Hallo er vel det riktige å si. Det nærmer seg tre uker siden forrige blogginnlegg, der jeg blant annet skrev at jeg hadde lungebetennelse. Etter alle disse ukene kan jeg meddele at jeg ennå ikke er helt frisk, hurra! Haha, aner dere i det hele tatt hvor lei jeg er nå?

Jeg skal gi dere en liten oppfriskning. Lang historie fortalt kort: jeg dro til Spania 7. april, fikk kraftige migreneanfall fire dager på rad. Kom hjem til Oslo etter ei uke. Noen dager senere ble jeg influensasyk med feber som varte i ei uke. Etter 1,5 uke med sykdom fikk jeg veldig vondt i brystet, og det ble vanskeligere å puste. Dro på legevakten dagen etter, ble sendt på sykehus og fikk konstatert lungebetennelse. Fikk antibiotikakur som varte i en uke (som jeg forresten ble sinnsykt kvalm av). Dro noen dager etter avsluttet kur til Harstad for å delta i en konfirmasjon den 9. mai, og følte meg litt bedre i formen. To dager før jeg reiste hjem til Oslo, begynte jeg å få vondt i brystet igjen, og hosten forverret seg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Personlig tror jeg at selve lungebetennelsen er borte nå. Jeg har hørt rykter om at man kan føle seg syk leeenge etter en lungebetennelse, så det er vel tilfellet her, og jeg kan ikke gjøre annet enn å smøre meg med tålmodighet og å ta det med ro. Med andre ord har jeg ikke følt meg i god form på over en måned. Så ja, dritt lei. Heldigvis får jeg oppfølging på sykehus, og skal på mandag ta nye røntgenbilder av lungene. Uka etter skal jeg til lungeoverlege for å teste lungefunksjonen og for å få svar på røntgenbildene osv.

I Harstad var jeg som sagt i konfirmasjonen til mitt flotte søskenbarn, og dette bildet tok lillesøsteren min av meg. Kjolen jeg egentlig hadde planlagt å bruke var for liten, som de fleste andre klærne mine.. Jeg må vel bare innse at jeg nå bruker en klesstørrelse større, og må i framtiden handle deretter! Derfor ble det rett og slett denne svarte kjolen i stedet for. Dette var forresten første gang jeg sminket meg på over en måned! Det tror jeg faktisk er personlig rekord, og det var virkelig savnet.

Det står ikke helt bra til med psyken heller, og det er rett og slett mye kaos og krøll i hodet mitt. Jeg har vært nødt til å ta en vanskelig avgjørelse som hjemsøker meg litt om dagene. Det omhandler et jobbtilbud jeg var nødt til å takke nei til, og det gjør vondt altså. Mye vondere enn jeg så for meg at det skulle gjøre! Kanskje er det fordi jeg var nødt til å innse at jeg ikke er klar akkurat nå, og jeg har så utallige mange andre utfordringer å deale med aller først. Jeg er skikkelig skuffet over meg selv, men jeg vet også at jeg hadde vært enda mer skuffet om det skulle gå galt i jobben. Det er kanskje grenser for hva jeg bør og ikke bør dele på bloggen med tanke på karrieren min, og tro meg, den tenker jeg på og bekymrer meg mye for. Jeg vil jo så inderlig få det til.

Så, det er ikke så lett for meg nå om dagene. Hverken den ene eller andre veien, men jeg har troa på at det ordner seg til slutt. Jeg må bare være tålmodig, og ikke minst utfordre meg selv litt etter litt. Som jeg har lært i terapien: det kan gjøre vondt verre å ta for store skritt mot utfordringen(e), men små steg framover er tingen.