Det er alt jeg har å si akkurat nå. I oktober eller starten av november (husker ikke) skjedde det noe veldig skremmende da jeg midt på natta kjørte på en landevei på vei hjem. Den lille “historien” kan dere lese HER. Da hadde nemlig viftereima løsnet, og borte var den. Det ble derfor ikke tilført noe strøm og alt syntes jeg var veldig skremmende. Idag skjedde det samme!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Gleder meg til å selge den…
 

Etter forrige gang det skjedde har jeg fått ny viftereim. I dag skulle jeg kjøre hjem fra Mathias, både fordi jeg måtte hente mobillader ettersom mobilen min var helt tom for strøm, og jeg skulle innom videregående for å hente ei bok noen har lånt hos meg. Varsellampa til batteriet og noen andre greier lyste med en gang jeg begynte å kjøre. Jeg tenkte “faaaaeeeeeeen”, skrudde av alle lysene og prøvde å bruke minst mulig strøm. Da jeg kom meg ned noen bakker begynte det å bli ordentlig ille, og jeg kjente at rattet begynte å låse seg. Så da prøvde jeg mitt beste på å svinge inn til et gangfelt, sprang opp alle bakkene til der Mathias bor, lånte telefonen og ringte etter hjelp.

Jeg sprang ned til bilen igjen med ei brødskive i hånda (jeg hadde ikke spist noe som helst), og så da en gul lapp hengende på den ene vindusviskeren. Bot på 900 kroner!!!!!! Hurra!!!!! Jeg er helt blakk!!!!! Jeg har prøvd å sende inn klageskjema, men jeg hadde tross alt ikke på nødblinken i og med at jeg ville spare mest mulig strøm, og varseltrekanten tenkte jeg ikke engang på fordi jeg stressa så mye. 

Not anymore!
 

Anyway, det endte med at bilen ble slepet hjem til meg. Nå står den på lading, men viftereima er ifølge bestefar veldig sotete (ikke et bra tegn) og slapp. Jeg selv aner ikke noen ting om biler i det hele tatt, så jeg hadde ikke så mye å se etter nedi virvaret av ledninger og motorer. Det positive er at jeg endelig fylte opp spylevæske! Jeg kom på at jeg hadde liggende en full pakke med spylevæske i bilen, og når panstret først var åpent så var det jo bare å kjøre på. 

Jeg la også merke til at de to fremste dekkene på bilen nesten er helt fri for luft, nemlig fordi de lekker, HURRA IGJEN!!!! Da jeg gikk til Mathias igjen tenkte jeg akkurat dette her: “Fuck livet mitt, nå må jeg bli innlagt på psykiatrisk for dette gidder jeg ikke mer! Jeg kommer til å ta livet mitt snart, jeg stresser meg ihjel! Hvordan skal jeg betale denne boten? Hvordan skal jeg betale bomregningen i slutten av måneden? Synsamregninga? Bensin? Hvis jeg faktisk har magesår så blir det bare tusen ganger verre nå. Jeg skal selge bilen NÅ!” Jeg har roet meg litt mer nå da, men jeg har likevel lyst til å slå ihjel bilen neste gang jeg ser den. 

Jeg har ikke en bra dag.