Syk i hodet, eller hormoner?

 

Den siste tiden har jeg hatt heftige humørsvingninger, der jeg en dag føler meg nedenfor, er heavy deprimert og aller mest ønsker å forsvinne, men dagen etter kan alt være helt fint igjen, og tankesettet mitt er HELT endret fra dagen før. Jeg har vært stressa, umotivert, sinna, hatt et høyt dødsønske, følt på håpløshet og bekymret meg på en og samme dag, men plutselig snur det bare. Dette var nemlig tilfellet i går. Jeg følte meg helt OK på starten av dagen, og hadde det fint da jeg møtte ei venninne fra klassen for å diskutere en filmoppgave til eksamen. Da kvelden kom, kjente jeg at jeg følte meg skikkelig dritt og håpløs, og at jeg ikke fikk til noe som helst (uten å engang ha prøvd på noe??).

Da jeg våknet i dag skjedde nøyaktig det samme, da følte jeg meg helt fin. Det er bare sånn at tankesettet og hele energien endrer seg fra 0 til 100 på null komma niks. Jeg begynner å mistenke at jeg faktisk begynner å bli mentalt sprekksjuk, eller om det kanskje kan være spiralen som er den store stygge ulven. Det slo meg plutselig at tilskudd av hormoner kan gå utover det mentale akkurat som det kan gå utover det fysiske. Jeg vet ikke helt om jeg bør forsøke å ha spiralen lengre for å se om det bedrer seg, eller om jeg bare bør få den ut? Hadde jeg ikke hatt endometriose så hadde den lille djevelen vært ute for lengst!

 

 

Så ja, jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med hele situasjonen. Jeg skal iallefall rådføre meg med terapeuten og eventuelt legen min før jeg bestemmer meg!

Over til noe annet: jeg holder på med dokumentar-fotoserien min, og den skal handle om endometriose! Da særlig Endometrioseforeningen som jeg er medlem i. Neste fredag skal det være et tog i sentrum i forbindelse med kvinnedagen, og da skal foreningen delta. I forbindelse med dette har jeg i dag fulgt ei som er likemann i foreningen med kameraet i noen ærender til dette toget som skal foregå i neste uke. Det er en spennende og ikke minst utfordrende oppgave, men heldigvis er denne dama utrolig snill og trygg å være rundt! Dette er jo noe jeg aldri har gjort før, så det er fint at jeg får gode erfaringer fra første stund.

 

 

6 kommentarer
    1. Det høres ut som bipolar? jeg har det og det fikk følelsen av at du nesten hadde beskrevet meg… det tapper mye krefter å ha et slikt humør man ikke har helt kontroll over. Så gøy, gleder meg til å se foto serien din om du tenker å dele den med oss:)

      1. Jeg er borderline, hihi. Har bare ikke reagert så kraftig før, er derfor jeg mistenker hormoner 🙁 Noe jeg nesten håper at det er da!
        Jeg kan nok dele noen av bildene jeg tar, men ikke alle grunnet personvern, dessverre! Gleder meg til å dele de jeg kan iallefall 😀

    2. Hei! 🙂 Fader ass… det er virkelig noe piss å være kvinne innimellom ass!!! Arrrrg! Jeg også sliter med dette! Har brukt p-piller i flere år! Jeg bestemte meg denne uken for å slutte med de, for å se om det blir bedre! Får heller leve med menssmerter OG eggløsninsgssmerter da! Huff… Lykke til!

      1. Den problemstillingen kjenner jeg meg veldig godt igjen i! Om jeg fjerner spiralen risikerer jeg å få tilbake menstruasjonssmerter som er så ille at jeg ikke kan beskrive det engang 🙁 Det skal virkelig ikke være lett altså!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg