I dag slo det meg at et av operasjonssårene ikke har grodd, mens de to andre har grodd helt fint. Det ikke-grodde såret var dessuten ømt, veldig rødt og gult/hvitt i midten. Jeg fikk med èn gang panikk, men hadde virkelig ikke lyst til å dra til legen med det. Under terapitimen jeg hadde tidligere, fikk jeg beskjed om å dra til legevakten i løpet av dagen. Jeg så meg dessverre nødt til å gjøre det etter noen timer, i frykt for at jeg måtte fjerne stingene på det skikkelig vonde området (OUCH?!?!).
Heldigvis (og takk gud for det) så de ingen behov for å fjerne stingene for å ikke pirke i et betent og vondt sår, men ba meg heller smøre såret med antibakteriell sårkrem to ganger daglig, og i tillegg å bruke plaster. Sånn sett slapp jeg jo billig unna! Da jeg omsider ble ropt opp på legevakten på venterommet, var jeg kjempenervøs for at de skulle gjøre noe som kom til å gjøre kjempevondt. Gjett om jeg er glad for at jeg skal pleie det selv!
Blid og fornøyd!
Det er så klart veldig kjipt at såret skal bli betent først nå etter en måned, men det er jo ikke det verste som kunne ha skjedd. Likevel føler jeg på en måte at det alltid er noe med meg. Er det ikke det ene, så er det det andre. Hva blir det neste? Neida, jeg krysser fingrene for at jeg har det greit en stund framover helsemessig!
I morgen tidlig skal jeg på skolen for første gang i 2019, denne gang på Westerdals. Jeg skal dette semesteret ha valgfag, og jeg har valgt Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging. Det passer meg midt i blinken, og minner nok litt om fagstoffet jeg hadde på medier og kommunikasjon på videregående, med mindre jeg tar helt feil! Jeg ser utrolig nok masse frem til dette faget og semesteret, men jeg gruer meg noe sykt til å stå opp grytidlig imorgen. Har IKKE fikset døgnrytmen min enda, bare så det er sagt.