Nå forsøker jeg å slutte å røyke. Det er nok veldig få av dere som i det hele tatt er klar over at jeg røyker, men nå vet dere i det minste at jeg prøver å slutte med uvanen! Slutteprosessen er overhodet ikke lett. Mye av tankene mine om dagen går derfor til denne røykeslutten, for jeg føler nesten en sorg over det. Jeg har de siste dagene prøvd å trappe veldig mye ned på antallet sigaretter daglig, og i går klokken 23:30 tok jeg min første og siste røyk for dagen. Det var da 25 timer siden jeg hadde røykt en sigarett sist. Da jeg kom inn i leiligheten, ga jeg Mathias tillatelse til å knekke de gjenstående sigarettene i pakken og kaste dem. Tenk at jeg hadde vært 25 timer uten røyk, også gav jeg bare etter?! Haha, jeg ble så skuffet og sint på meg selv at jeg lett kvittet meg med resten av sigarettene. Jeg angrer så klart skikkelig nå, og ville gjort alt for et eneste trekk.
Jaja, jeg må bare holde meg sterk! Jeg får skikkelig ofte de farlige “abstinens-tankene” som for eksempel “jeg trenger jo ikke egentlig å slutte“, “jeg kan jo bare trappe ned istedet for å slutte helt” eller “røyk er ikke sååå farlig” OG den verste av dem alle: “røyk er livsstilen min, jeg kan jo ikke bare slutte, jeg elsker å røyke“. Haha, dette er altså IKKE lett! Når disse tankene kverner i hodet halve døgnet, er det en kamp å ikke gi etter og gå ned til Joker for å kjøpe en ny pakke sigaretter og bare begynne å røyke igjen.
Jeg tenker på røyk døgnet rundt, er ikke det ganske sykt? Til og med er jeg ofte på gråten fordi jeg føler at jeg mister noe kjært. Folkens, ALDRI velg å begynne å røyke eller snuse, jeg lover dere at det er grusomt og fælt å slutte. Jeg tror det verste av alt er at jeg brukte røyken som en venn, støtte og pause når jeg trengte det. Med tanke på den psykiske helsa mi, svinger følelsene skikkelig mye, og derfor tok jeg meg en røyk hver gang jeg trengte litt pusterom, som hendte ganske ofte. Jeg føler nå at pausene jeg tar ikke er “ekte pauser” uten røyken.
Ellers da? Jeg har det vel som jeg alltid har det. Humøret går opp og ned, jeg føler meg ofte distansert og “ute av meg selv”. Jeg holder fortsatt på å bli utredet på Ullevål, og etter neste ukes time blir det avklart om terapien er den rette for meg. Jeg kjenner også at jeg trenger en liten pause fra skolen og alt arbeidet med, jeg orker bare ikke mer akkurat nå. Heldigvis har vi neste uke fri, også kommer jo bestevenninna mi fra Harstad hit imorgen! Vi har planlagt at det blir kinesisk takeaway til middag, og jeg gleder meg skikkelig.
Jeg har forresten brukt skikkelig lang tid på å publisere dette innlegget “sånn i tilfelle” jeg skulle ha begynt å røyke igjen i nærmeste framtid, haha… Jeg skal i det minste prøve å la være! De gangene jeg craver sigaretter aller mest er når jeg er skuffet over meg selv, sint, frustrert over noe som er vanskelig eller er lei meg. Jeg har ikke bestandig like god kontroll når jeg føler sinne, så det blir spennende å se fremover! Foreløpig har jeg bare blitt skikkelig sint en gang i dag, og da “rømte” jeg inn på badet for å gråte litt, men ikke noe mer enn det, haha.
Uff, røyke/snus slutt e det verste 🙁 Æ synes tho at de første dagan går ganske lett, og etter et par daga bynne æ å bli sykt umotivert og “lei” av å bry mæ.
Du får ha masse lykke til, med både røykeslutt og utredning <3
Jeg sluttet på dagen etter å ha røyket i 40 år, og det var aldeles ikke vanskelig. Man må bare VILLE slutte , fullt og helt, ikke sånn halvveis motvillig. Nå har jeg vært røykfri i noen år.
En bekjent døde nylig av hissig type lungekreft pga røyking, og vedkommende var flere år yngre enn meg. Det tok bare noen måneder fra diagnosen var på plass til vedkommende døde. Der fikk du en god grunn til å glemme røyken. Puss tennene når røyketrangen kommer. Man får mindre lyst på røyk når munnen er ren. Et annet trick er å legge bort røykepengene du sparer. Inn på egen konto med dem, så skal du se hvor rik du blir 🙂
Lisabeth: Åååh, da håpe æ ikke det skjer meg mæ også, hahaha 🙁 Thank you <3
Anonym: Så bra at du klarte det lett! Dessverre er det ikke andre som klarer det like lett som deg, og jeg er en av dem. Veldig trist at en bekjent av deg døde av lungekreft, men jeg må dessverre si at det ikke er nok motivasjonsgrunnlag for meg. Husk at jeg bare er 20 år gammel, og du åpenbart er noen år eldre enn meg. Slike situasjoner virker for meg fjernt med tanke på at A) jeg som mange andre ungdommer tenker at “det er lenge til jeg skal dø” og B) ingen i mine nære relasjoner har fått slike plager av røyk.
Likevel fint å høre at du har klart å slutte, og takk for tipsene 🙂 Jeg skal prøve dem!
Lykke til!