapien etter å ha gått der i et halvt år. Det er altså noe som sitter litt langt inne, og jeg håper at det kan bedre seg.

 

Februar: 

Denne måneden var egentlig fin! Jeg jobbet hardt med et arbeidskrav som gikk ut på å lage reklamebilder, to dokumentarfilmer og portrettbilder. Ellers var jeg og M en liten helg i Harstad, og det var koselig. Vi hadde karneval (jeg kledde meg ut som en banan, lol), jeg jobbet med arbeidskravet og lånte venner og familie som modeller, dro på handletur til Sverige, og chillet.

Jeg fikk noen åpenbaringer i terapien, der jeg begynte å forstå kjerneproblemene mine bedre, og hvor de kommer fra. Nå som jeg ser tilbake på det, er jeg utrolig glad for at det skjedde, og jeg syntes at det hjelper litt. Når jeg vet hvorfor jeg har det som jeg har det, kan jeg jobbe med det og forhåpentligvis lære meg at det ikke trenger å være på den måten nå i voksen alder.

I februar var jeg flink til å trene og hadde begynt å bli obsessed med Pokemon Go igjen, så det ble mange gåturer i kulda, haha. Jeg ble involvert i Endometrioseforeningen grunnet eksamensoppgaven min, så det var her det startet!

 

Mars: 

• Jeg startet med gressallergivaksinen (i tablettform), og skal ta denne i tre år. Jeg er allerede drittlei, men jeg gjør alt for å minske symptomene på allergien min!
• Jeg kjøpte en stor arekapalme (som brakte med seg tonnevis med irriterende småfluer, og jeg fikk dem ikke bort hva enn jeg prøvde). Den varte altså ikke lenge. Men den var fin å se på de to første ukene da..
• Mamma og storesøsteren min var på besøk i Oslo, og jeg koste meg masse sammen med dem! Vi dro til Frognerseteren, spiste god mat og hygget oss.
• Jeg holdt mitt første foredrag på sikkert 10 år, og det var grusomt. Selv om publikumet var 6 stykker eller noe sånt.
• Jeg jobbet som en gal med eksamensoppgaven som skulle leveres inn i april. Jeg skulle ha med en dokumentarisk bildeserie, en video om hverdagen min på skolen, og en teaservideo til den. Derfor ble det masse planlegging, skriving, fotografering, filming og redigering.

 

April: 

Herregud, for en måned. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte! Først og fremst dro jeg til Spania for å besøke besteforeldrene mine. Det var utrolig fint der, og jeg koste meg mye sammen med min kjære familie! Dessverre var formen min helt rævva, og det ble både tull med eksamensinnlevering og flykansellering. Jeg hadde sterke migreneanfall fire dager på rad, og derav en del angst i forbindelse med reisingen. Apropos treningen jeg snakket om tidligere, så tok jeg min aller siste joggetur i Spania før helvettet brøt løs (migrenen). Jeg hadde skikkelig uflaks med andre ord.

Da jeg kom hjem til Oslo (jeg har forresten aldri vært så glad for å komme hjem før), var jeg utrolig sliten etter alt styret med både reisinga, eksamen og den dårlige helsa. På toppen av det hele ble jeg etter to dager syk, og hadde feber og stygg hoste i over ei uke. Formen ble bare verre og verre, og det viste seg at jeg hadde lungebetennelse. Jeg var altså syk hele jævla måneden, haha.. Om jeg var lei? JA! Men altså, jeg kunne ikke ha vært mere takknemlig for at jeg tok sommerferie etter eksamenen ble innlevert i midten av april. Da fikk jeg tid til å bli frisk i fred og ro, uten å ha ansvar for noe viktig som skole eller jobb.

 

Mai: 

Formen var fortsatt ganske dårlig, men til tross for det pushet jeg meg til å både feire 17. mai, og å reise hjem til Harstad for å delta i konfirmasjonen til søskenbarnet mitt. Jeg er glad for at jeg klarte det. På dette stadiet hadde jeg allerede hatt sommerferie en stund, så jeg tror det var greit at jeg i det minste hadde noooe å gjøre! Man kan bli smågal av å konstant sitte inne å sture i ei knøttlita leilighet.. Og sist men ikke minst drakk jeg masse pærebrus <3 <3

Jeg var ganske nedstemt, og var utrolig lei av å være i dårlig form. Det er noe jeg generelt takler ganske dårlig, og blir alltid så utålmodig når jeg er uviten om nøyaktig hvor lenge jeg skal være syk, hehe..

 

Juni: 

Juni var litt av en måned. Jeg og M dro hjem til Harstad for tredje gang i år, og skulle tilbringe mesteparten av sommeren der (6 uker). Det var absolutt ikke så greit som jeg hadde forventet, og jeg var langt nede. Jeg trodde at alt skulle fikse seg bare jeg dro hjem for å slappe av, men det gjorde det ikke i det hele tatt, og jeg vil nesten påstå at det forverret situasjonen min noen hakk. Jeg hadde mange bekymringer, og lite å gjøre om dagene. Selv om det ikke var noe alternativ å være alene i Oslo i 6 uker heller da.

Alt i alt var denne måneden ganske fæl, men jeg vil likevel meddele noe av det positive også: Bullet Journal gamet mitt var bra, jeg og Lisa besøkte noen veeeldig søte valper, jeg og M bakte bananrullekake før vi dro til Harstad, og jeg fikk endelig fjernet spiralen etter mye smerter og utallige migreneanfall.

 

Juli: 

Fortsatt en av de verste månedene av året. Fortsatt langt nede, lei og dårlig. Formen var ikke bra, jeg måtte plutselig operere ut to visdomstenner og dermed gå glipp av M sin bursdag (har fortsatt dårlig samvittighet), og dett var dett. Heldigvis fikk jeg deltatt på bursdagsfeiringen hans med vennene våre i forkant, og det var som alltid gøy! Et nært familiemedlem ble diagnostisert med kreft i starten av måneden, og det tok jeg så klart tungt. Denne sommeren har i et nøtteskall gått ut på å være både lei, bekymret, dårlig og redd.

Jeg og lillesøsteren min passet ei søt katt i en ukes tid, og bodde derfor der den uka. Vi puslet, lagde god mat og koste oss foran TVen og så klart med katten Bella! Faktisk fikk også storesøsteren min den skjønne og veldig myke katten Noldus (bildet på den nederste rekka), og jeg fikk hilst på han før jeg dro sørover.

Da jeg og M endelig dro tilbake til Oslo mot slutten av måneden, slo mamma og lillesøster følge med oss. Vi hadde noen fine dager der, til tross for at jeg hadde vanskeligheter med å spise etter tanntrekkingen. Ellers var vi skikkelig heldige med været, og det ble nesten for varmt til tider. Jeg kjenner at jeg savner det! Vi var en del ute, spiste god mat på restauranter og koste oss.

 

August: 

Jeg og M reiste til Hellas med en vennegjeng, og det var en veldig fin ferie! Vi dro både til Santorini, Naxos og Athen. Santorini var helt nydelig, og finere enn jeg hadde sett for meg. Naxos var også utrolig vakkert, og her benyttet vi oss av strendene i større grad. Athen var en smule shady etter min mening, og ikke minst sykt varmt (nærmere 40 grader hver dag), og jeg ble på toppen av det hele syk. Skiftet mellom 40 grader og kalde butikker/restauranter var kanskje ikke helt greit for det dårlige immunforsvaret mitt. Grunnen til at jeg syntes Athen var shady var vel i utgangspunktet bare på grunn av at området vi bodde i viste seg å være et ganske så kriminelt strøk, og vi fikk beskjed om å være forsiktige av både husverter og sjåfører.

Da vi kom hjem til Oslo hadde jeg det egentlig ganske greit. Det var godt å komme hjem på ordentlig, og å slappe av noen dager. Vi dro på Findings-festivalen sammen med et vennepar, og ellers ble det en del festing. Også startet jeg opp med terapien igjen etter en del uker med fri! Det var godt med en pause, samtidig som jeg kjente at jeg kunne ha trengt Ullevål (min beste venn og verste fiende) et par ganger under sommerferien.

 

September: 

Skolen startet igjen for fullt etter å ha hatt ferie siden april. Det var ganske godt å komme i gang igjen! Jeg tror det å ha noe å gjøre om dagene er ganske undervurdert, for jeg ble hakket mindre deprimert av å kunne konsentrere meg om noe annet enn kun mine egne tanker, og ikke minst å slippe å kjede meg så mye.

Jeg startet på ordentlig å jobbe i praksisplassen min hos Legevisitt sammen med en medstudent og venninne. I september byttet jeg også individualterapeut fordi min daværende skulle slutte, og det syntes jeg var litt trist. Jeg lagde veldig mye godt denne måneden, som dere kan se litt av i kollasjene. Blant annet startet jeg å lage noe av det beste jeg vet til frokost: kjøleskapshavregrøt med kakao og banan, som jeg topper med chiafrø, tørket tranebær og mandler! Skal vi Danse var også et program jeg fulgte nøye med på hver lørdag, det var kooos.

 

Oktober: 

Kjøret går. Jeg hadde mye på timeplanen. Skole, terapi og jobb om en annen. Derav en skikkelig mangel på bilder, til tross for at november og desember er hakket verre! Jeg og Mathias så alt av Stranger Things om igjen, og det er virkelig en av de beste seriene jeg har sett! Ellers gikk for det meste dagene i det samme, men for å nevne noe deltok jeg på demonstrasjonen mot utrydding av ville dyr.

Jeg slet mye med å være i dårlig form, og hadde mange rare symptomer. Derfor ble det vanskelig å få gjennomført alt jeg hadde på agendaen. I helgene holdte jeg meg for det meste i ro hjemme, og fulgte nok en gang med på Skal vi Danse. Ellers dro jeg på Ariana Grande-konsert (!!!), stresset som en gal over økonomien og enkeltpersonsforetaket mitt, hørte mye på podcasten til Jan Thomas og Einar blir venner (elsker den fortsatt), jeg knuste skjermen til mobilen min for andre gang, og deltok på fagdagen til Endometrioseforeningen.

Mamma og storesøsteren min var en dagstur i storbyen, så jeg hang med dem hele dagen de var her, og det var skikkelig godt å se dem igjen. Jeg savnet familien min en hel del, for denne høsten dro jeg nemlig ikke en tur til Harstad slik som de to årene før.

 

November: 

Jeg dro på halloweenfest med gode venner, jeg hadde bursdag og fylte 22 år, kjøpte livets mummikopp, hadde veldig mye å gjøre, hadde besøk fra både Harstad og London, og det var fullt kaos med innlevering av gruppeeksamener. November var en grei, men veldig stressende måned. Jeg og gruppa fikk lønn for hardt strev, og det ble en A på gruppeeksamen i merkevarebygging!

Ut av det blå fikk jeg veldig vondt i den samme lungen som var betent tidligere i år, og måtte tilbringe en hel dag på legevakten fordi de ønsket å utelukke blodpropp. Jeg hadde vondt i en ukes tid og tålte minimalt av fysisk aktivitet, og det var så klart veldig slitsomt.

Jeg begynte mot slutten av måneden å få skikkelig julestemning, og den toppet seg da jeg og tanten min så Nøtteknekkeren-forestillingen på Operaen. Det var en kjempefin forestilling, og jeg ble imponert over danserne som var superflinke!

 

Desember: 

Her skammer jeg meg over hvor lite bilder jeg tok.. Sånn er vel livet! Jeg hadde tre skoleeksamener. Første halvdel av desember gikk derfor i stor grad til pugging, og en følelse av å ikke strekke helt til. Jeg syntes ikke at eksamenene gikk bra, og oppgavene var vanskeligere enn jeg hadde sett for meg, og det ble ofte en del temaer jeg ikke så mye som hadde tenkt over da jeg øvde. Som for eksempel kronekurs… Huff! Den siste eksamenen syntes jeg derimot gikk litt greit, så det blir spennende å se resultatet.

Jeg gråt for første gang en liten skvett i gruppeterapien, og skammet meg voldsomt over det. Den 19. desember reiste jeg og M hjem til Harstad for å feire jul, og her er vi ennå. Jeg kjøpte meg endelig ny telefon, og det ble en iPhone 11. Det har vært en fin ferie i Harstad, til tross for at magen min til tider har vært ganske klikk, men det er til å regne med. Julemat er ikke bra for magen min altså, så derfor har det de siste dagene blitt en liten detox med lettere og sunnere matretter.

I desember har jeg kjent en stor trang til å holde meg i ro og unna folk. Jeg er egentlig ganske glad i festing (i perioder selvsagt), men jeg har ikke drukket alkohol eller deltatt på sosiale sammenkomster siden bursdagen min i midten av november. Det har egentlig vært helt greit med en pause! Jeg tror virkelig jeg har trengt å ta det litt rolig.

 

 

Så der var 2019 med veis ende, og i dag er det nyttårsaften. Den aller siste dagen i året. For min del kan bare 2019 gå å legge seg. Jeg er klar til et spennende nytt år, og håper på hakket mer flaks enn jeg har hatt dette året! Planene mine har aldri vært så usikre som nå, og jeg har null peiling på hva som skjer i 2020. Hva gjør jeg etter at bacheloroppgaven er innlevert? Hvor skal jeg og M bo? Skal jeg jobbe, og eventuelt hvor? Herregud!