I går kommenterte Mathias at håret mitt har blitt så langt, og spurte om han skulle ta bilde for meg. Det sa jeg så klart ja til, og ble nesten litt overrasket selv! Håret vokser og vokser, til tross for at jeg jevnlig farger etterveksten, og av og til lengdene også.
Nå når det meg faktisk helt ned til magen! Det var egentlig det som var målet, men jeg vil så klart ha det enda litt lengre før jeg sier meg fornøyd. Jeg er så glad jeg ikke har gitt etter de gangene det har fristet å klippe meg nakkekort igjen!
Nå har jeg rødt, langt hår, noe jeg alltid har ønsket meg! Det forblir nok slik en stund. Helt til jeg ikke gidder å farge det mer da, haha.. Jeg skal iallefall ha det rødt i jula, for jeg har nemlig kjøpt en grønn velourkjole jeg har store planer om å bruke! Det gleder jeg meg til. Jeg syntes rødt og grønt passer så fint sammen, og jeg kommer til å føle meg som en havfrue, DET er goals!
Hvis det er av interesse, kan jeg senere skrive et innlegg om hvordan jeg steller med håret mitt, og hva jeg (mest sannsynlig) har gjort for at det har vokst så mye den siste tiden!
Jeg koser meg masse nå mens lillesøster og mamma er her i Oslo. Vi har spist god mat, shoppet og fartet litt rundt. I dag gikk vi gjennom den botaniske hage, og det var utrolig vakkert! Høstsola er perfekt, og det ble skikkelig fin stemning i parken. Vi har også spist quesadillas på Mucho Mas i dag, det er så godt!
Det er trist at de drar igjen nesten like snart som de kom hit, men hittil har vi koset oss masse, og det skal vi fortsette å gjøre fram til søndag kveld! I morgen skal vi til Majorstuen for å gå i gatene og se i butikker og sånt, også skal vi selvfølgelig innom Diamond Indian Cuisine som er min favorittrestaurant her i Oslo ♥ Blogges senere!
♥ Jeg snakket for første gang om noe personlig i gruppeterapien, det var ekstremt skummelt. Men jeg klarte det likevel, og det er et steg i riktig retning! Selv om pulsen var skyhøy, hendene var klamme, og jeg både var svimmel og fikk “tunnel vision”, så føler jeg ikke selv at jeg sa noe veldig galt eller gjorde noe feil. Det er en god følelse! Jeg hadde skikkelig adrenalinkick og hjertebank opptil en time etter, så det sier vel litt om den sosiale angsten. Dette var det femte møtet, så det tok sin tid før jeg turte å si noe i gruppa! Det er nå syv møter igjen, så er den gruppa ferdig. Shit, så fort det går! Jeg føler ihvertfall at terapien hjelper meg mye bedre enn å “bare gå til psykolog” slik jeg gjorde før.
♥ I faget Produkt- og prisstrategi har vi nå fått utlevert en hjemmeeksamen jeg syntes er ganske interessant. Den handler om å komme opp med et juleprodukt/en juleversjon av Smørbukk. Jeg har idèmyldret for meg selv, fått skikkelig julestemning og vært on fire med ideene! Gleder meg til å møte eksamensgruppa i morgen for å komme i gang, selv om vi kun har to knappe uker på å få veldig mye arbeid unnagjort.
♥ Jeg og M har vært på trening. Det kjipe er at jeg strakk lårmuskelen skikkelig og nå har ganske vondt, men det positive er vel at jeg fikk litt trening iallefall! Jeg må huske å ikke pushe meg selv for hardt under oppvarmingsøvelsene fra nå av, det er som regel da slikt skjer med meg..
♥ Om bare en liten stund skal jeg ta bussen ned til Oslo S for å møte mamma og lillesøster. De skal være i Oslo fram til søndag, og jeg gleder meg sååå mye!
Jeg håper dere alle også har hatt en bra dag, og får en fin kveld videre! Jeg for min del skal kose meg kjempemasse. Først ta i mot fammen på sentralstasjonen, og deretter skal vi spise pizza fra Dominos til kvelds, perfekt!
Visste du at 1 av 10 kvinner lider av endometriose? Jeg er som dere vet en av dem. Det er høyst sannsynlig at du kjenner noen som lider av sykdommen, derfor trenger tabuet å brytes. Leger og andre fagfolk trenger absolutt mer kunnskap om sykdommen! Det hender svært ofte at endometriose-pasienter vet mer om sykdommen enn fagpersonell gjør, og det bør gjøres noe med. Derfor meldte jeg meg inn i Endometrioseforeningen for en stund siden. Like etterpå fikk jeg to magasiner og brosjyrer med informasjon i postkassa. Det koster 200 kroner for meg å være medlem hvert år, men det er absolutt verdt det når jeg er en av de det gjelder.
Jeg kopierer rett og slett bare fra den ene brosjyren jeg fikk i postkassa, for jeg syntes det er veldig viktig:
“Virker ikke vanlige smertestillende? Må du bli hjemme fra skolen eller jobben? Er det vanskelig å delta på aktiviteter under mens? Da kan det være endometriose. Symptomer på endometriose kan være: smerter i underlivet før og under mens, og/eller ved eggløsning, kraftige/uregelmessige blødninger, kraftige menstruasjonssmerter, vondt når du bruker tampong, vondt når du går på toalettet (spesielt ved mens), forstoppelse og/eller diarè, vondt under sex, lite energi, tretthet eller utmattelse, korsryggsmerter, kvalme, lav feber og infertilitet.”
NB! Det er ikke dermed sagt at alle med endometriose opplever alle disse symptomene, og dersom du opplever noen av disse symptomene betyr det ikke nødvendigvis at det er endometriose som ligger bak. Det er derfor utrolig viktig å bli ordentlig utredet!
Besøk nettsiden deres HER for å lese mer om endometriose. Ingen skal behøve å gå rundt med slike plagsomme symptomer uten å bli tatt seriøst, eller oppleve at symptomene blir feid under matta fordi “det bare er sånn det er å ha mensen/være kvinne”. Nei, det er ikke nødvendigvis normalt å ha så sterke menstruasjonssmerter at det ikke gir effekt med smertestillende midler! Om du selv mistenker at du har endometriose, vær så snill å stå på ditt for å få tilstrekkelig profesjonell hjelp. Dersom symptomene påvirker livskvaliteten din, er det særdeles viktig å få hjelp og utredning! Foreløpig er det ikke bevist at endometriose er farlig, men det kan derimot være ekstremt plagsomt og vondt. Jeg har så mange eksempler på hvordan sykdommen har svekket livskvaliteten til både meg selv og andre som lider av den, men jeg skal spare dere for de historiene for nå!
Budskapet mitt er: kom deg til lege eller gynekolog om du opplever betydelige plager som kan knyttes til endometriose. De fleste som har endometriose opplever å ikke bli diagnosert før flere år etter de har blitt plaget med symptomer. Det tok et par år før jeg ble ordentlig plaget til jeg ble operert og fikk diagnosen. Nå har det blitt verre gjennom årene, og jeg venter nå i spenning på ny time hos gynekolog om et par uker. Personlig tror jeg at ny operasjon er løsningen, selv om det er det mest tungvinte. Jeg er i alle fall lei, og noe må gjøres!
