Ukas høydepunkt:

Dessverre klarer jeg ikke helt å finne et høydepunkt med denne uka. Det er utrolig kjipt å ikke ha evne til å tenke helt positivt for tiden! Ikke at det har skjedd noe spesielt denne uken heller da. Kanskje det nærmeste jeg kommer et høydepunkt er at jeg har startet med eksamensoppgaven som går ut på å levere en dokumentarisk fotoserie, der jeg allerede er i gang med fotograferingen. Det er noe jeg føler går bra, og jeg har i det minste tro på at resultatet blir like bra som jeg håper!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Et av bildene som ble tatt. Det er uredigert, så beklager de veldig varme tonene. Dette er forresten et spekulum! Et verktøy som blir brukt i gynekologiske undersøkelser. Det passer fint til temaet som er endometriose.

Ukas opptur: 

Jeg har blitt bedt om å komme på intervju i neste uke i forbindelse med et potensielt internship! Altså en praksisplass utenom skolen. Jeg tør jo ikke å håpe på noe, men det hadde vært kult å ha noe å gjøre ettersom jeg praktisk talt har sommerferie fra 12. april og utover! Selv om det er ulønnet, er det veldig bra for CVen og at jeg kan få praktisk erfaring som er gull verdt, noe som igjen fungerer som et springbrett videre i karrierelivet mitt. Jeg kan jo tenke på stipendet som inntekta, hehe..

Ukas nedtur: 

De heftige humørsvingningene der jeg til store tider har følt meg deprimert, og det har vært alt annet enn lett. Jeg setter i det minste pris på at jeg opplever noen oppturer her og der, selv om det føles jævlig kjipt når nedturene kommer ut av det blå!

Ukas sang:

Flux av Ellie Gouldling. Den er så fiiin!

Så ja, det var den uka! Den neste uka består av skole, terapi, intervjuet, fotografering til oppgaven (blant annet i toget på kvinnedagen), og that’s it. Det er mange ting som skjer, men det er litt godt å ha noe å gjøre. Det verste er jo å bli sittende mye inne i sine egne tanker når man har det litt ekstra kjipt. Jeg er veldig takknemlig for at jeg klarer å registrere hva jeg føler og tenker, og innser at jeg ikke nødvendigvis må gjøre det jeg føler for; nemlig å isolere meg.