Ukas opptur: Hmm.. Det har ikke skjedd noe “stort” denne uken. Men jeg kan vel liste opp det som har vært positivt likevel! Jeg fikk A i faget Forbrukersosiologi, jeg har vært masse sammen med familien mens jeg var i Harstad, og jeg har fått stipend. Det har vært oppturene med denne uka. OG det har jo vært nyttårsaften! Herregud, tenk at dette var denne uka her?? Det føles ut som at det er lenge siden.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Beklager, men i dette innlegget blir det dessverre kun Snapchat- og mobilbilder. Nyttårsforsettet om å bruke kameraet mer ser ikke lovende ut foreløpig, he he..

Ukas nedtur: Selv om jeg har det litt bedre nå, var uten tvil nedturen med denne uka å dra hjem til Oslo etter å ha vært tre uker i Harstad. Det føles så mer utrygt å være i storbyen, mens i lille Harstad har jeg masse familie, venner og er kjent og oppvokst i byen.

Utrolig fin utsikt fra flyet til Oslo!

Ukas cravings: SALAT! Altså ikke kun isbergsalat liksom, haha. I går ble ønsket mitt innvilget etter en juleferie med masse usunn mat, godteri og fettrike retter. I salaten hadde jeg isbergsalat, agurk, paprika, mais, løk, fetaost, grønn pesto og fussili. Det var sååå godt!! Salat trenger absolutt ikke å være kjedelig. Den er ikke nødvendigvis supersunn med tanke på fetaost, pesto og pasta, men det er et litt lettere måltid enn de jeg ble vant med i julen!

For ikke å glemme at jeg hadde hvitløksbaguetter ved siden av..

Ukas sang: Ry X – Berlin.

Ukas innkjøp: Flybilletter til Harstad i februar (💕), putetrekk og såpefat fra H&M Home, og mat.

Dette ble den siste uken med fri på leeenge! Selv om jeg kun har skole fredag i neste uke, har jeg gruppeterapi, legetime, individuell terapi og ei vaksine som skal settes. Jeg har ikke vært i godt humør de siste dagene, og jeg distanserer meg selv med å konsentrere meg om andre ting som å se på serie, høre på musikk, tenke på andre ting osv. Egentlig tror jeg ikke det er rett måte å deale med det på, men jeg er kanskje litt redd for å la de fæle tankene slippe fram. Da begynner jeg bare å gråte, og det hater jeg. Jeg har vel ikke noe annet valg enn å gjøre det, men jeg gruer meg!